Utnytte mulighetene i kunstig intelligens (kap. 4.2)
For området kunstig intelligens er det i strategien én måleindikator, om bruk av KI i statlige virksomheter. Det er en tilleggsindikator basert på en internasjonal indeks som måler myndighetens forutsetninger for å ta i bruk kunstig intelligens.
Digitaliseringsstrategien inneholder følgende målformulering for området kunstig intelligens:
Regjeringen vil frem mot 2030 få på plass en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI), og Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Næringslivet skal ha gode rammevilkår for å utvikle og bruke KI. Offentlig sektor skal anvende KI for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt.
Måleindikator fra strategien
Mål 2030: Alle statlige virksomheter bruker KI i sin oppgaveløsning. I dag gjør 43 prosent dette.
Kilden er Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen, med vedlegget Kartlegging av utvikling og bruk av kunstig intelligens i statsforvaltningen og statseide selskaper. Dette er i utgangspunktet en engangskartlegging fra Riksrevisjonen. For å følge denne indikatoren videre, er det derfor behov for ny og fortrinnsvis årlig datainnsamling. SSBs undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor er en aktuell kandidat for å ta inn tilsvarende spørsmål som det Riksrevisjonen har brukt.
I påvente av en oppdatering, brukes IT i praksis sine tall rundt bruk av KI i offentlig sektor. I denne undersøkelsen har det siden 2021 årlig blitt stilt spørsmål om i hvilken grad virksomheter i kommunal og statlig sektor har tatt i bruk KI i interne prosesser og tjenesteleveranser. I 2025 var andelen som svarte i noen, stor eller svært stor grad på 54 prosent. I 2021 var andelen 14 prosent, i 2022 20 prosent, i 2023 25 prosent og i 2024 20 prosent. Det er foreløpig få virksomheter som svarer at de har tatt i bruk KI i stor eller svært stor grad. I 2025 var det for eksempel 52 prosent som svarte i noen grad.
Tilleggsindikatorer
Digitaliseringsstrategien legger vekt på at Norge skal være i front når det gjelder KI. For å følge denne målsetningen nærmere, brukes Government AI Readiness Index som tilleggsindikator. Denne indikatoren gir et mål på hvor godt rustet offentlige myndigheter er til å integrere KI i det offentlige tjenestetilbudet, og dekker dimensjonene «Government», «Technology» og «Data & Infrastructure». Det er Oxford Insights som står bak indeksen. For å sikre best mulig sammenlignbarhet over tid, brukes Norges plassering blant landene som inngår; i 2024 var det 188 land.
Norges plassering har holdt seg relativt stabil siden 2020, og i 2024 fikk vi en 11.-plass. Dette var en oppgang på to plasser fra året før. Blant de nordiske landene, er Finland på en 9. plass, Sverige på 14., og Danmark på 15. plass.
Dybdeindikatorer
Ut over måle- og tilleggsindikatorene, er det følgende dybdeindikatorer innen området kunstig intelligens:
- Andel statlige virksomheter som har tatt i bruk kunstig intelligens i interne prosesser og tjenesteleveranser, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel i kommunal sektor som har tatt i bruk kunstig intelligens i interne prosesser og tjenesteleveranser, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel statlige virksomheter som har realisert gevinster gjennom bruk av KI, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel i kommunal sektor som har realisert gevinster gjennom bruk av KI, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel statlige virksomheter som opplever barrierer for å ta i bruk kunstig intelligens, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel i kommunal sektor som opplever barrierer for å ta i bruk kunstig intelligens, jf. IT i praksis-undersøkelsen
- Andel norske foretak som bruker en eller flere kunstig intelligens-teknologier, jf. SSBs Bruk av IKT i næringslivet
- Andel norske foretak som har hindringer for bruk av kunstig intelligens-teknologi, SSBs Bruk av IKT i næringslivet