Erfaringer fra 2020

2020 ble et historisk turbulent år for mange. Den ekstraordinære situasjon krevde skarpe prioriteringer og betydelig innsats av mange for å tilrettelegge enkelttjenester som skulle ta oss gjennom pandemien.

Innhold

    Hva er tilstanden ute i virksomhetene

    DESI-undersøkelsen og EU Benchmark viser at Norge gjør det godt på digitalisering i samfunnet og av offentlige tjenester, sammenliknet med andre land i Europa. Samtidig viser EUs Open Data Maturity Report 2020 at vi har en vei å gå når det gjelder deling og gjenbruk av åpne data.

    Undersøkelsen IT i praksis 2020 gir et innblikk i hvordan offentlige virksomheter følger opp strategiens mål og innsatsområder. På et overordnet nivå viser undersøkelsen at de offentlige virksomhetene er litt over middels digitalt modne. 45 prosent av virksomhetene svarer at enkelte av virksomhetsprosessene i noen grad er digitalisert, men at virksomheten i stor grad er avhengig av manuelle operasjoner. Når det gjelder brukerinnsikt og -involvering, svarer kun 15 prosent at dette er styrende for digitale strategier og prioriteringer. På området digital sikkerhet opplever virksomhetene at de har gode rutiner og retningslinjer. Virksomhetene rangerer seg selv lavest på området deling av data. Mer sammenhengende tjenester for brukerne er et viktig mål i strategien. Dette vil fordre en annen kultur og forståelse av hvordan vi kan dele data på tvers.

    Det er igangsatt aktivitet på de fleste innsatsområdene

    I 2020 falt flere viktige rammebetingelser på plass. Det strategiske samarbeidet med KS ble ytterligere styrket gjennom å tydeliggjøre digitalisering i konsultasjonsordningen, og Skate har fått et nytt mandat, som kobler deres rolle tydeligere til regjeringens digitaliseringsstrategi. Det var høy aktivitet i arbeidet med de sju prioriterte livshendelsene. Tidlig i 2020 ble også regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens lansert. Ressurssenteret for deling av data ble opprettet, og i januar 2021 åpnet StartOff.

    Det eneste innsatsområdet hvor det ikke er igangsatt aktivitet er Økt digital kompetanse i offentlig sektor. Det pågår likevel mange understøttende tiltak som vil bli viktige for det videre arbeidet med dette innsatsområdet.

    Utfordringer og suksesskriterier for årene som kommer

    Programkontoret har fått statusoppdateringer og vært i dialog med initiativene i handlingsplanen gjennom hele året. Her presenterer vi noen av deres innspill og syn på hva som er de viktigste utfordringene og suksesskriteriene for å lykkes i digitaliseringsarbeidet.

    Å sette brukeren i sentrum er utfordrende

    Dette er ikke nytt, men er særlig utfordrende når flere virksomheter er involvert på tvers av sektorer. Metoder som setter brukeren i sentrum krever at virksomhetene har en åpen og eksperimenterende tilnærming. Dette kan oppleves kaotisk og risikabelt. Virksomhetene må tåle risiko og akseptere at ting kan feile. Arbeidsformen er ny for de fleste. Små leveranser underveis reduserer risiko.

    I IT i praksis 2020 sier kun 15 prosent at brukerbehov er styrende for strategier og prioriteringer, og 50 prosent at det mangler gode rutiner for innsamling av brukerinnsikt.

    Behov for at virksomheter blir kjent med og benytter de virkemidlene som lanseres gjennom strategien

    Flere felles virkemidler lanseres gjennom strategi og handlingsplan, som nye fellesløsninger, ressurssenteret for deling av data, nasjonal verktøykasse for deling av data og StartOff. Det kan være utfordrende å tilpasse disse virkemidlene til virksomheter som har ulik modenhet, utgangspunkt og sektor.

    God brukerinvolvering, kommunikasjon og involverende forankringsprosesser i utformingen av løsningene både i stat, kommune og privat sektor er viktig for å nå alle behov.

    Alle må ville det samme, sammen og samtidig.

    Tverrgående samarbeid er en forutsetning for å lykkes med digitaliseringsarbeidet

    Et tillitsfullt tverrgående samarbeid, både vertikalt og horisontalt, fremheves som viktig for å lykkes. Samarbeid handler om å gi fra seg makt, bruke mulighetsrommet og i fellesskap finne løsninger. Videre er det en utfordring at det i stor grad mangler metodikk for samarbeid og tverrgående tjenesteutvikling.

    Spesielt viktig, og til tider utfordrende, er samarbeid knyttet til realisering av livshendelsene. Enkelte av virksomhetene ønsker å teste ut om en såkalt mission-tilnærming vil bidra til at vi lykkes bedre med samarbeid på tvers.

    Over 50 prosent mener at samarbeidet mellom stat og kommune har blitt bedre de siste årene. Kun 33 prosent samarbeider med privat sektor.

    IT i praksis – om samarbeid

    Tydelig engasjement og eierskap

    En viktig forutsetning for å lykkes er tydelig engasjement og eierskap i departementene. Samarbeid på tvers av direktoratene er ikke tilstrekkelig. Flere peker på at samarbeidet må starte på toppen, og virksomhetene må få felles oppdrag.

    Flere peker på at toppledere ikke måles på tverrgående samarbeid.

    I IT i praksis 2020 fremgår det at 30 prosent av virksomhetene får signaler fra departementet om behovet for sammenhengende tjenester, men kun 13 prosent rapporterer at temaet tas opp i styringsdialogen.

    Bedre finansieringsmodeller

    Finansiering for å realisere ambisjoner som strekker seg over flere år, er en utfordring. Spesielt gjelder dette for tjenester som utvikles i samarbeid med andre. Det er behov for å jobbe med finansieringsmodeller som bedre ivaretar kontinuerlig tjenesteutvikling. Dette krever en annen form for finansiering enn tradisjonell prosjektfinansiering.

    Erfaringsrapport som kan lastes ned

    I Digitaliseringsdirektoratet er det opprettet et programkontor som koordinerer arbeidet med å følge opp handlingsplanen. I 2020 utarbeidet programkontoret en erfaringsrapport. Temasiden erfaringer og anbefalinger er basert på denne rapporten. Hele rapporten kan lastes ned i PDF og PPT her.