Oversikt over digitaliseringstiltak i offentlig sektor

Vi har registrert digitaliseringstiltak basert på offisiell offentlig tilgjengelig informasjon og oversikter vi har mottatt fra departementer og offentlige etater og virksomheter. For mer detaljert innsikt i hvordan vi har gjennomført innhenting av data se vedlegg 4.

Side om side med datainnhentingen har vi har bygget et system for å registrere all informasjonen vi har hentet inn om digitaliseringstiltakene. Vi har skapt en løsning som er skalerbar, har fleksibilitet i bruk og kan bidra til effektivisering av fremtidig datainnhenting. Systemet er på dette tidspunktet en minimumsversjon (MVP) av et system for datainnsamling og analyse. For mer informasjon om systemet, se vedlegg 3.

Vi har registrert over 550 tiltak. Tallet øker fortsatt og mer informasjon blir knyttet til det enkelte tiltaket. Alle tall som trukket ut er altså i bevegelse. Tall oppgitt i figurene under er fra slutten av september 2025.

Tiltak er registrert fra statlige virksomheter, kommunale virksomheter og enkelte organisasjoner, private virksomheter og stiftelser som er ansvarlig for tiltak knyttet til offentlige samfunnsoppdrag.

Per sektor

De registrerte tiltakene fordeler seg i sektorene slik som vist i figuren under.

Ansvarlig departement og antall tiltak
Kunnskapsdepartementet 72
Annet 71
Energidepartementet 65
Helse- og omsorgsdepartementet 63
Finansdepartementet 62
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 51
Kultur- og likestillingsdepartementet 27
Samferdselsdepartementet 24
Barne- og familiedepartementet 22
Arbeids- og inkluderingdepartementet 19
Utenriksdepartementet 19
Landbruks- og matdepartementet 15
Kommunal- og distriktsdepartementet 13
Justis- og beredskapsdepartementet 12
Nærings- og fiskeridepartementet 11
Forsvarsdepartementet 6
Klima- og miljødepartementet 4

Det er stor forskjell i antall registrerte tiltak pr sektor. Det reflekterer i høyere grad hvilken data vi har fått tilgang på, enn sektorenes digitaliseringsarbeid. I noen sektorer er tiltakene som er registrert kun store programmer og satsinger. I andre sektorer har vi registrert enkelt-etaters oversendte oversikter med mange flere mindre tiltak. Søylen «Annet» viser tiltak hvor den ansvarlige virksomheten er i kommunesektoren, privat virksomhet, frivillig organisasjon, stiftelse eller lignende.

Segmentering

Siden tiltakene vi har registrert er svært forskjellige av natur har vi gjort et forsøk på å klassifisere tiltak som henholdsvis «store tiltak» og «mindre tiltak». Dette er en grovsortering for å identifisere tiltak vi må følge med på, på nasjonalt nivå.

Vi har registrert tiltak 95 tiltak som «store tiltak». Det er tiltak vi har oppfattet er av nasjonal betydning. Med det mener vi at tiltaket har oppmerksomhet nasjonalt på grunn av hvor mange det berører, kostnadsrammens størrelse eller fordi det omfatter flere sektorer på tvers.

Ansvarlig departement og antall store tiltak
Helse- og omsorgsdepartementet 29
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 13
Samferdselsdepartementet 13
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 9
Annet 6
Finansdepartementet 5
Justis- og beredskapsdepartementet 5
Energidepartementet 3
Forsvarsdepartementet 3
Barne- og familiedepartementet 2
Kommunal- og distriktsdepartementet 2
Kultur- og likestillingsdepartementet 2
Kunnskapsdepartementet 2
Nærings- og fiskeridepartementet 1

Vi har registrert 56 tiltak som «mindre tiltak». Det har vi gjort, når vi har vurdert at tiltaket hovedsakelig berører en virksomhet internt. Slik kan vi sortere ut tiltak som vi sannsynligvis ikke trenger aktivt å følge nøye på nasjonalt plan.

Resten av de registrerte tiltakene er ikke gitt en slik merkelapp pr nå. Denne grovsorteringen er mest tenkt som en forløper til en grundig segmentering med tydelige kriterier.

Vi har latt oss inspirere av nasjonal e-helseportefølje, som har delt opp tiltak etter hvor nært samarbeid som må til for å lykkes (Helsedirektoratet 2025). Segmentering synliggjør de forskjellige formålene med å ha oversikt, samtidig som det gjør det mulig å målrette informasjonsinnhentingen. Rapporteringsbyrden tilpasses behovet for det enkelte segment. Det betyr at man kan legge innsatsen der det er viktig å ha mer og oppdatert informasjon til enhver tid.

Nasjonal e-helseportefølje er segmentert slik at noen segmenter er knyttet direkte til samordningen i sektoren. For disse segmentene er det fastlagte prosedyrer for hvordan samhandlingen skal foregå og det følger med krav til at det rapporteres på en bestemt måte og med en bestemt hyppighet fra tiltakseier. For andre segmenter er tiltak hovedsakelig med for å synliggjøre tiltakene av forskjellige grunner. Her følger det færre eller ingen konkrete rettigheter og plikter med.

Porteføljer/oversikter

Vi har registrert 43 forskjellige porteføljer. Med porteføljer mener vi oversikter over digitaliseringstiltak. Det kan være oversikter som føres i en virksomhet over tiltak som virksomheten er involvert i. Det kan også være oversikter som er ført i forbindelse med tildeling av midler. Noen få av disse oversiktene går på tvers av virksomheter, som nasjonal e-helseportefølje eller KS’ digitaliseringsportefølje.

Vi har registrert 27 tiltak som er oppført på mer enn en portefølje. Det kan skyldes at det er tiltak som går på tvers eller at det er et samarbeid, som gjør at flere virksomheter har tiltaket oppført på sin oversikt. Det er også tiltak som både står på en virksomhets oversikt, samtidig som den inngår i oversikten over tiltak som har fått finansiering fra medfinansiering eller lignende.

Virksomheter og samarbeid

Vi har registrert 150 forskjellige virksomheter som ansvarlige eller samarbeidende virksomheter for digitaliseringstiltak. 130 av tiltakene er registrert med minst 2 samarbeidende virksomheter. I vår oversikt utmerker kommunal-, helse- og kunnskapssektorene seg med svært mange samarbeidsprosjekter. Vi tror det kan være et større omfang av samarbeid enn det vi har registrert, siden ikke alle oversikter vi har hatt tilgang til oppgir samarbeidspartnere.

Ansvarlig departement og antall samarbeidstiltak
Annet 36
Helse- og omsorgsdepartementet 31
Kunnskapsdepartementet 16
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet 13
Barne- og familiedepartementet 7
Finansdepartementet 7
Justis- og beredskapsdepartementet 5
Kultur- og likestillingsdepartementet 5
Kommunal- og distriktsdepartementet 3
Nærings- og fiskeridepartementet 3
Arbeids- og inkluderingsdepartementet 1
Klima- og miljødepartementet 1
Landbruks- og matdepartementet 1
Samferdselsdepartementet 1

Søylen «Annet» er tiltak hvor den ansvarlige virksomheten er i kommunal sektor, privat virksomhet, frivillig organisasjon, stiftelse eller lignende.

Hierarki

For noen tiltak vi har registrert, så er det et åpenbart hierarki, forstått på den måten at et større tiltak har en lang rekke mindre tiltak som er knyttet til den overordnede paraplyen. Det kan for eksempel være om vi har registrert et større program som et tiltak, men også har registrert noen av de underliggende prosjektene. For å unngå dobbeltregistrering og vanskelige vurderinger av hvilket nivå vi skal registrere tiltak på har vi i stedet sørget for muligheten til å registrere det hierarkiske forholdet mellom prosjektene. 38 tiltak er registrert som tilhørende et overordnet tiltak. Disse tiltakene er hovedsakelig store tiltak som går på tvers av flere virksomheter med en tydelig arbeidsdeling mellom virksomhetene. Men det kan også være virksomhetsinternt, hvor tiltak hører sammen.

Figuren under viser de overordnede tiltakene og hvor mange mindre tiltak som er registrert tilhørende det overordnede tiltaket.

Mindre tiltak som er registrert tilhørende det overordnede tiltaket
Pasientens legemiddelliste, Helsedirektoratet 11
Pasientens journaldokumenter, Helsedirektoratet 4
Pasientens kritiske informasjon, Helsedirektoratet 4
Pasientens prøvesvar, Helsedirektoratet 4
NFIs digitaliseringsprosjekt 2025-27 3
Pasientens måledata, Helsedirektoratet 3
Forkorting av ledetider – konsesjonsbehandling 2
IT-Schengen (EUs informasjonssystemer) SIS, VIS, Eurodac og IO 2
Nye Altinn 2
Digihelse 1
DigiUng-samarbeidet 1
Fremtidens innkreving 1
MyHealth@EU, Helsedirektoratet 1
Utdanningsregister 1

Systemet legger også til rette for å kunne registrere avhengigheter mellom registrerte tiltak. Vi har ikke registrert avhengigheter pr nå. Dette vil kreve mer innsiktsarbeid sammen med tiltakseiere.

Hensikt/formål

Der hvor det, ut fra den tilgjengelige informasjonen har vært mulig, har vi registrert hva som er formålet eller hensikten med tiltaket. 170 av tiltakene er registrert med et slikt formål. Effektivisering og Bedre samhandling fremstår som formålet med den aller største delen av tiltakene. 69 tiltak oppgir effektivisering som formål, mens 52 tiltak oppgir bedre samhandling. Her kan man legge 34 tiltak som er registrert med formål om å skape Sammenhengende tjenester for innbyggere. Økt kvalitet på virksomhetens tjenester og Omlegging og forenkling av arbeidsrutiner er også vanlige formål med henholdsvis 21 og 28 tiltak som oppgir dette.

Formål/hensikt med tiltaket
Effektivisering 69
Bedre samhandling 52
Sammenhengende tjenester til sluttbrukere (innbyggere, næringsliv) 34
Omlegging og forenkling av arbeidsrutiner 28
Økt kvalitet på virksomhetens tjenester 21
Bedre beslutningsstøtte 20
Kompetanseheving 14
Økt sikkerhet 13
Redusere teknisk gjeld 12
Mer robust og sikker infrastruktur 11
Utredning 8
Etablere nye tjenester 7
Annet 6
Oppfølging av regelverk 6
Utforske nye muligheter 6
Frigjøre og flytte ressurser i virksomheten dit det er behov (driftsoptimalisering) 5
Redusert miljøbelastning 5
Tilgjengelighet og inkludering 5
Kostnadseffektivisering 4
Forskning 0
Nettside/digital portal/digitalt skjema 0

Teknologi

Vi har også gjort forsøk på å registrere hvilken teknologi som benyttes i de enkelte tiltak, der det er tydelig oppgitt. Dette har vist seg vanskelig, da de fleste beskriver sine tiltak med formål og hensikt hellere enn konkrete teknologier. Ett unntak er bruken av kunstig intelligens. Vi har registrert 30 tiltak, hvor det i navn eller beskrivelse har vært tydelig indikert at det dreier seg om KI. Det må likevel forventes at det i realiteten være mange flere tiltak som har et innslag av kunstig intelligens.

Organisering

Der det er oppgitt har vi registrert hvordan tiltak er organisert. Med organisering mener vi hvordan tiltaket styres. Her skiller vi mellom prosjektorganisering, produktorientering, programstyring, gjennomføring i linjeorganisasjonen og smidig prosjektorganisering. De fordeler seg som vist i figuren under. Organisering er oppgitt for 49 tiltak, og disse fordeler seg ganske jevnt på de forskjellige organiseringsformene. Det er vårt inntrykk at en slik jevn fordeling sannsynligvis representerer det generelle bildet på en god måte.

Tilknytning til digitaliseringsstrategien og relevante krav i digitaliseringsrundskrivet

Systemet er lagt til rette slik at vi kan registrere om tiltak har en tilknytning til den nasjonale digitaliseringsstrategien. I tillegg er det lagt til rette for at data samlet inn fra offentlige virksomheter som rapportering på tiltak i digitaliseringsstrategien kan inngå i oversikten i systemet. Dette vil imidlertid kreve noe videreutvikling å få etablert.

Vi har pr nå registrert 58 tiltak opp mot de strategiske områdene i den nasjonale digitaliseringsstrategien. Dette er basert på en tolkning av hvert og ett tiltak, uten avklaringer av dette med tiltakseierne. Det er stor risiko for at det er gjort tolkningsfeil underveis. Her er det behov for kvalitetssjekk av data.

Det er også lagt til rette for at man kan registrere hvilke krav i digitaliseringsrundskrivet som er aktuelle for det enkelte tiltak. Dette er gjort for 27 tiltak.

Finansiering og kostnadsramme

Vi har registrert 11 finansieringskilder. Med dette mener vi kilder som bidrar til finansiering av digital utvikling i offentlig sektor. En av «kildene» er at tiltaket er finansiert innenfor virksomhetens eget budsjett. Vi har også lagt inn store satsinger på digitaliseringstiltak i statsbudsjettet som en egen kilde.

Øvrige kilder er diverse finansieringsordninger, som bidrar til at offentlige Norge får finansiert digitaliseringstiltak. De fleste kilder vi har registrert har digitalisering som spesifikt formål, som medfinansieringsordningen. Andre kilder er av mer generell karakter, men tildeler også midler til digitaliseringstiltak. Vi har for eksempel hentet inn tiltak fra Prosjektskjønns-ordningen, som bidrar til finansiering av utvikling i kommunene. En del av disse tiltakene er knyttet til digitalisering.

Det er et potensial for å registrere flere finansieringskilder. Det finnes for eksempel en del ordninger under Innovasjon Norge og Forskningsrådet, som kunne være aktuelle å registrere.

99 av de tiltak vi har registrert er knyttet til minst en annen finansieringskilde enn virksomhetens eget budsjett. De fordeler seg som vist i figuren under.

På noen tiltak har vi registrert en kostnadsramme. Men pr nå er ikke dette god eller sammenlignbar informasjon. Vi har registrert de tall vi har fått oppgitt. For noen tiltak er det en total kostnadsramme for hele tiltaket over flere år, for andre tiltak er det et konkret års tildeling. Det kan være opprinnelig budsjettert, justert prognose eller medgåtte kostnader. Det kan være oppgitt med eller uten moms. Om dette skal bli nyttig informasjon å registrere, må det presiseres nøye hva som menes og datakvaliteten må heves i samarbeid med tiltakseiere.