Anbefaling til videre arbeid

Metode for å vurdere samfunnsnytte

Vi har hatt møter med to leverandører (Oslo Economics og Menon) og fått presentasjoner av metode for å vise nytteverdi av Nasjonale grunndata.

Prosjektet har fått presentert to ulike metoder innenfor beregning av nytteverdi og gevinster for Nasjonale grunndata. Metodene er svært forskjellige, og vi må vurdere hvilken som kan benyttes på området.

Oslo Economics beregner gevinstene av Nasjonale grunndata ved å sammenligne faktisk gjenbruk, utvikling og forvaltning av ressurser i offentlige virksomheter med en antatt ressursbruk uten Nasjonale grunndata. Differansen mellom gevinster og kostnader i de to scenariene utgjør de isolerte gevinstene av Nasjonale grunndata.

Sannsynlig ressursbruk avhenger i stor grad av hvordan de ulike virksomhetene ville ha valgt å tilpasse seg i et scenario der Nasjonale grunndata ikke fantes.​

Menon sin tilnærming innebærer å utvikle en enkel metode for nyttevurdering (kost/nytte). Denne er nødvendig for å kunne beslutte om dataene skal klassifiseres som Nasjonale grunndata, for å kunne prioritere mellom ulike data og for å gi insentiver til å være grunndataforvalter. Tilnærmingen gjør det også mulig å dekke behov utover Nasjonale grunndata, og bygger på en svært forenklet samfunnsøkonomisk analyse.

En forenklet samfunnsøkonomisk analyse er en mellomting mellom en minimumsanalyse og en full samfunnsøkonomisk analyse, brukt når virkningene av et tiltak ikke er så vesentlige at en grundig samfunnsøkonomisk analyse kreves, men likevel mer omfattende enn en minimumsanalyse. Den følger samme metodikk som en samfunnsøkonomisk analyse, men med lavere krav til omfang og grundighet, spesielt når det gjelder kvantifisering og verdsettelse av virkninger i kroner, som kun gjøres dersom informasjonen er lett tilgjengelig. 

I en vurdering av hvilke data som skal være Nasjonale grunndata har en som oftest ikke oversikt over kvantifisering og verdsetting av virkninger i kroner. Prosjektet vil derfor se nærmere på metoden som Menon har presentert.

Pilotering av roller, prosesser og juridiske rammer

Gjennom piloter vil vi teste ut roller og ansvar i praksis. Vi vil undersøke hva det krever det å forvalte Nasjonale grunndata i praksis, identifisere hvilke beslutninger må tas på hvilke nivå og hvilke prosesser som må på plass for at dataene kan dekke et nasjonalt behov.

Det er også gjennom pilotene at det blir mulig å utarbeide et bredere juridisk kunnskapsgrunnlag. I pilotene vil vi undersøke om det vil være behov for en annen tilnærming til juridiske problemstillinger for Nasjonale grunndata enn andre data, og hvem som bør ha hvilket ansvar når det kommer til juridiske problemstillinger for data som skal dekke et nasjonalt behov.

Operasjonalisering og formalisering

Etter pilotering må roller og ansvar formaliseres og rammeverket og Nasjonale grunndata implementeres. Det er for tidlig å beslutte endelig ansvar før etter pilotering, men et tidligutkast er utarbeidet for å testes ut i pilotperioden.

Anbefaling til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

Nasjonale grunndata gjennomføres som en del av digitaliseringsstrategien ved at Digdir rapporterer til DFD som en del av regjeringen-vil-tiltak om å prioritere arbeidet med å gjøre tilgjengelig nasjonale datasett som er viktige for offentlig sektor og samfunnet.

Etter hvert som operasjonaliseringen kommer videre er det behov for at DFD:

• blir eier av initiativet (inkluderer eierskap til rammeverket)
• samordner og forankrer på departementsnivå og bidrar til å legge til rette for at de som forvalter Nasjonale grunndata (grunndataforvalter) får gode rammevilkår
• koordinerer slik at forvaltningsansvar, finansiering og eventuelt lovverk kommer på plass for hver enkelt datakilde/register som blir nasjonale grunndata, herunder nødvendige avklaringer med andre departement
• sikre at Nasjonale grunndata og Dataprioriteringsrådet ses i sammenheng slik at man utnytter synergier