Nasjonale grunndata Nasjonale grunndata - statusrapport 2025
Denne rapporten oppsummerer arbeidet med Nasjonale grunndata – et initiativ for bedre samordning, forvaltning og bruk av de mest sentrale dataene i offentlig sektor. Målet er at innbyggere og virksomheter bare skal trenge å oppgi opplysninger én gang, og at data kan deles og gjenbrukes på tvers av sektorer på en trygg og effektiv måte. Rapporten ble levert til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) i oktober 2025.
Sammendrag
Kapittelet gir en oppsummering av status for arbeidet med Nasjonale grunndata, herunder hovedfunn, utfordringer og anbefalinger. Formålet er å gi et samlet bilde av dagens situasjon og peke på tiltak som kan bidra til bedre samordning, forvaltning og deling av sentrale data i offentlig sektor.
Les sammendraget
Innledning
Økt deling av data mellom offentlige aktører har lenge vært et politisk mål. Hvis offentlig sektor skal klare det, er det viktig at opplysningene forvaltes godt og at det tas hensyn til at dataene skal brukes av neste instans, og ikke bare en selv. Dette er en forutsetning for at offentlig sektor skal bli mer datadrevet og fremstå som sammenhengende.
Les innledningen
Utfordringsbildet og behov
Kapitlet beskriver hvor skoen trykker – og hva som trengs. Basert på intervjuer (mars–oktober 2022) og nordisk/EU-innsikt, viser vi et datalandskap som er viktig, men uensartet: Felleskomponentene må samspille med flere kilder, kildenær forvaltning blir normen, og både tilbydere og konsumenter strever med tilgang, kvalitet, juss og koordinering. Vi peker på konsekvenser for tjenester og saksbehandling, og begrunner hvorfor en felles rammeverk er nødvendig.
Les om utfordringsbildet og behov
Hva de gjør i våre naboland
Kapitlet sammenfatter hvordan Danmark og Sverige har organisert arbeidet med grunndata, hvilke grep som virker – og hva Norge kan lære. Danmark har valgt en sentralisert modell med felles finansiering, tydelig styringsstruktur og én felles datafordeler. Sverige går mer distribuert til verks med et nasjonalt rammeverk, domeneansvar og samordning via DIGG. Til sammen peker erfaringene på at sterk forankring, klare roller og brukernær tilgjengeliggjøring er avgjørende – uavhengig av grad av sentralisering.
Les hva de gjør i våre naboland
Grenseflater mot andre initiativ og aktiviteter
Kapitlet klargjør hvordan Nasjonale grunndata må samspille med nærliggende initiativer og regelverk. Vi beskriver grenseflater og avgrensning mot HVD (prioriterte, gratis datasett i EU), felles europeiske dataområder (Data Spaces), et nasjonalt dataprioriteringsråd, den europeiske digitale lommeboken, rollen som kompetent organ (DGA) og KI-forordningen – samt hvordan data.norge.no kan fungere som felles inngang for beskrivelser, tilgang og tilbakemelding.
Les om grenseflater mot andre initiativ og aktiviteter
Valgt tilnærming
Kapitlet beskriver hvordan Nasjonale grunndata skal realiseres trinnvis og smidig, med utgangspunkt i data som brukes bredt og har stor samfunnsverdi. Arbeidet organiseres i sju tiltaksområder som dekker roller, oversikt, koordinering, styring, juss, standardisering og konsumentbehov. Hovedleveransen er Rammeverket for Nasjonale grunndata, som gir struktur for helhetlig forvaltning, tydelige roller og fleksibel videreutvikling over tid.
Les valgt tilnærming
Anbefaling til videre arbeid
Kapitlet oppsummerer anbefalingene for det videre arbeidet med Nasjonale grunndata. Det foreslås å teste roller, prosesser og juridiske rammer gjennom piloter, før roller og ansvar formelt etableres. Prosjektet vil samtidig utvikle en forenklet metode for vurdering av samfunnsnytte for å kunne prioritere hvilke data som skal klassifiseres som nasjonale grunndata.
Les anbefaling til videre arbeid