Bærekraft, internasjonalt samarbeid og innovasjon

Vi har store utfordringer fremover. Norge ligger etter på realisering av bærekraftsmålene. Vi trenger internasjonalt samarbeid og en betydelig grad av innovasjon.

På denne siden

    Nasjonal handlingsplan for å nå FN-målene

    Person holder FNs bærekraftsmål

    Våren 2020 besluttet regjeringen å lage en nasjonal handlingsplan for hvordan Norge skal nå målene. Planen vil bli lagt fram som en stortingsmelding våren 2021. Det ble samtidig bestemt at alle strategier, handlingsplaner, stortingsmeldinger og proposisjoner fra regjeringen skal omtale effekt på bærekraftsmålene. I 2021 har alle statlige virksomheter fått en fellesføring der virksomhetene blant annet skal beskrive hvilke bærekraftsmål de har bidratt til.

    FNs bærekraftsmål

    Nye Asker kommune har brukt FNs bærekraftsmål som inspirasjon i arbeidet med kommunereformen.

    Trondheim kommune ønsker å bruke data til å vise klimaeffekten av innbyggernes aktiviteter og gi tips om hvordan de kan redusere eget karbonavtrykk.

    Flere fylkeskommuner og store mobilitets- og kollektivselskap tester selvkjørende busser og «hent meg»-konsepter. Med data og kunstig intelligens skreddersyr de løsninger for innbyggernes behov og for å redusere utslipp, kostnader, ulykker, trengsel og køer.

    Anskaffelser er et viktig verktøy

    Den kommende handlingsplanen for grønne anskaffelser vil sette fokus på lav- og nullutslippsløsninger og sirkulærøkonomi. Videre skal digitale anskaffelsesprosesser forbedre målingen av innkjøp og miljøeffekter.

    StartOff-satsingen skal gjøre det enklere og tryggere for offentlige oppdragsgivere å inngå samarbeid med små oppstartselskaper. Satsingen er et initiativ i handlingsplanen for regjeringens digitaliseringsstrategi og er særlig rettet mot grønne oppstartselskap og miljø-teknologi. Gjennom et rammeverk for «oppstartsvennlige» anskaffelser legger StartOff til rette for nye, innovative måter å løse offentlige behov på.

    Næringslivet ser muligheter

    Bærekraftsmålene setter også preg på norsk næringsliv og selskapenes forretningsutvikling. NHO peker på betydelige muligheter for norske bedrifter til å levere løsninger med positive effekter for samfunnet. Interessen for bærekraftige investeringer er høy, og nye standarder og rapporteringskrav setter investorer i stand til å sammenligne selskaper og bransjer. Det kan gjøre bærekraft til et reelt konkurransefortrinn.

    EU satser stort: Digital Europe Programme og Horizon Europe

    I 2021 starter EUs nye digitaliseringsprogram Digital Europe Programme (DIGITAL). Programmet varer til 2027. DIGITAL er en del av EUs satsing for å løse økonomiske og samfunnsrelaterte utfordringer i Europa. Gjennom programmet skal medlemslandene samarbeide med EU-kommisjonen om teknologisk utvikling og styrket innovasjonsevne på tvers av Europa. Dette skal bidra til næringsutvikling og høyere sysselsetting, økt effektivitet hos offentlige virksomheter og en forbedret digital hverdag for innbyggerne.

    EU vil bygge kapasitet innenfor sentrale teknologier for å styrke europeiske autonomi i et teknologilandskap som i dag er dominert av aktører utenfor Europa, blant annet USA og Kina.

    Regjeringen foreslår 56 millioner kroner til å finansiere norsk deltagelse i DIGITAL. Samarbeid med EU innen satsingsområder som tungregning, kunstig intelligens, informasjonssikkerhet og digital kompetanseheving vil være en viktig drivkraft i digitaliseringen i Norge fremover.

    EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont Europa 2021–2027) har løftet fram fem samfunnsoppdrag som skal løses fra start til slutt ved å kombinere ulike fag og metoder ("missions"). Disse oppdragene handler om helse, matsikkerhet, ren energi, grønn og integrert transport, klima, inkluderende og sikre samfunn.

    Regjeringen satser på innovasjon i offentlig sektor

    Våren 2020 la regjeringen fram stortingsmeldingen En innovativ offentlig sektor – Kultur, ledelse og kompetanse. Hovedmålet med meldingen er å styrke innovasjonsevnen i offentlig sektor. Ti hovedgrep skal understøtte virksomhetene for å sette i gang mer utprøving og spre offentlige innovasjoner.

    Ti hovedgrep for å nå mål om mer innovasjon

    Rammebetingelser som styringsprinsipper og praksis, finansiering, lover og regler, organisasjonsformer og krav til utredninger, påvirker hvordan offentlige virksomheter kan løse sine samfunnsoppdrag. Regjeringen vil jobbe for at rammebetingelsene gir handlingsrom og motivasjon til innovasjon, og bidrar til god ressursbruk og økt samlet verdiskaping.

    En rekke aktører og virkemidler er etablert for å understøtte offentlige virksomheters arbeid med innovasjon. Regjeringen vil utvikle et mer helhetlig og brukerrettet virkemiddelapparat for innovasjon i offentlig sektor. Dette skal blant annet gjøres ved å etablere et råd for innovasjon i offentlig sektor med sentrale aktører fra både tilbuds- og etterspørselssiden.

    Regjeringen vil at offentlig sektor skal utnytte mulighetene digitalisering og ny teknologi gir for innovasjon. Regjeringen vil arbeide for én digital offentlig sektor på tvers av forvaltningsnivåene, utnytte mulighetene kunstig intelligens gir for å løse oppgavene på nye måter, og legge til rette for datadrevet innovasjon.

    Innovasjon må bli en større del av arbeidet i offentlig sektor. Det betyr at ledere må legge til rette for en kultur preget av nysgjerrighet og åpenhet for nye idéer, og ha mot til å lære av feil og suksesser. Regjeringen vil utvikle kompetansetiltak og verktøy som kan hjelpe ledere i arbeidet med å tilrettelegge for innovasjon i egen virksomhet.

    Digital kompetanse, utredningskompetanse, designkompetanse og kompetanse i bruk av ulike arbeidsformer og teknikker kan bidra til å fremme innovasjon. Regjeringen mener kunnskap og livslang læring er en nøkkel til en bedre og mer effektiv offentlig sektor, og vil styrke samspillet mellom universitets- og høgskolesektoren og arbeidslivet.

    Forsøk og eksperimentering innebærer utprøving av nye løsninger, teknologier eller lovreguleringer. Regjeringen vil etablere regulatoriske sandkasser på flere områder, og vurdere hvordan offentlig sektor kan bruke forsøk og utprøving mer systematisk for å senke terskelen for å ta i bruk innovative løsninger og legge til rette for at resultater fra vellykkede forsøk blir varige løsninger.

    Innovasjon i offentlig sektor krever ofte samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer, næringsliv, sivilsamfunn og utdannings- og forskningsmiljøer – og med innbyggerne. Det kan bringe nye perspektiver og idéer inn i utviklingen av offentlig sektor. Regjeringen vil systematisere og spre erfaringer fra ulike typer samarbeid om innovative løsninger.

    Offentlig og privat sektor må samarbeide om å løse de store samfunnsutfordringene og utvikle bedre og mer innovative løsninger. Regjeringen vil videreføre virkemidlene for innovative anskaffelser og styrke veiledningen, med mål om økt innovasjon i offentlig sektor. Oppstartsselskaper og andre små aktører kan ha innovative løsninger på offentlige behov. Regjeringen vil derfor etablere et program for samarbeid mellom offentlig sektor og oppstartsselskaper.

    Forskning og samarbeid med forskningsmiljøer kan bidra til innovasjon og læring, mer radikale innovasjonsprosjekter i offentlig sektor og spredning av vellykkede innovasjoner. Regjeringen vil oppfordre til økt samarbeid mellom offentlig sektor og forskningsmiljøer, med mål om bedre og mer effektive tjenester og tiltak, og gjøre forskning mer tilgjengelig ved å stimulere til forskningsformidling, mer åpne data og flere kunnskapsoppsummeringer.

    Innovasjon er ikke et mål i seg selv, det må skape verdi for samfunnet og innbyggerne. Regjeringen vil vurdere hvordan det best skal legges til rette for å spre erfaringer fra innovasjonsprosesser og resultater, og legge til rette for at gevinster av innovasjon synliggjøres og realiseres i form av bedre tjenester og budsjettbesparelser.

    Nasjonal strategi for kunstig intelligens gir et rammeverk for private og offentlige virksomheter

    Strategien legger vekt på at Norge har gode forutsetninger for å kunne nyttiggjøre seg av kunstig intelligens. Samtidig vektlegger strategien at det må skje på en etisk forsvarlig måte.

    En regulatorisk sandkasse for kunstig intelligens er etablert i Datatilsynet. I sandkassen kan virksomheter få råd om etisk bruk av kunstig intelligens.

    Det blir også arbeidet med en stortingsmelding om datadrevet økonomi for å stimulere til økt bruk av data i skjæringspunktet mellom offentlig og privat sektor.