Rapporter fra Digitaliseringsdirektoratet

Meldingsutveksling på papir og e-post mellom offentlige virksomheter hindrer effektivitet. Difi anbefaler derfor en løsning for å digitalisere meldingsutvekslingen mellom offentlige virksomheter.

Noreg er ein digitalt moden nasjon. Samtidig viser statistikken at ein relativt stor del av innbyggjarane vil oppleve vanskar når dei skal kommunisere med forvaltninga digitalt. Difi-notat 2014:1 ser nærare på kor mange innbyggjarar dette gjeld.

«ID-porten sikrer digital forvaltning» er ID-portens visjon, og for å nå denne er e-ID-tjenester, brukerretting og profesjonalisering valgt som strategiske satsningsområder.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) har Difi foretatt en kartlegging og drøfting av svenske, finske og danske erfaringer med større transportinfrastrukturreformer og -omstillinger.

Alle private og offentlege verksemder må frå 1. juli 2014 legge til rette for at nettsidene og automatane deira er tilgjengelege for flest mogeleg. Svært mange skal følgje det nye regelverket til universell utforming av IKT, opp til 80 000 verksemder. Daglegvarehandel er den største gruppa reglane gjeld, deretter offentleg administrasjon og helse. Kjennskapen til dei nye reglane er enno låg.

Offentlege verksemder utvekslar informasjon med kvarandre i ei rekkje samanhengar. Eitt av prinsippa som vert lagt til grunn for digitaliseringa av offentleg sektor er at digital kommunikasjon i framtida skal vere hovudregelen. Dette gjeld også for kommunikasjon mellom offentlege verksemder.

Rapporten byggjer på ei statuskartlegging gjennomført av Difi i 2011, og gjev eit bilete av kor langt ein er kommen med digitalisering av statlege innbyggarretta tenester våren 2013.

Informasjon er ein av dei viktigaste ressursane i offentleg sektor. Handsaminga av informasjon har verknad både på rettstryggleik, personvern, effektivitet og verdiskaping, og det er viktig at vi forvaltar denne ressursen på ein god måte. Rapporten tek føre seg status i forvaltninga når det gjeld å utnytte informasjon som ressurs, og ser på om tida igjen er inne for ei samla vurdering av korleis vi best kan handsame og nytte informasjonen.

Eigenevalueringa av KPN, som er gjort ved hjelp av datamaterialet som er innsamla gjennom Difi sine årlege vurderingar av offentlege nettstader og ei spørjeundersøking blant nettredaktørar i offentleg sektor, viser at Kvalitet på nett er eit kraftfullt verkemiddel med direkte effekt på kvaliteten på offentlege nettstader.

På oppdrag frå delprosjektet «Klart lovspråk» har Difi søkt å setje lys på kvifor lover og forskrifter ikkje er skrivne i klart språk. Mellom anna har vi undersøkt om forhold som kultur og tradisjon, og tid og kompetanse kan vere medverkande årsaker. Vi har undersøkt korleis dei som utviklar lover og forskrifter (leiarar og saksbehandlarar i departement og direktorat), oppfattar den språklege kvaliteten i dei tekstane dei arbeider med.