Sammendrag
Denne statusrapporten gir en oversikt over arbeidet med Nasjonale grunndata, et initiativ som skal sikre bedre samordning, forvaltning og bruk av de mest sentrale dataene i offentlig sektor. Utgangspunktet er at innbyggere og virksomheter bare skal måtte oppgi opplysninger én gang, og at data skal deles og gjenbrukes på tvers av sektorer på en trygg og effektiv måte.
Kartleggingen viser at dagens situasjon preges av fragmentering, varierende datakvalitet og manglende helhetlig styring. De etablerte fellesregistrene (Folkeregisteret, Enhetsregisteret, Matrikkelen og Kontakt- og reservasjonsregisteret) har vært avgjørende for digitaliseringen så langt, men de dekker ikke alle behov og må suppleres med flere kilder. Resultatet er et uoversiktlig landskap med skyggeregistre, lokale kopier og ulik praksis hos ulike tilbydere av data.
Prosjektet har tatt frem et rammeverk for Nasjonale grunndata som skal testes og videreutvikles gjennom ulike piloter. Rammeverket skal bidra til forutsigbare prosesser, bedre koordinering, enklere tilgang til data og at roller og ansvar tydeliggjøres.
Sammenligninger med Sverige og Danmark viser at ulike modeller er mulige: Danmark har hatt suksess med en sterkt sentralisert modell, mens Sverige har valgt en mer distribuert tilnærming med domeneansvar. Prosjektet anbefaler en fleksibel, distribuert modell for å sikre endringsevne og mulighet til å etablere nye grunndata etter behov.
Rapporten peker på fem hovedutfordringer som må adresseres:
- Manglende helhetlig tilnærming og styring av grunndata
- Vanskeligheter for konsumenter i å navigere i datalandskapet
- Belastning for tilbydere med økte krav til deling og forvaltning
- Varierende og utilstrekkelig datakvalitet
- Begrenset tilpasningsevne til nye behov og regelverk, inkludert EU-krav
Videre arbeid bør prioritere etableringen av et nasjonalt rammeverk for Nasjonale grunndata, med tydelige roller, finansieringsmekanismer og insentiver for samordnet utvikling. Det er også nødvendig å gjennomgå juridiske rammer for å sikre at roller og prosesser får tilstrekkelig forankring.
Rammeverket skal derfor prøves ut og videreutvikles gjennom piloter. Formålet er å teste om roller, ansvar og prosesser fungerer i praksis, avdekke barriere og behov, samt skape trygghet og legitimitet for videre beslutninger og forpliktelser.
I den videre operasjonaliseringen anbefales det at DFD blir eier av initiativet og rammeverket, og sørger for nødvendig forankring og koordinering på departementsnivå, samt bidrar til å etablere rammevilkår for gjennomføring.
Ambisjonen er at Nasjonale grunndata skal bli en grunnmur for digital forvaltning i Norge – til nytte for både innbyggere, virksomheter og samfunnet som helhet.