Valgt tilnærming
Vi erkjenner at det er krevende og vil ta tid å realisere prinsippet om «Kun én gang» på tvers av hele offentlig sektor. Vi har valgt å starte med de dataene som brukes av mange, på tvers av ulike formål og som er særlige viktige for samfunnets funksjoner og tjenester. Ved å gjøre disse dataene tilgjengelige og egnet for gjenbruk, legger vi et grunnlag for videre utvikling. Dette omtaler vi som «Nasjonale grunndata».
Å realisere Nasjonale grunndata er en kontinuerlig prosess. Den må gjennomføres med en smidig tilnærming der vi hele tiden utvikler og forbedrer prosesser og roller, og identifiserer og vurderer behov slik at nye data kommer til etter hvert.
Nasjonale grunndata er opplysninger mange har bruk for og som er særlig viktig for samfunnets funksjoner og tjenester. Nasjonale grunndata skal ha tilstrekkelig kvalitet og være enkelt tilgjengelig.
Tiltaksområder
For å realisere visjonen om nasjonale grunndata trengs en koordinert og målrettet innsats, med tydelige roller medfølgende ansvar, felles prioriteringer og langsiktig forvaltning.
Prosjektet har jobbet med følgende tiltaksområder:
1. Grunndataforvaltere og domeneansvarlige
2. Nasjonal grunndataoversikt
3. Nasjonal grunndatakoordinator
4. Politisk styring og oppmerksomhet
5. Standardisering
6. Juridiske virkemidler
7. Konsumentorientering
Tiltaksområde 1: Grunndataforvalter og domeneansvarlig
I tiltaket har prosjektet
- beskrevet rollen grunndataforvalter
- utarbeidet prinsipper grunndataforvaltning
- beskrevet prosesser som er nødvendige for å forvalte grunndata
- vurdert behovet for grunndata-domener
- vurdert rollen domeneansvarlig
- startet konkretisering av rollen som grunndataforvalter gjennom piloter
Tiltaksområde 2: Nasjonal grunndataoversikt
I tiltaket har prosjektet
- utviklet og etablert nasjonal grunndataoversikt med utgangspunkt i data fra dagens fellesløsninger
- beskrevet forholdet mellom Nasjonale grunndata, grunndata og andre data
- startet arbeidet med å identifisere nye databehov/nye nasjonale grunndata kandidater
- planlagt gjennomføring av case og piloter der vi vil bruke oversiktene for å få innsikt i logiske sammenhenger og mulige koblinger, overlapp i data, behov for data, ansvar og manglende ansvar for data og behov for begrepsavklaringer
Tiltaksområde 3: Nasjonal grunndatakoordinator
I tiltaket har prosjektet
- beskrevet rollen nasjonal grunndatakoordinator
- beskrevet forholdet mellom nasjonal grunndatakoordinator, grunndataforvalter, og styrende organ.
- beskrevet forholdet mellom Nasjonale grunndata og kommende og tilstøtende initiativ, aktiviteter, lovverk og tilhørende roller
- planlagt hvordan rollen nasjonal grunndatakoordinator skal videreutvikles og operasjonaliseres gjennom piloter, og hvordan nasjonal grunndataoversikt skal forvaltes og videreutvikles når nye behov identifiseres og vurderes
Tiltaksområde 4: Politisk styring og oppmerksomhet
I tiltaket har prosjektet fokus på å
- kommunisere viktigheten av god forvaltning av data generelt og av grunndata spesielt
- skape forståelse for at data er en viktig del av den digitale infrastrukturen i Norge
- kommunisere viktigheten av å investere i god dataforvaltning og -struktur
- skape forståelse for at manglende gjenbruk og viderebruk er kostnadsdrivende, og for sammenhengen mellom disse bruksmønstrene
- forankre tiltaket i kommende datadeling- og digitaliseringsstrategier
- bidra til god sammenheng med Viderebruksutvalgets arbeid og EU-initiativ på området
Tiltaksområde 5-7: Standardisering, juridiske virkemidler og konsumentorientering
I tiltakene har prosjektet fokus på å
- gjøre nærmere analyser gjennom pilotering av data for å avdekke hvorvidt det eksisterer juridiske utfordringer som må håndteres for å kunne realisere Nasjonale grunndata, og hva disse i så fall mer konkret er
- behovene til konsumentene for å kartlegge utfordringer fra deres perspektiv, og for å finne riktig tiltak for å operasjonalisere Nasjonale grunndata
- standardisere prosesser for å identifisere, utvikle og forvalte Nasjonale grunndata
Sammenheng mellom tiltaksområdene
Tiltaksområde 1, 2 og 3, som er nærmere beskrevet ovenfor, utgjør kjernen i arbeidet med å etablere Nasjonale grunndata. Som en del av dette må det blant annet etableres prosesser for utvidelse av datasett, oppnevning av nye roller, håndtering av interessekonflikter og innføring av nødvendige kontrollmekanismer.
Tiltaksområde 4 er en forutsetning for at tiltakene i 1–3 skal få nødvendig kraft og legitimitet til å skape faktisk endring. Det vil danne fundamentet for det samlede arbeidet.
Tiltaksområdene 5 til 7 er premisser og virkemidler som må være på plass for å kunne etablere og drifte kjernetiltakene på en effektiv og bærekraftig måte.
Styringsgruppen har bedt om at det utformes et samlet rammeverk for tiltaksområdene, slik at de kan utvikles i sammenheng og ikke behandles isolert. Prosjektet har derfor utarbeidet Rammeverk for Nasjonale grunndata som en hovedleveranse så langt. Rammeverket er en forutsetning for videre arbeid og operasjonalisering.
Rammeverk for Nasjonale grunndata
Rammeverket for Nasjonale grunndata bidrar til at data med stor nasjonal nytte forvaltes og utvikles i et langsiktig perspektiv, i tråd med samfunnsbehov og mål. Rammeverket sikrer at de nasjonale grunndataene forvaltes på en helhetlig måte. Tilbydere av data får bedre organisatoriske rammer for prioritering og videreutvikling av data, samt at rammeverket kan bidra til avklaring og tydeliggjøring av de juridiske rammene. Konsumenter av data har trygg tilgang til data, og disse har tilstrekkelig kvalitet.
Rammeverket innebærer forpliktelser for både datatilbydere og -konsumenter, og er avhengig av politisk vilje og oppmerksomhet for å lykkes.
Rammeverket består av tre deler:
| Del 1: Organisering, roller og aktører | Dette kapitlet beskriver rammeverkets hovedaktører. |
|---|---|
| Del 2: Kriterier og prinsipper for nasjonale grunndata | Dette kapitlet fastsetter, på overordnet nivå, kriteriene og prinsippene som skal gjelde for de nasjonale grunndataene, deres tilbydere og konsumenter. |
| Del 3: Prosesser | Dette kapittelet skisserer prosessene for hvordan aktiviteter skal utføres. Prosessen er inndelt i det vi har kalt utviklingsfaser |
For å gjøre rammeverket enkelt å forstå og fleksibelt i bruk, vil detaljerte prosesser, metoder og verktøy tilhørende rammeverkets del 3 legges som vedlegg. Rammeverket skal angi retning og prinsipper, mens konkrete hjelpemidler og prosessbeskrivelser kan videreutvikles over tid uten at det krever endringer i selve rammedokumentet. Denne strukturen gjør det mulig å tilpasse og utvide innholdet i takt med erfaringer og behov, samtidig som rammeverket forblir stabilt.
I juni 2025 er det utviklet en metode og mal, inkludert tidsplan, for å effektivt utforske og kartlegge mulige kandidater til Nasjonale grunndata gjennom en case-tilnærming. Metoden omfatter både forberedelser, og en serie arbeidsmøter (workshops) som dekker nøkkeltema som kriterier, ansvarsfordeling og prinsipper for dataforvaltning og videre bruk. Malene til de ulike arbeidsmøtene er utformet for å skape felles forståelse, og gir strukturert støtte til dialog og dokumentasjon gjennom hele prosessen.
Høsten 2025 er det planlagt å utvikle en metode for å vurdere nytteverdi av data i et samfunnsperspektiv.
