Missions – en ny retning for samfunnsfloker

De to mest komplekse 2020-prosjektene i Stimulab skal arbeide Missions-orientert. Disse inngår også som livshendelser fra Regjeringen og KS sin Digitaliseringsstrategi.

Stimulab foreslo mission og innovasjonsporteføljer som relevante grep for to av Stimulab-oppdragene i 2020. Det gjelder de to livshendelsene Starte og drive en frivillig organisasjon og Alvorlig sykt barn.

Dette er to av totalt sju utpekte livshendelse-satsinger i Digitaliseringsstrategien til Regjeringen og KS, som er av høy kompleksitet og omfang og forutsetter tverrsektorielt samarbeid for å lykkes.

Status for arbeidet

I desember 2020 valgte de to livshendelsene sine leverandører, som de skal jobbe med i partnerskap gjennom Stimulab-oppdragene. I januar 2020 gikk startskuddet for samarbeidet.

Les mer på nettsidene til livshendelsene:

Hva betyr Missions?

Missions kan defineres slik:

Kjernen i en mission-tilnærming er å velge ut en samfunnsutfordring som mange sektorer må samarbeide om å få løst.

En mission er ikke et enkelt prosjekt, men en portefølje av tiltak som kan oppmuntre til flere løsninger.

Kort oppsummert går Missions ut på å identifisere store samfunnsutfordringer, som kan true velferd, demokrati, miljø eller fred, og etablere målrettede satsinger som aktiverer et system med aktører på tvers av ulike sektorer.

Direkte oversatt blir Missions på norsk oppdrag. I Norge tas det blant annet til orde for å oversette det til målrettede samfunnsoppdrag (fpol.no) eller satsinger.

Missions-orientert innovasjon stammer fra den kjente økonomen Mariana Mazzucato, og utgjør kjernen i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, samt i våre naboland Sverige og Finland sin innovasjonspolitikk.

Mazzucato framhever at systemet med aktører rundt et mission må aktiveres og jobbe for å løse utfordringen gjennom en tverrgående innovasjonsportefølje støttet opp av prosjekter, som gjennom innovasjon og eksperimentering finner en måte og organisering for å dra i samme retning. Det kan illustreres slik – i følgende punkter:

Illustrasjon av hvordan missions-tilnærmingen kan se ut, gjennom en oppdeling illustrert i en diamantform basert på missions på toppen, deretter innovasjonsportefølje - prosjekter samt innovasjon og eksperimentering.
StimuLab - Digdir og DogA
  • Missions introduserer en inspirerende og målrettet innsats for å løse store samfunnsutfordringer
  • Innovasjonsaktivitetene/prosjektene beskrives i en innovasjonsportefølje
  • Prosjekter drives av ulike aktører på tvers av sektorene og bidrar inn mot samme mission
  • Innovasjon og eksperimentering som involverer akademia, privat og offentlig sektor, sivilsamfunn/frivillig sektor bidrar til å akselerere mulighetsrommet, støtter opp og gir drivkraft til utviklingen

Hvorfor Missions for livshendelsene?

En missions-tilnærming er ikke noe som fungerer til alt, eller bør brukes til alt. Men det er særlig relevant for å:

  1. møte store samfunnsutfordringer, slik som livshendelsene
  2. utvikle metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling
  3. ta et skritt i retning en tredje generasjons innovasjonspolitikk

1. En måte å møte store samfunnsutfordringer på

Det er utfordrende å utvikle tjenester på tvers av sektorer og virksomheter. Det gjør at arbeid med livshendelsene og liknende store samfunnsutfordringer er utfordrende, og det må forventes betydelig nybrottsarbeid for å lykkes.

Livshendelsene representerer en større systemendring, som strekker seg ut over enkeltprosjekter og tiltak. Her vil det være nødvendig med en kombinasjon av ulike prosjekter, sammen med innsats knyttet til lov- og regelverksendringer, nye strukturer for samstyring og finansiering, og så videre. Det vil altså være nødvendig med et mer helhetlig porteføljeperspektiv for å løse ambisjonene knyttet til en livshendelse, enn når vi snakker om en konkret sammenhengende tjeneste som kan løses gjennom ett prosjekt.

Missions kan bidra til å styre innsats og innovasjon på flokete og kritiske problemer, og det kan bidra til å samle ulike aktører til å samarbeide på tvers av sektorer.

2. Det trengs metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling

Mangelen på metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling er noe av grunnen til at det nå er behov for å tenke nytt om ekstra flokete samfunnsutfordringer, som for eksempel livshendelsene representerer. Dette understrekes også i Digitaliseringsstrategien til Regjeringen og KS, hvor det framheves at «Det er særlig mangel på metoder for å organisere og styre prosjekter som innebærer forpliktende samhandling mellom statlige virksomheter innen ulike fagsektorer og på tvers av statlig og kommunal sektor».

3. Et skritt i retning en tredje generasjons innovasjonspolitikk

De nordiske landenes strategier for innovasjon i offentlig sektor er ulike. En analyse gjennomført av NIFU og Rambøll (offentliginnovasjon.no) viser at Norge har en tilsynelatende smalere og mer prosjektorientert inngang til innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. Sammenligner vi med våre naboland Sverige og Finland, beveger disse seg i større grad i retning en «tredje generasjons innovasjonspolitikk» – som er mer tverrsektoriell, og i mission-modus i møte med samfunnsutfordringer.

Missions-orientering representerer en måte å jobbe mer tverrsektorielt og målrettet på, i retning systemtransformasjon.

Kontakt

Ellen Strålberg

Fagdirektør, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: +47 97 67 97 68