Faktaark om samordning av digitalisering i hver sektor

Arbeids- og inkluderingsdepartementets område

Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) benytter de ordinære styringsmekanismene i staten for å styre og koordinere digitaliseringsarbeidet i sektoren. Departementet har i økende grad lagt vekt på samordning mellom statlig og kommunale NAV.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Det finnes ikke et eget tverrsektorielt styringsorgan for digitalisering på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område.

Departementet har utarbeidet en strategi for digitalisering av NAV-kontorene (2024–2030) sammen med KS. Strategien skal forenkle hverdagen for ansatte og brukere, og sikre mer helhetlige og koordinerte tjenester. Det er etablert en samarbeidsarena og et felles veikart for å følge opp strategien.

Strategier

• Strategi for digitalisering av NAV-kontor (2024–2030): Strategien er et samarbeid mellom AID og KS.
• Navs strategi - nav.no: Strategien beskriver ønsket situasjon for brukerne, arbeidsgiverne og samfunnet, og skal gi Nav retning de neste årene. En stor del av Navs virksomhet er av digital karakter.
• Strategi Statens Pensjonskasse: Strategien tar utgangspunkt i samfunnsoppdraget til SPK, og setter rammene for hvordan dette skal løses fremover. En stor del av SPKs virksomhet er av digital karakter.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren. Årsrapporten fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har bred omtale av vesentlige digitaliseringstiltak på etatens område. Tiltak som finansieres særskilt over statsbudsjettet omtales i Prop. 1 S.

Finansieringsmekanismer

Digitalisering i sektoren finansieres gjennom de ordinære budsjettmekanismene og er forankret i tildelingsbrev og virksomhetsstrategier. Store satsinger innen tjenesteutvikling og digitalisering knyttet til ytelser og tjenester finansieres ved særskilte midler over statsbudsjettet.

Barne- og familiedepartementets område

Barne- og familiedepartementet (BFD) anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til å styre og følge opp digitale satsinger og tiltak i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

BFDs arbeid med digitalisering skal bidra til god tjenesteutvikling på departementets fagområder. Fagavdelingene har ansvar for å følge opp arbeidet med digitalisering på sine områder og mot underliggende virksomheter. Departementet fører oversikt og følger opp status i arbeidet med digitalisering i sektoren gjennom en årlig rapportering fra virksomhetene til departementet på digitaliseringstiltak. Departementet har en egen digitaliseringskoordinator som har ansvar for koordinering av digitaliseringsarbeidet, herunder oppfølging av sentrale krav og føringer i digitaliseringspolitikken.

DigiUng er et av de største tverrgående digitaliseringstiltakene i sektoren. Ung.no er statens primære kanal for digital kvalitetssikret informasjon, dialog og digitale tjenester for barn og unge. Gjennom DigiUng-samarbeidet utvikler og samler en rekke offentlige etater og virksomheter tjenester og informasjon for ungdom på ett sted – ung.no. DigiUng vant Digitaliseringsprisen i 2023.

Strategier

• Meld. St. 32 (2024–2025) – Trygg oppvekst i et digitalt samfunn

Porteføljer/oversikter over tiltak

• Barne- og familiedepartementets oversikt over digitaliseringstiltak i sektoren (ikke offentlig tilgjengelig)

Finansieringsmekanismer

Digitalisering på Barne- og familiedepartements område finansieres gjennom de ordinære finansieringsmekanismer i staten. Flere av sektorens store tiltak er bevilgningsøkninger i statsbudsjettet, og enkelte har fått midler fra finansieringsordninger som Medfinansieringsordningen. Andre tiltak finansieres innenfor ordinære budsjetter til virksomhetene.

Tiltak

Modernisering av saksbehandlingssystemet i det statlige barnevernet, inkludert videreføring av det kommunalt rettede DigiBarnevern til også å omfatte statlige løsninger, er en annen stor satsning. Arbeidet innebærer å digitalisere samhandling mellom ulike forvaltningsnivåer og aktører i barnevernet, og å videreutvikle digital støtte til saksbehandlere. Arbeidet skal gi bedre styringsinformasjon om barnevernet.

Fosterforeldre har i dag manglende tilgang på digitale løsninger for å kunne følge opp fosterbarnet på en god og trygg måte. BFD har sammen med FIN og HOD gitt oppdrag til Bufdir, Skatteetaten, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett SF. I samarbeid med KS har de igangsatt et arbeid for gang for å gi fosterforeldre digital tilgang til informasjon og tjenester på vegne av barn i fosterhjem.

Digital Gravferdsmelding har som formål at innbyggerne digitalt skal få ordnet viktige valg i forbindelse med en gravferd, blant annet bestille gravlegging og kremasjon. Tjenesten vil erstatte dagens papirskjema og også tilby en digital kanal for kommunikasjon mellom gravplassmyndighetene, krematoriene og gravferdsbyråene. Arbeidet inngår i livshendelsen «Dødsfall og arv»

Barns forbrukervern står sentralt i forbrukertilsynet oppdrag med å utrede og forberede implementering av digitale tilsynsverktøy. Arbeidet skal effektivisere håndhevingen av barns forbrukervern på tvers av sektorer, ved at tilsynene mer effektivt kan avdekke og stanse ulovlig reklame i digitale medier.

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementets område

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har ansvaret for den nasjonale samordning av digitaliseringspolitikken i Norge. Departementet skal bidra til å styrke statens og samfunnets evne til å utnytte potensialet og håndtere utfordringer som digital teknologi skaper. Departementet har et pådriveransvar og en samordningsrolle i dette arbeidet.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Departementsområdet omfatter flere virksomheter, hvis hovedoppgaver er sterkt knyttet til digitalisering, herunder Datatilsynet, Digdir, DIO og Nkom. De fleste virksomhetene styres gjennom de ordinære styringsmekanismene i staten, mens Datatilsynet er et uavhengig organ.

Strategier

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet koordinerer gjennomføringen av den nasjonale digitaliseringsstrategien. Tidligere er det utarbeidet en egen Nasjonal strategi for kunstig intelligens som videreføres i den nye digitaliseringsstrategien. Nasjonal strategi for skytjenester, Meld St 23 (2021-2022) Data som ressurs, Strategien Digital hele livet med tilhørende handlingsplan, Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor, med handlingsplan, Strategi for norsk deltakelse i Programmet for et digitalt Europa - DIGITAL, Datasenterstrategien, Nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur er andre relevante strategidokumenter.

De enkelte virksomhetene under DFD har forankret eget digitaliseringsarbeid i egne overordnede strategidokumenter.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Hver virksomhet har sin egen oversikt over digitaliseringstiltak. Disse føres på forskjellige måter etter virksomhetenes egne behov.

Digitaliseringsdirektoratet fører en egen portefølje i tillegg til oversikter over tiltak som har fått medfinansering og tiltak som har fått råd gjennom stimulab og digitaliseringsrådet. I tillegg føres det oversikt over norsk deltakelse i Digital Europa-programmet. Dette er et europeisk program for digitalisering med forskjellige utlysninger som er kan være åpne for deltakelse for offentlige og private virksomheter i tillegg til forskningsinstitusjoner.

Finansieringsmekanismer

Tiltak innenfor digital utvikling under DFD’s ansvarsområde finansieres gjennom statens ordinære budsjettprosesser. Men virksomheter under DFD forvalter noen spesifikke finansieringsordninger med litt forskjellige formål rettet mot offentlige virksomheter på tvers av sektorer.

• Skjønnsmidler til fornying og innovasjon i kommunene (Statsforvalteren). Formålet er ikke spesifikt digitalisering, men store deler av prosjektene som får midler har innslag av digitalt støttet tjenesteutvikling.
• Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter i statlige virksomheter (Digdir)
• Stimulab (Digdir). Stimulab tilbyr tverrfaglig veiledning og finansiering til innovative utviklingsprosjekter.
• Tilskudd til etablering av kommunale opplæringstilbud i digital kompetanse til innbyggere (Digdir)
• Offentlig støtte til bredbåndsutbygging (Nkom og fylkeskommunene)
• Program for forsterket ekom (Nkom)

Energidepartementets område

Energidepartementet anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til også å styre og koordinere underliggende etaters digitale satsinger. Den nasjonale digitaliseringsstrategien «Fremtidens digitale Norge» har gitt retning for digitaliseringsarbeidet frem mot 2030. Mål for, og resultater av, digitaliseringsarbeidet til Norges vassdrags- og energidirektorat, Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet er redegjort for i årsrapportene fra etatene.

Organisatoriske styringsmekanismer

Departementet følger opp underliggende etaters digitaliseringsporteføljer og -satsinger i etatsstyringen og i tråd med prinsippene om mål- og resultatstyring.

Strategier, porteføljer og oversikter over tiltak

Mål og resultater av virksomhetenes digitaliseringsarbeid omtales f.eks. i Prop 1 S for Energidepartementet årlig. Etatenes digitaliseringsarbeid, er videre en integrert del av virksomhetenes strategier og virksomhetsplaner. Etatene styrer sine digitale satsinger gjennom egne porteføljer og program i de respektive virksomhetene.

Finansieringsmekanismer

Digitaliseringstiltak knyttet til departementet underliggende etater, finansieres i all hovedsak via prioriteringer i de årlige budsjettprosessene.

Andre eksempler på finansieringsmekanismer:

• Sokkeldirektoratet har mottatt midler gjennom medfinansieringsordningen til et IT-prosjekt (RNB-data).
• Fra og med 1. juli 2025 kan Sokkeldirektoratet kreve inn en sektoravgift, som betales av operatørene på sokkelen for tilgang til data fra direktoratet. Avgiften skal dekke kostnader ved oppfølgningsoppgaver som retter seg mot hele eller deler av petroleumsvirksomheten. Dette omfatter digital infrastruktur og digitalisering, dataforvaltning og -deling, kunnskapsutvikling og -deling, oppbevaring og tilgjengeliggjøring av geologisk prøvemateriale.
• NVE dekker kostnader relatert til tilsyn og kontroll av vassdrag, energianlegg og fjernvarme​ gjennom sektoravgifter.

Tiltak

Digitaliseringstiltakene til Norges vassdrags- og energidirektorat, Havindustritilsynet og Sokkeldirektoratet er gitt bred omtale i virksomhetenes årsrapporter.

Departementets underliggende etater har oversendt oversikter over aktuelle tiltak, inkludert informasjon om prioriteringer, styringsmodeller og større prosjekter.

• NVE har levert oversikt over ulike digitaliseringstiltak.
• Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet har bidratt med beskrivelser av større initiativer og satsingsområder.

Finansdepartementets område

Finansdepartementet benytter de ordinære styringsmekanismene i staten til å styre og koordinere digital utvikling i sektoren. Departementet følger digitaliseringsprosjekter i underliggende etater tett. Flere satsinger er tverrsektorielle.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Det finnes ikke et eget permanent tverrsektorielt råd eller styringsorgan under Finansdepartementet. Større tiltak i sektoren, som f.eks. Fremtidens innkreving og KVU for aksjeeierskap, har etablert samhandlingsstrukturer på tvers i sektoren, med andre sektorer, private aktører og bransjeorganisasjoner.

Strategier

Det er ikke overordnede strategier for digitalisering på finansdepartementets område. Virksomhetene har i hovedsak integrert digitalisering i sine virksomhetsstrategier.

• Skatteetatens strategi - Skatteetaten: Skatteetatens strategi setter retning for etatens utvikling de kommende årene. Den tar utgangspunkt i skatteetatens samfunnsoppdrag, og angir hvordan de skal løse dette i årene som kommer, i en omverden preget av raske endringer og kompleksitet. Størstedelen av skatteetatens virksomhet er av digital karakter.
• Virksomhetsstrategi for Tolletaten: Tolletatens virksomhetsstrategi beskriver hvordan de skal oppfylle deres samfunnsoppdrag med å sikre at lover og regler for grensekryssende vareførsel etterleves. 2 av 4 strategiske grep omhandler digitalisering, data og utnyttelse av teknologi.
• Finanstilsynets digitaliseringsstrategi 2023-2026: Digitaliseringsstrategien viser hvordan Finanstilsynet vil bruke IT-systemer, digitale verktøy og data til å realisere målene i Finanstilsynets strategi 2023-2026.
• Strategi for SSB: Statistikkloven er utgangspunkt for målene i SSBs strategi. Et av målene er f.eks. at SSB skal samle inn, bruke og dele data til beste for samfunnet. SSB skal sørge for effektiv innhenting, bruk og deling av data.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren. Alle etatene har utviklingsporteføljer og jobber med ulike typer digitaliseringstiltak.

Finansieringsmekanismer

Digitalisering i sektoren finansieres hovedsakelig gjennom ordinære budsjettprosesser. Store digitalisering programmer og prosjekter prioriteres og finansieres vanligvis gjennom egne satsinger i statsbudsjettet, men etatene bruker også en ikke ubetydelig andel av det ordinære driftsbudsjettet til digitaliseringstiltak.

Forsvarssektoren

Forsvarsdepartementet styrer og koordinerer digitale satsinger og tiltak gjennom de ordinære styringsmekanismene i staten. Sektorens viktigste styringsdokument er Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036. Langtidsplanen beskriver hvordan Forsvaret skal ivareta sin oppgave med å forsvare norsk suverenitet, også i det digitale rom.

Faktaarket om forsvarssektoren er basert på offentlig tilgjengelig informasjon. Forsvarsdepartementet har ikke gitt tilbakemeldinger på innholdet.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Forsvarssektoren står foran en betydelig omstilling innenfor IKT-området. Forsvarets har satt i gang et arbeid for å skape en ny styringsmodell for IKT. Den skal bidra til å begrense fragmentering av roller, ansvar og myndighet mellom Forsvarsdepartementet og etatene, og mellom etatene, jf. Prop. 87 S (2023–2024) - Forsvarsløftet – for Norges trygghet, Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, Boks 8.1 IKT i forsvarssektoren.

Fra 1. januar 2025 ble Forsvarsdepartementets IKT-enhet etablert som en egen etat, med navnet Statens graderte plattformtjenester. Etaten skal levere graderte kommunikasjonsløsninger til offentlige og private virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven.

I tillegg har forsvaret en egen enhet for Cyberforsvar, som har ansvar for etablering, drift og beskyttelse av Forsvarets IKT-systemer og kommunikasjonsinfrastruktur.

Forsvarsmateriell har etablert et omfattende program for å fremskaffe taktisk informasjonsinfrastruktur til hele forsvaret. Programmet har fått navnet Mime og har en egen styringslinje.

Strategier

• Prop. 87 S (2023–2024) - Forsvarsløftet – for Norges trygghet, Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036, Kap 4.4 Forsvarets virksomhet i det digitale rom
• Strategi for kunstig intelligens for Forsvarssektoren
• IKT-strategi for forsvarssektoren (2019)

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes per i dag ingen samlet, offentlig tilgjengelig portefølje eller oversikt over digitaliseringstiltak for sektoren. Etatene har nyhetssaker, årsrapporter, mm. på nett som omfatter eksempler og noen oversikter over enkelttiltak.

Finansieringsmekanismer

Sektoren finansierer digitale satsinger og tiltak gjennom de ordinære budsjettmekanismene i staten.

Helse- og omsorgssektoren

Helse- og omsorgssektoren omfatter spesialisthelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester, folkehelseområdet og inkluderer ideelle og private helseaktører. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) samordner styringen av sektoren, inkludert digitaliseringstiltak. HOD stiller krav til de regionale helseforetakene og Norsk helsenett gjennom de årlige oppdragsdokumentene og gir oppdrag i tildelingsbrev til underliggende etater.

Helsedirektoratet er HODs faglige rådgiver for digitalisering. Norsk helsenett SF er nasjonal tjenesteleverandør og skal legge til rette for trygg og effektiv digital samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgstjenestene. De nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, Helsenorge, e-resept og helsenettet sørger for at innbyggernes helseopplysninger følger pasienten og at samarbeidet internt i helse- og omsorgstjenesten går mer smidig for seg.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Helse- og omsorgsdepartementet bygger på de ordinære styringsmekanismene i staten.

Nasjonal rådsmodell for e-helse er etablert for å styrke gjennomføringsevnen av IKT-utviklingen i helse- og omsorgstjenestene. Modellen består av Nasjonalt e-helseråd, NUIT (Prioriteringsutvalget) og NUFA (Fagutvalget).

Det vil fra januar 2026 bli etablert en nasjonal infrastruktur for sensitive data basert på infrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Strategier

• Meld. St. 9 (2023-2024) Nasjonale helse- og samhandlingslingsplan 2024-2027: Et av hovedgrepene i meldingen er ny strategi for digitalisering av helse- og omsorgstjenesten for raskere gjennomføring og realisering av nytte. Dette inkluderer en satsing på digital samhandling og utvikling av de nasjonale e-helseløsningene.
• Veikart Helsenæring: Norge skal være et attraktivt land for næringsvirksomhet, inkludert helsenæringen. Veikartet er innrettet mot den delen av næringslivet som utvikler legemidler, medisinsk utstyr og digitale verktøy.
• Nasjonal e-helsestrategi: Nasjonal e-helsestrategi er helse- og omsorgssektorens felles strategi for digitalisering, og skal bidra til felles overordnede prioriteringer og økt gjennomføringsevne på e-helseområdet i Norge.
• Felles KI-plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse og omsorgstjenesten 2024-2025: Det overordnede målet med planen er å øke bruken av trygge og effektive KI-systemer i helse- og omsorgstjenesten. Dette skal bidra til tjenester av like god eller bedre kvalitet og frigjøre tid for helsepersonell. Planen omfatter både kliniske og ikke-kliniske bruksområder.
• Helsedatastrategi FHI 2025-2027: Helseregistrene er fra 2024 samlet i FHI. I strategien vektlegger FHI at data og statistikk skal raskt ut.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Nasjonal e-helseportefølje består av digitaliseringstiltak av nasjonal betydning, som krever koordinering på tvers i sektor og gir viktige bidrag til realisering av den nasjonale e-helsestrategien.

• Tiltak i Nasjonal e-helseportefølje

Finansieringsmekanismer

Bevilgninger over statsbudsjettet til investeringer i digitale samhandlingstiltak skal bidra til å skape gode rammebetingelser for utvikling av ny teknologi, og bidra til bedre tjenester og til personellbesparelser i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedansvaret for digitalisering er tydelig plassert hos aktørene som yter helsehjelp, og inkluderer ansvaret for finansiering. Helse- og omsorgsdepartementet har innført en finansieringsmodell for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Finansieringsmodellen er basert på obligatorisk samfinansiering av kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene helsenettet, inkludert grunndata og helseID, kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Endringer i pasientjournalloven, jf. Prop. 3 L (2021-2022) og Innst. 47 L (2021-2022), og endringer i forskrift om standarder og nasjonale e-helseløsninger som trådte i kraft fra 1. januar 2022 (tilgjengeliggjøring av og betaling for nasjonale e-helseløsninger mm.).

Norsk helsenett har plikt til å gjøre disse tjenestene tilgjengelig for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten og forvaltningen. Regionale helseforetak og kommuner er omfattet av plikten til betaling for forvaltning og drift, apotek og bandasjist har plikt til å betale for e-resept. I tillegg må alle brukere av helsenettet betale for forvaltning og drift av dette. Betalingsplikten har bidratt til en mer forutsigbar finansiering av Norsk helsenetts kostnader til forvaltning og drift av løsningene og har vært et viktig virkemiddel for å redusere teknisk gjeld og etterslep i vedlikehold.

Det er etablert et system for å håndtere årlige endringer i betalingen som skal bidra til transparens og gi aktørene innflytelse over kostnadsutviklingen. Systemet inkluderer behandling i den nasjonale rådsmodellen for e-helse, et teknisk beregningsutvalg for nasjonale e-helseløsninger, endringer i forskrift med tilhørende høring og konsultasjoner mellom KS og regjeringen.

Staten understøtter det lokale ansvaret gjennom helseteknologiordningen med egen tilskuddsordning for kommuner og fylkeskommuner som innfører helseteknologi. I tillegg finansiernes en del tiltak med hjelp fra andre tilskuddsordninger under Helsedirektoratet.

Justis- og beredskapssektoren

Justis- og beredskapsdepartementet (JD) anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til å styre og koordinere digitale satsinger og tiltak i sektoren. Dette betyr at JD i utgangspunktet kun er involvert i prosjekter som er over terskelverdi for KS-ordningen (300 mill. kroner) og/eller hvor budsjettbehovet fremmes i statsbudsjettprosessen. Ut over dette anvendes ordinære styringsprinsipper knyttet til risiko- og vesentlighetsvurderinger.

Det er i tillegg et stort omfang av digital utvikling og transformasjon som foregår i virksomhetene. Dette er en del av virksomhetenes interne styring og utvikling, og JD informeres ved behov.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Det er ikke særskilte styrings- eller samordningsorganer for digitalisering på tvers av justis- og beredskapssektoren utover at temaet behandles i allerede etablerte møtearenaer.

Likevel har en del av tiltakene i sektoren et så stort omfang og sektorovergripende karakter at tiltakene i seg selv bidrar til tversektoriell samhandling. Tiltakene Modernisering av utlendingsforvaltningen (ModUlf) og IT Schengen er eksempler på dette.

Strategier

JD har samordningsansvar for digital sikkerhet for sivil side av samfunnet, og har utgitt flere strategier som berører dette.

• Nasjonal strategi for digital sikkerhet (2019)
• Meld. St. 9 (2022–2023) – Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Så åpent som mulig, så sikkert som nødvendig
• Meld. St. 9 (2024–2025) – Totalberedskapsmeldingen – Kap. 9: Digital motstandskraft

Underliggende virksomheter utarbeider egne virksomhetsstrategier, og flere av disse har deler som omhandler digitalisering, for eksempel:

• Politiets virksomhetsstrategi 2023–2025, hvor ett strategisk mål er «trygghet i det digitale rom»
• UDIs strategi 2025–2032, med det prioriterte området «sammenhengende tjenester»
• Strategisk plan for domstolene 2027, hvor ett av målene omhandler «digitalt rettsliv»

Porteføljer/oversikter over tiltak

Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet en oversikt over de viktigste digitaliseringstiltak i sektoren.

Finansieringsmekanismer

Digitaliseringsprosjekter i justis- og beredskapssektoren finansieres over statsbudsjettet.

Tiltak

Tiltak oppgitt fra JD er tiltak av en størrelsesorden eller vesentlighet som vurderes å ha nasjonal betydning. Mindre eller mer virksomhetsinterne tiltak er ikke tatt med i oversikten. Slike tiltak er en del av virksomhetenes drift og utvikling, og en integrert del av den mer langsiktige virksomhetsstyringen. Slike tiltak og prosjekter foregår i relativt stort omfang.

Klima- og miljøsektoren

Virksomhetene i Klima- og miljøsektoren arbeider med digitalisering etter mål og prioriteringer gitt i Nasjonal digitaliseringsstrategi – Fremtidens digitale Norge. I tillegg har departementet pekt ut prioriterte områder som sektorens virksomheter omforenes eller samarbeider om frem mot 2030. Det er etablert et samlet IKT-driftsmiljø for virksomhetene i sektoren. Alle sektorens virksomheter får sine IKT-tjenester fra Miljødirektoratet, med unntak av Meteorologisk institutt, som har beholdt sin opprinnelige tilknytning til Kunnskapssektorens tjenesteleverandør Sikt.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Gjennom felles IT-driftsmiljø i Miljødirektoratet samordner virksomhetene i klima- og miljøsektoren seg omkring felles infrastruktur og drift, og utvikling og investering i nye tjenester. I tillegg ivaretar Miljødirektoratet rollen som sektorens responsmiljø – MiljøCERT. Hver virksomhet har et selvstendig ansvar for sine informasjonsverdier, men gjennom sentralisert drift er målet at virksomhetene kan fokusere på kostnadseffektiv digitalisering som virkemiddel i arbeidet med egne fagapplikasjoner og egne samfunnsoppdrag.

Strategier

Sektoren har skrevet en egen digitaliseringsstrategi for klima- og miljøsektoren for å gi forutsigbarhet og mulighet til å omforenes om prioriterte områder som skal sikre effektiv, sikker og fremtidsrettet digitalisering i et flerårig perspektiv frem mot 2030. De fire hovedmålene i strategien er:

• Sikker og robust forvaltning
• Effektiv og samordnet sektor
• Økt datadeling og viderebruk av data
• Kompetanse og teknologianvendelse

En nærmere beskrivelse av mål og ambisjoner for arbeidet med miljødata er beskrevet i Klima- og miljødepartementets kunnskapsstrategi 2025–2030.

Effektiv deling av data av god kvalitet er en forutsetning og grunnpilar for digitalisering. Klima og miljødepartementet har det nasjonale overordnede ansvaret for miljødata som del av det sektorovergripende ansvaret for klima og miljø. Miljødirektoratet har rollen som nasjonalt samordningsorgan for miljødata.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren, utover den oversikt sektorens digitaliseringsstrategi gir.

Finansieringsmekanismer

I dag finansieres digitalisering i klima og miljø-sektoren gjennom de ordinære finansieringsmekanismer i staten.

Tiltak i den nye digitaliseringsstrategien finansieres hovedsakelig gjennom etatenes budsjettrammer. Etter avtale kan større utviklingstiltak fremmes til departementet for vurdering i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.

Tiltak

En nærmere beskrivelse av mål og tiltak knyttet til digitalisering, samordnet IKT-drift og deling og viderebruk av data finnes i sektorens digitaliseringsstrategi og kunnskapsstrategi.

Kommunal- og distriktsdepartementets område

Kommunal- og distriksdepartementet anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til å styre og koordinere digital utvikling i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Flere av virksomhetene under Kommunal- og distriktsdepartementet deltar i Skate-samarbeidet, og på den måten sikres både forankring og koordinering av digitale satsinger på tvers av sektorer.

Norge digitalt er et nasjonalt samarbeid for innsamling, forvaltning og deling av geografisk informasjon. Kommunal- og distriktsdepartementet er ansvarlig fagdepartement, mens Kartverket fungerer som sekretariat og koordinator. Samarbeidet er regulert gjennom et avtaleverk der statlige etater, fylkeskommuner og kommuner forplikter seg til felles standarder, datadeling og utvikling av geodatainfrastruktur.

Strategier

• Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes per i dag ingen samlet, offentlig tilgjengelig portefølje eller oversikt over digitaliseringstiltak for hele sektoren. Departementet har imidlertid oversendt en liste over aktuelle tiltak.

Finansieringsmekanismer

Digitalisering i sektoren finansieres hovedsakelig gjennom ordinære budsjettprosesser.

Tiltak

Kommunal- og distriktsdepartementet har fått støtte fra medfinansieringsordningen til å utvikle en ny tilskuddsportal i nært samarbeid med KS. Løsningen skal håndtere søknad, utbetaling og rapportering av tilskudd, samt fungere som fagsystem for tilskuddsforvaltning. Portalen skal integreres med andre nasjonale fellesløsninger (som FIKS og Altinn), og det legges opp til mulig tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens (KI).

Viderebruksutvalget ble opprettet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 6. oktober 2021 for å foreslå regler for viderebruk av offentlig informasjon (data). Utvalget skal basere sitt forslag på offentleglova, åpne data-direktivet (EU) 2019/1024, gjennomføringsrettsakten om datasett med høy verdi (EU) 2023/138, og dataforvaltningsforordningen (EU) 2022/868).

Kommunal sektor

KS samler og representerer kommunal sektor i digitaliseringsarbeidet, et mandat fylkeskommuner og kommuner har gitt KS. Kommunal sektors behov defineres gjennom samstyringsorganer som KommIT-rådet, Digitaliseringsutvalget og underliggende fagutvalg, i samarbeid med digitaliseringsnettverkene.

Koordinering og samhandlingsarenaer

KS har sammen med medlemmene etablert en rekke råd og utvalg som skal bidra til koordinering og samordning på digitaliseringsområdet i sektoren. Den strategiske samordningen foregår i dag gjennom det som kalles samstyringsstruktur for digitalisering.

Samstyringsstrukturen består av medlemsutvalg på ulike nivåer:

• KommIT-rådet (kommune- og fylkesdirektører)
• Digitaliseringsutvalget (digitaliseringssjefer)
• Fag- og prioriteringsutvalg (fageksperter og tjenesteledere)
• Fagråd for henholdsvis virksomhetsarkitektur og informasjonssikkerhet og personvern (fageksperter)

I tillegg er det opprettet regionale digitaliseringsnettverk. Regionale digitaliseringsnettverk er styrt, eid og driftet av fylkeskommunene og kommunene som tar del i samarbeidet regionalt.

KS har opprettet KS Digital, som sektorens utviklingsaktør og tjenestetilbyder av digitale fellestjenester til kommunal sektor. Selskapet skal også bidra til sektorens samordning og samspill med leverandørmarkedet.

Strategier

KS omtales som en sentral samarbeidspartner i den nasjonale digitaliseringsstrategien og flere andre fagspesifikke statlige strategidokumenter. Eksempler på det er Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole, Plan for trygg og effektiv bruk av KI i helse- og omsorgssektoren og Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan.

Porteføljer/oversikter over tiltak

• KS Digitaliseringsportefølje
• KS Digital sin portefølje

Finansieringsmekanismer

• DigiFin: DigiFin er en finansieringsordning for realisering av nasjonale digitaliseringsprosjekter i kommunal sektor.

Kultur- og likestillingsdepartementets område

Kultur- og likestillingsdepartementet anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til også å styre og koordinere digitale satsinger og tiltak i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Det er ikke særskilte styrings- eller samordningsorganer for digitalisering på tvers i Kultur- og likestillingsdepartementets område. Sektoren deltar på tverrgående nasjonale samordningstiltak.

Medietilsynet koordinerer innsatsen for en trygg oppvekst i et digitalt samfunn på direktoratsnivå og har etablert en gruppe bestående av direktorater og tilsyn med ansvar for relevante fagområder. Gruppens overordnede oppgave er å sørge for bedre koordinering og mer effektivt og samordnet statlig tiltaksarbeid. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Datatilsynet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Politidirektoratet og Forbrukertilsynet deltar.

Strategier

• Meld. St. 18 (2020–2021) – Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge – del 4: Den digitale kulturen
• Handlingsplan for trygg digital oppvekst
• Kulturdepartementets strategi for åpne data

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren. Kultur- og likestillingsdepartementet har sammenstilt en oversikt over tiltak for hele kulturdepartementets område. I tillegg har Arkivverket oversendt en mer detaljert oversikt på sitt felt.

Finansieringsmekanismer

I dag finansieres digitalisering på Likestillings- og kulturdepartements område gjennom de ordinære finansieringsmekanismer i staten. Flere av sektorens store tiltak er satsinger i statsbudsjettet.

Kunnskapssektoren

Kunnskapssektoren har tatt mange grep for å sikre samordning av digitaliseringstiltak i sin sektor. Det er etablert to samstyringsmodeller, porteføljestyring i Universitets- og høgskolesektoren og utarbeidet et veikart for sentrale tiltak i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Kunnskapsdepartementet har opprettet et eget knutepunkt for å koordinere digitaliseringsaktiviteter som går på tvers av departementets fagavdelinger som har ansvaret for å styre departementets fagetater. Det er etablert en etatsgruppe for digital transformasjon på toppledernivå med deltakere fra seks av Kunnskapsdepartementets underliggende etater.

Etatsgruppen skal gjennom sitt arbeid utvikle felles strategisk retning der utdanningssektoren sees som én sektor. Samtidig må det tas hensyn til at den er del av en større nasjonal helhet, der brukeren er i sentrum på tvers av digitale løsninger, og der ansvarlig digitalisering vektlegges. Et felles veikart for tiltak og prioritert utvikling i virksomhetene utvikles løpende.

Veikartet er et sett av felles kriterier for prioritering av tiltak, og den første versjonen av veikartet omfatter fire tiltaksområder: Scenarier for fremtidens utdanning, digitalt kompetanseløft, tverrgående digitale tjenester og nasjonale registre og datadeling.

Etatsgruppen utarbeider hvert år en «løypemelding» som gir en status til departementet over hvordan det går med gjennomføring av tiltak i veikartet. En sentral aktivitet i 2025 er et felles digitalt kompetanseløft for ledergruppene i de seks virksomhetene og Kunnskapsdepartementet.

Samstyringsmodeller:

• Universitets- og høgskolesektoren har en samstyringsmodell med et eget digitaliseringsstyre og tre porteføljestyrer: Utdanning og administrasjon, Forskning og kunnskapsressurser og Data og infrastruktur. Digitaliseringsstyret er samhandlingsmodellens øverste nivå, samtidig som porteføljestyrene har selvstendig ansvar innenfor egne produktområder.
• Samstyringsrådet for digitalisering i grunnopplæringen ble etablert som en arena for strategiske diskusjoner mellom staten og KS og kommunal sektor i 2022. Kunnskapsdepartementet leder rådet, med Udir, Sikt, Statped og KS samt representanter fra kommunal sektor som deltakere. Rådet har ikke beslutningsmyndighet, men sikrer gjensidig informasjonsflyt og medvirkning for deltakerne.

Strategier

• Strategi for digital kompetanse og infrastruktur i barnehage og skole (2023-2030): Denne strategien er en felles strategi for stat og kommunesektoren gjennom et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og KS.
• Strategi for digital omstilling i universitets- og høyskolesektoren 2021–2025
• Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata

Porteføljer/oversikter over tiltak

SIKT fører en offentlig tilgjengelig oversikt over nasjonale digitaliseringstiltak i deres portefølje. Denne oversikten viser primært tiltak relevante for høyere utdanning og forskning. Ett unntak er Feide som er en fellestjeneste Sikt leverer til kommunal sektor og som forvaltes i et samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

• Nasjonale digitaliseringstiltak i kunnskapssektoren

Finansieringsmekanismer

Etatsgruppen har laget en egen beskrivelse av utfordringer med finansiering av IKT-utvikling, som blant annet tar opp behovet for mer langsiktige finansiering. I dag finansieres digitalisering i kunnskapssektoren gjennom vanlige finansieringsmekanismer i staten.

• For enkelte av tjenestene inngår brukerbetaling i finansieringsmodellen.
• Felles investeringsmidler (for porteføljene i samstyringsmodellen for UH-sektoren) Digitaliseringsstyret beslutter årlig ramme som for tiden er 40 MNOK. Rammen finansieres fra de 21 statlige universitetene og høyskolene. Formålet er å bidra til realisering av strategier og handlingsplaner for sektoren. Porteføljestyrene tildeler midlene til tiltak og har oppfølgingsansvaret.
• Midler til finansiering av forskningsinfrastruktur av nasjonal betydning. Søknadsbasert, forvaltes av Norges Forskningsråd

Tiltak

I tillegg til det offentlig tilgjengelig materiale har kunnskapsdepartementet utarbeidet oversikt over tiltak som ikke er inkludert i Sikt sin portefølje. Flere av etatene har i tillegg til disse initiativene ulike løsninger i drift som eksamensgjennomføringssystem, søknadssystemet for studiestøtte, tilskuddsløsninger etc. og alle er ikke inkludert i oversikten.

Landbruks- og matdepartementets område

Landbruks- og matdepartementet anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til også å styre og koordinere digitale satsinger og tiltak i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Virksomhetene i sektoren har en brukerrettet tilnærming til digital tjenesteutvikling og tilstreber at brukerne skal møte en felles offentlig sektor.

LMD og underliggende etater deltar i OPS Landbruk som bidrar til økt verdiskaping og kostnadseffektiv utvikling i landbruks- og matsektoren gjennom økt digital samhandling mellom offentlige og private aktører.

Landbruksdirektoratets digitaliseringsarbeid skjer i samarbeid med kommunal landbruksforvaltning og statsforvalterne, som har en sentral rolle i iverksetting og forvaltning av virkemidlene i landbruket. I tillegg samarbeides det med Kommunesektorens organisasjon (KS) og Statsforvalteren fellestjenester (STAF) for å sikre at nye systemer og tjenester er koordinert og tilpasset helheten i offentlig forvaltning. Landbruksdirektoratet avgir et omfattende datagrunnlag til SSB som grunnlag for utarbeiding av nasjonal statistikk, og deltar i det nasjonale utvalget for offisiell statistikk.

Sentralt i Mattilsynets digitaliseringsarbeid er etatens smidige utviklingsmodell, der tverrfaglige team gjennom brukerinnsikt og fagkunnskap leverer tjenester og kontinuerlig forbedringer. Dessuten har Mattilsynet startet et arbeid for å sikre bedre hjemler til å motta, bruke og dele data.

Veterinærinstituttet har etablert tverrfaglige team for å utvikle nye samhandlingsløsninger blant annet i samarbeid med Mattilsynet.

NIBIO etablerer og drifter effektive og brukervennlige løsninger for datainnsamling, digital forvaltning, bearbeiding/analyse og formidling av data og informasjon.

Virksomhetene samarbeider med annen offentlig virksomhet om utvikling og drift av hensiktsmessige samarbeidsordninger for etablering og deling av data og tjenester, og er leverandør av datagrunnlag til nasjonal statistikk til SSB på flere områder.

Strategier

Det finnes ingen særskilt digitaliseringsstrategi for departementsområdet under ett. Men de ulike etatene har etablert digitaliseringsstrategier for å sørge for helhetlige, sikre og innovative tjenester.

For en rekke tilskuddsordninger mv. i landbrukssektoren er det etablert elektroniske løsninger for søknads- og saksbehandlingssystem. Det er lagt vekt på bruk av felles identifikatorer for systemene og gjenbruk av data mellom ordninger.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren, utover den oversikt etatenes årsrapporter gir. Mattilsynet har en beskrivelse over produktteam. Landbruksdirektoratets digitaliseringsplan gir en oversikt over vedtatte digitaliseringstiltak.

Finansieringsmekanismer

Over jordbruks- og reindriftsavtalene gis det midler til utvikling av digitaliseringstiltak inkl. nye fagsystemer mv. Tiltak fremgår blant annet av proposisjonene til Stortinget om næringsavtalene.

Landbruksdirektoratet er en av de offentlige virksomhetene i Norge som har fått medfinansiering fra Digitaliseringsdirektoratet til flest digitaliseringsprosjekter de siste årene. Veterinærinstituttet har fått medfinansiering til et digitaliseringsprosjekt innen blå sektor.

Nærings- og fiskeridepartementets område

Nærings- og fiskeridepartementets område er variert og omfatter tjenester og fagområder av svært forskjellig karakter. De anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til også å styre og koordinere digitale satsinger og tiltak i sektoren.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Det foregår mange aktiviteter som dreier seg om digital utvikling innenfor de svært forskjellige etatene som hører til under Nærings- og fiskeridepartementets område. For flere av NFDs virksomheter er dataproduksjon en hovedaktivitet, både med tanke på forvaltningsoppgaver og internasjonalt samarbeid. Digitalisering står sentralt i flere omstillingsprosesser. Det er koordinering på tvers av sektoren på prosjekt- og programnivå, hvor flere etater inngår, ofte sammen med organisasjoner fra næringslivet eller forskningsinstitusjoner.

Strategier

• Meld. St. 6 (2024–2025) Gründere og oppstartsbedrifter, kap. 6.8 Digitalisering og innovasjon
• Veikart for helsenæringen, kap. 5 Tilgang til og bruk av data
• Veikart for det teknologibaserte næringslivet
• Meld. St. 16 (2024–2025) Industrien - Konkurransekraft for en ny tid. Kap 6.7 Digitalisering, Automatisering og kunstig intelligens
• Maritim21-strategi, Vedlegg 2: Digitalisering i Maritim næring
• Strategisk gjennomgang av Havforskningsinstituttet - regjeringen.no
• Strategisk handlingsplan for HI Digital – Havforskningsinstituttet

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren.

Finansieringsmekanismer

Digitaliseringsinitiativer i forvaltningen finansieres gjennom de ordinære budsjettmekanismene i staten. Ulike typer digitaliseringsprosjekter i næringslivet kan få bistand gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Mange av disse virkemidlene finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett.

• En vei inn

Samferdselssektoren

Samferdselsdepartementet anvender de ordinære styringsmekanismene i staten til å styre og koordinere digitale satsinger og tiltak i sektoren. Mål og strategier formuleres i overordnede strategi- og budsjettdokumenter, og operasjonaliseres og følges opp i etatsstyringen og eierstyringen.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Departementet har avsatt ressurser til koordinering av digitaliseringsarbeidet, herunder oppfølging av sentrale krav og føringer i digitaliseringspolitikken.

Innenfor jernbanesektoren er det opprettet to koordinerings- og samhandlingsarenaer innen teknologi og innovasjon. Rådgivende innovasjonsstyre og Nettverk for tilstandsbasert og prediktivt vedlikehold. Rådgivende innovasjonsstyre består av teknologi- og innovasjonsledere hos norske jernbaneaktører. Nettverk for tilstandsbasert og prediktivt vedlikehold er en møteplass for fagfolk i jernbanesektoren, og skal styrke samarbeid og tilgangen til de nyeste fremskritt innen vedlikehold av jernbaneinfrastruktur.

Statens vegvesen har hovedansvaret for VegCERT, et kontaktpunkt for sektoren som håndterer digitale hendelser i veisektoren og deler informasjon med virksomhetene i sektoren. Det skal legges til rette for at samtlige aktuelle veimyndigheter er med i VegCERT.

I tråd med EUs direktiv om Intelligente Transportsystemer skal alle land ha et informasjonspunkt for å få til sammenhengende informasjonstjenester for transport. Transportportal.no er det nasjonale tilgangspunktet for data om veg- og transport i Norge, og et samarbeid mellom Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Entur AS og Digitaliseringsdirektoratet.

For å bidra til økt deling av transportdata har Samferdselsdepartementet opprettet et samarbeid mellom transportvirksomhetene (Statens vegvesen, Jernbanedirektoratet, Nye Veier AS, Entur AS, Avinor AS, Bane Nor SF) og Kystverket om dette. Samarbeidet koordineres av et sekretariat hos Entur AS, og jobber for å bygge ned juridiske, tekniske, personvernmessige og organisatoriske barrierer for datadeling blant de samarbeidende virksomhetene.

Strategier

Sektorens viktigste strategidokument er Nasjonal transportplan (NTP) som normalt legges fram som en stortingsmelding hvert 4 år. I Nasjonal transportplan 2025-2036 er ett kapittel viet til digitalisering, i tillegg til at det er spesifikke føringer knyttet til teknologi og digitalisering innenfor de forskjellige transportsektorenes egne kapitler.

• Kapittel 9: Digitalisering og tekniske muligheter
• Veisektoren - Kapittel 13.3: Teknologi for forutsigbar fremkommelighet og tjenester
• Jernbane - Kapittel 14.2.6: Digital satsing for sømløse reiser og bedre bruk av data
• Luftfart - Kapittel 16.4.3: Videreutvikling av drift og satsning på teknologi

I tillegg har flere av virksomhetene i sektoren egne dedikerte kapitler om digitalisering i sine virksomhetsstrategier.

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren. Statens vegvesen har dog et program for et av sine hovedsatsingsområder, som presenterer tiltak.

• Statens vegvesens program for intelligens transportsystemer (ITS)

Samferdselsdepartementet har utarbeidet en oversikt over de viktigste strategier og dokumenter i sektoren.

Finansieringsmekanismer

Digitale satsinger og tiltak i sektoren finansieres gjennom de ordinære budsjettene. Luftfartstilsynet har gjennom medfinansieringsordningen fått støtte til å gjennomføre prosjekt for tilgjengeliggjøring av flysikkerhetsinformasjon. I tillegg til tiltak i etater og selskap brukes det også statlige midler til forskning over Samferdselsdepartementets budsjett, hvorav noe av dette kan gå til digitaliseringstiltak:

• Transport 2050: Ny satsing på transportforskning som er direkte rettet mot myndighetenes behov for et faggrunnlag for planlegging og prioritering. Digitalisering og teknologisk utvikling i transportsektoren er ett av flere temaer som omfattes av satsningen.
• Pilot-T: Finansieringsordning til innovasjonsprosjekter i transportsektoren rette mot private virksomheter. Ordningen forvaltes av forskningsrådet.

Utenriksdepartementets område

Utenriksdepartementets sektor kjennetegnes av global tilstedeværelse og varierende teknologiske forutsetninger mellom hjemmetjeneste og utenriksstasjoner. Digital samordning har som mål å styrke effektivitet, sikkerhet og fleksibilitet i departementets arbeid gjennom felles løsninger, økt digital kompetanse og strukturert informasjonsforvaltning. Det arbeides parallelt med å forbedre både digitale verktøy og arbeidsformer, slik at organisasjonen bedre kan løse samfunnsoppdraget i en stadig mer digitalisert verden.

Koordinering og samhandlingsarenaer

Digitaliseringsarbeidet er forankret i departementets ledelse, som har ansvar for å styre utviklingen, følge opp tiltak og sikre gevinstrealisering. Det arbeides med tiltaksplaner som integreres i departementets øvrige styringsprosesser. Arbeidet samordnes med pågående moderniseringsprosesser, herunder fellestiltak i departementsfellesskapet. Det benyttes digitale modenhetsvurderinger og overordnede arkitekturprinsipper som grunnlag for prioritering og oppfølging.

Utenriksdepartementet arbeider med fire prioriterte satsningsområder:

• «En moderne digital arbeidshverdag»: Innføring av sømløse og sikre løsninger som støtter mobilitet og fleksibilitet.
• «Kompetanse for en digital tid»: Systematisk opplæring i bruk av teknologi, informasjonssikkerhet og endringsevne.
• «Digital samhandling, kommunikasjon og tjenesteutvikling»: Forbedring av kommunikasjon og samhandling internt og med eksterne aktører.
• «Informasjonsforvaltning»: Etablering av strukturer og verktøy for effektiv, sikker og datadrevet bruk av informasjon.

I 2024 etablerte Norad egen IKT-plattform og skilte lag med UDs digitale miljø for IKT-tjenester.

Strategier

• Digitalisering i utenrikstjenesten en virksomhetsstrategi 2020-2025
• NORAD har satt i gang et arbeid med en datastrategi for å sikre teknisk struktur og en plan for å nyttiggjøre kritisk informasjon på tvers av systemer

Porteføljer/oversikter over tiltak

Det finnes ikke offentlig tilgjengelige porteføljer eller tiltaksoversikter i sektoren, utover den oversikt etatenes årsrapporter og utenriksdepartementets virksomhetsstrategi for digitalisering gir. Utenriksdepartement har oversendt en portefølje inneholdende pågående og planlagte digitaliseringstiltak for departementsområdet.

Finansieringsmekanismer

Digitaliseringsarbeidet finansieres hovedsakelig gjennom interne prioriteringer og omdisponering av ressurser. Effektiviseringsgevinster skal frigjøre midler til investering og videreutvikling. Det legges til grunn at digitaliseringstiltak også skal samordnes med felles IKT-initiativ i departementsfellesskapet, der felles administrative og teknologiske løsninger utvikles og benyttes.