Grenseflater mot andre initiativ og aktiviterer

Datasett med høy verdi (HVD)

EUs HVD-data (High Value Datasets – «datasett med høy verdi») er utvalgte datasett som EU har bestemt skal være gratis tilgjengelig. Hensikten er å sikre at data med stor verdi for samfunn, næringsliv og innovasjon, blir gjort tilgjengelig på en enhetlig måte i hele EU. Kommisjonen vil trolig etter hvert angi flere HVD-datasett, og det vil være en fordel at Norge er forberedt og har en nasjonal grunndatakoordinator med kartlagt oversikt samt prosesser for å løfte særlige viktige data opp til et nasjonalt nivå. Dette kan være rollefordeling og prinsipper for dataforvaltning, inkludert datakvalitet.

En nasjonal grunndatakoordinator, vil på sikt kunne bidra med innspill til hvilke HVD-datasett EU bør prioritere, basert på nasjonale behov.

Felles europeiske dataområder (Data Spaces)

For å realisere den europeiske datastrategien fra 2020 og etableringen av et indre marked for data, er EU nå i gang med å etablere dataområder («Common European Data Spaces»). Data Space er en tilnærming som skal bidra til samhandling mellom aktører om datautveksling. Nøkkelaspektene ved samhandlingen er gjensidig tillit mellom aktørene og egennytte ved å deltakelse. EU har definert 14 områder hvor det er ønskelig med Data Spaces. Hvert område består av et eller flere Data Spaces. Eksempel på en sektor/sektor domene er landbruk som i dag består av syv Data Spaces.

Aktørene i et Data Space har ofte en løs tilkobling og har ikke nødvendigvis eksisterende formaliserte samarbeid. Aktørene bindes sammen av at de operer innenfor et felles forretningsområde eller har en eller flere bruksområder (use cases) som skal løses ved hjelp av datadeling. Data Spaces er derfor ofte et såkalt distribuert system.

Et dataområde

• er definert av et forvaltningsrammeverk (som sikrer sikker og tillitsfull deling av data)
• er implementert ved hjelp av en eller flere infrastrukturer (sett av komponenter og tjenester som til sammen muliggjør samhandling)
• muliggjør et eller flere brukstilfeller (der to eller flere deltagere skaper verdi ved å dele data)

Formålet med Data Spaces og Nasjonale grunndata overlapper, ved at begge benytter standardisering som virkemiddel for å nå sine mål. Nedslagsfeltet er likevel forskjellige: Nasjonale grunndata er avgrenset og spisset mot styring og koordinering, mens Data Spaces sikter mot standardisering både horisontalt (på tvers av ulike Data Spaces) og vertikalt innen hvert enkelt område. Nasjonale grunndata har i utgangspunktet begrenset overlapp med Data Spaces, men kan dra nytte av og gjenbruke relevant standardisering.

Forholdet mellom Nasjonale grunndata, HVD og Data Spaces er oppsummert i tabellen under:

Dataprioriteringsrådet

Dataprioriteringsrådet skal være en nasjonal arena for dialog mellom brukere og tilbydere av offentlige data. Rådets oppgaver kan blant annet være å skaffe systematisk innsikt i hvilke data som etterspørres, og hvilke som har særlig verdi for næringsliv og sivilsamfunn. Rådet skal gi anbefalinger til regjeringen om hvilke datasett som bør prioriteres ut over HVD-data, med mål om å maksimere samfunnsnytten av offentlige data.

Et nasjonalt dataprioriteringsråd vil ha hovedfokus på viderebruk av data og favne bredere enn Nasjonale grunndata. Likevel vil det være hensiktsmessig å se forvaltning og styringsstruktur for både gjenbruk og viderebruk i sammenheng. Dette kan gi gevinster i form av mer effektive behovsprosesser, redusert ressursbruk for datatilbydere og mer oversiktlige løsninger for brukere, uavhengig av sektor.

Nasjonale grunndata handler om å identifisere data av særlig betydning, og å stille egne krav til disse. For å prioritere effektivt trengs en systematisk tilnærming med metoder for å vurdere og sammenligne nytteverdi. Det må være mulig å gjøre reelle prioriteringer på tvers av datatyper og bruksområder.

Rammeverket for Nasjonale grunndata gir et godt utgangspunkt. Selv om dataene vil være ulike, vil mange av prinsippene og metodene kunne overføres og videreutvikles slik at det kan brukes av et nasjonalt prioriteringsråd. Arbeidsformen som er tenkt brukt i Nasjonale grunndata, med løpende utvidelse og en oppdatert porteføljeoversikt over data som kan videreutvikles, bør videreføres av dataprioriteringsrådet.

Den digitale lommeboken (The European Digital Identity Wallet)

EUs digitale lommebok er en personlig applikasjon for sikker lagring og deling av digitale dokumenter og identifikasjon. Lommeboken kan inneholde alt fra ID-kort og førerkort til utdanningsbevis og medisinske resepter, og brukes i interaksjon med både offentlige og private tjenestetilbydere.

Nasjonale grunndata er ment for bred deling og gjenbruk, mens lommeboken er utviklet for personlig bruk og kontroll. Den kan ikke brukes til å dele data på tvers av brukere eller organer uten samtykke. Dermed lever lommeboken "på siden" av nasjonale grunndata, men kan likevel integreres i saksbehandlingsprosesser dersom man har strukturerte data tilgjengelig. For eksempel kan en bruker hente ut selskapsdata fra nasjonale grunndata og lagre dem i sin lommebok for bruk i en søknadsprosess.

EU fremhever at åpne data er en integrert del av den digitale lommebokens utvikling. Ved å koble offentlige datasett med personlig identifikasjon, kan man oppnå bedre interoperabilitet mellom nasjonale systemer og styrke tilliten til digitale tjenester. Dette åpner for nye muligheter, der brukeren kan sammenstille data fra fks nasjonale grunndata og bruke dem aktivt i sin digitale lommebok, for eksempel ved å dokumentere eierskap, utdanning eller helseinformasjon.

Kompetent organ (Competent Body)

Det er foreløpig vanskelig å beskrive forholdet mellom kompetente organer og den nasjonale grunndatakoordinatoren, siden ingen av ordningene er tatt i bruk ennå. Rollene vil trolig både overlappe og utfylle hverandre, både når det gjelder tilnærming og oppgaver.

Rollen kompetente organ er beskrevet i dataforvaltningsforordningen (DGA) artikkel 7 og i NOU 2024: 14 «Med lov skal data deles». Det kompetente organet skal bistå offentlige virksomheter i å gjøre beskyttede data tilgjengelige, og samtidig legge til rette for at næringsliv, forskere og sivilsamfunn kan få tilgang på en trygg og rettssikker måte. Den nasjonale grunndatakoordinatoren skal derimot ha som hovedoppgave å legge til rette for effektiv samhandling om data gjennom rammeverk og utvikling av nasjonale grunndata etter behov, med offentlig sektor som primær målgruppe.

Selv om oppdragene er ulike, vil begge roller kunne møte de samme juridiske og tekniske utfordringene og i stor grad trenge tilsvarende prosesser. Å se rollene i sammenheng kan derfor være en fordel, blant annet fordi det gir:

• gjenbruk av standarder, roller, retningslinjer, prosesser og malverk
• bedre mulighet til å vurdere behov på tvers av sektorer
• mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser
• enklere koordinering og styrket mulighet for en felles posisjon overfor EU i spørsmål om samordning og påvirkning

KI-forordningen

KI-forordningen stiller tydelige krav til dataforvaltning. Nasjonale grunndata, koordinert gjennom den nasjonale grunndatakoordinatoren, kan støtte arbeidet med å etterleve disse kravene. Rammeverket for nasjonale grunndata inneholder allerede prinsipper for forvaltning som eventuelle grunndataforvalterne må følge. Disse prinsippene kan utvides eller rettes inn mot kravene i KI-forordningen. Dette kan bidra til å operasjonalisere kravene i forordningen, særlig i tilknytning til artikkel 10, men også andre deler av regelverket kan være relevante.

Data.norge.no

Nasjonale grunndata må beskrives og merkes på data.norge.no, og prosjektet har innledet samtaler for å avklare hvordan dette kan gjøres. Aspekter som har vært diskutert og som må avklares er:

• merking av autoritative kilder​ og autoritative datasett
• om Nasjonal grunndataoversikt skal forvaltes som en del av data.norge.no eller på en tilknyttet informasjonsside.​
• om søknad om tilgang kan skje via data.norge.no
• om tilbakemeldingssløyfer skal rutes via data.norge.no
• om data.norge.no skal være en kanal (blant flere) hvor behov fanges opp