Styrke sikkerheten, beredskapen og kriminalitetsbekjempelsen (kap. 3.3)
For området sikkerhet er det i strategien to måleindikatorer, begge om styringssystem for informasjonssikkerhet. Det er en tilleggsindikator som ser på cybersikkerhet.
Digitaliseringsstrategien inneholder følgende målformulering for området sikkerhet:
Regjeringen vil frem mot 2030 styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner blir ivaretatt. For å styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet og beredskap skal vi aktivt bruke digitale teknologier. Den nasjonale kapasiteten for å bekjempe cyberkriminalitet skal også styrkes.
Måleindikator fra strategien
Mål 2030: Alle statlige virksomheter har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet. I dag har 80,9 prosent gjort dette.
Kilden er SSBs undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor, tabell 12042. Her brukes prosentandel av statlige virksomheter som oppgir at de har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet som tiltak som del av internkontroll for informasjonssikkerhet.
Mål 2030: 90 prosent av kommuner har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet. I dag har 66,7 prosent gjort dette.
Kilden er SSBs undersøkelse Digitalisering og IKT i offentlig sektor, tabell 12042. Her brukes prosentandel av kommuner (ikke fylkeskommuner) som oppgir at de har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet som tiltak som del av internkontroll for informasjonssikkerhet.
Mens andelen i statlig sektor i flere har holdt seg stabil rundt 80 prosent i statlig sektor, har det vært en økning til 87 prosent i 2025.Det har vært en betydelig vekst i kommunene. Særlig fra 2024 til 2025 steg andelen mye, fra 67 til 89 prosent. SSB har endret datainnsamlingen noe fra 2024 til 2025. Mens man tidligere skulle svare på om man har evaluert, forbedret eller fornyet samlet, har man fra 2025 delt dette opp i tre separate spørsmål. 2025-tallene i figurene over er de som svarer at de har etablert styringssystem for informasjonssikkerhet.
Tilleggsindikatorer
Måleindikatorene for området sikkerhet er i all hovedsak rettet inn mot informasjonssikkerhet. Målformuleringen peker utover dette også på både digital sikkerhet og beredskap, og bekjempelse av cyberkriminalitet som viktig. For å fange opp denne bredden, brukes Global Cybersecurity Index som tilleggsindikator. Den publiseres av International Telecommunications Union, og dekker utvikling og innsats innen områder som juridisk, teknisk, organisatorisk, kapasitet og samarbeid.
I 2024 var Norge på 36. plass blant 194 land. Norge skårer høyt på de fleste dimensjonene, men får noe trekk innen kapasitetsutvikling. Forrige gang indeksen ble oppdatert, var i 2020. Da var Norge på 23. plass.
Dybdeindikatorer
Ut over måle- og tilleggsindikatorene, er det følgende dybdeindikatorer innen området sikkerhet:
- Antall virksomheter som har fått tilgang til begrenset og hemmelig plattform
- Andel innbyggere som har blitt utsatt for digital kriminalitet siste år, jf. nasjonal trygghetsundersøkelse
- Andel private virksomheter som har opplevd problem knyttet til IKT-sikkerhetshendelser: utilgjengelige IKT-tjenester, jf. SSBs Bruk av IKT i næringslivet
- Beløp som nordmenn blir svindlet for på nett, jf. Finanstilsynets svindelstatistikk