Digitaliseringsrådets anbefalingsbrev Dataprioriteringsrådet: Hvordan lykkes med helhetlig, nasjonal dataprioritering

DPR er etablert som et midlertidig råd med mål om å skape dialog mellom dataeiere og databrukere, og prioritere enkeltdatasett. Dere har gjort et betydelig arbeid, fått innspill på etterspurte datasett og prioritert fire av dem.

Når dere nå skal anbefale veien videre, mener vi dere bør legge vekt på behovet for å gå fra rådgivende dugnad til permanent struktur med mandat, myndighet og finansiering. En slik struktur må kunne prioritere, stille krav og følge opp datadelingen i praksis, også de data som er prioritert innenfor EU. Eksisterende virkemidler som eksempelvis arbeidet med nasjonale grunndata, data.norge.no og ansvaret for dataforvaltningsloven, må koordineres og ses inn i denne sammenhengen.

Eksempler på strukturer dere kan se hen til, er KI Norge-modellen og det franske Etalab som også har KI-ansvaret i Frankrike. Dere kan også se på erfaringer fra Estland, Danmark og Sverige.

Digitaliseringsrådet anbefaler at:

• man går fra rådgivende dugnad til permanent struktur med mandat, myndighet og finansiering som kan prioritere, stille krav og følge opp datadeling.
• man ser arbeidet i sammenheng med andre datadelingsvirkemidler og plattformer, samt ansvar for dataforvaltningsloven.
• dere henter inspirasjon fra modeller i andre land når dere foreslår modell.

Kilder: Open Data Maturity Report, rapport om Good practice on Open data, Evaluering av Etalabs handlingsplaner, Grunddataprogrammet i Danmark, Government as a platform, orchestration and public value creation: the Italian case

Vi deler fullt ut synet om at en økosystemtilnærming er mer fruktbar enn å prioritere enkeltdatasett. Det har vi også fremhevet i tidligere anbefalingsbrev, blant annet til Digdir i arbeidet deres med Nasjonal arkitektur. Digdir har også vært i rådet med tiltaket nasjonal samhandling barn og unge (SAMT-BU). "Barn og unge" kunne fungert som et eksempel på et overordnet økosystem.

I møtet ble det løftet frem flere eksempler på mulige økosystem: de ulike OPS-ene (landbruk, havbruk), DSOP (finanssektoren), eller kriminalitetsbekjempelsesområdet og helse. Ved å ramme inn slike økosystemer og legge eierskapet hos en av aktørene, kan vi oppnå mer kraft bak arbeidet. En slik tilnærming innebærer at data for deling offentlig-offentlig, og videredeling og bruk offentlig-privat ikke skilles.

For å sikre sammenheng mellom de ulike økosystemene er det også behov for en overordnet struktur, ref anbefaling 1.

Digitaliseringsrådet anbefaler at man:

• skifter tilnærming til definerte økosystemer med tydelig eierskap og ansvar.
• legger til grunn både deling offentlig-offentlig og offentlig-privat.
• utfordrer regjeringen til å avgrense og definere økosystemer med tilhørende eiere.

Innenfor hvert økosystem vil det være behov for konkrete prioriteringer. Prioritering av data bør både styrke den enkelte virksomhets tjenesteutvikling og skape verdi for næringslivet.

Politisk engasjement kan også være en døråpner. Områder som det digitale totalforsvaret eller kriminalitet kan mobilisere politisk vilje. Slike prioriteringer må imidlertid veies mot de mer langsiktige behovene i samfunnet.

Vi anbefaler at man:

• prioriterer områder hvor både offentlig sektor og næringsliv har tydelig nytte.
• prioriterer områder med særlig politisk interesse, vektet opp mot behov i samfunnet.

Dataforvaltningsloven legger til grunn at datadeling skal skje uten store tilførte midler. Det er krevende når både kommuner og statlige aktører er under sterkt økonomisk press og når kostnader og gevinster sjelden oppstår på samme sted.

Politisk vilje til å prioritere er heller ikke alltid til stede. Dataforvaltningsloven åpner for støtte via Digital Europa-programmet. Dere trakk også fram hvordan Meteorologisk institutt ved å være tidlig ute med å dele data har sikret finansiering gjennom europeisk samarbeid.

DSOP-modellen fra finanssektoren viser at det er mulig å fordele kostnader og nytte på en måte som gir aktiv deltakelse fra alle parter – det er verdt å lære av.

Vi anbefaler at dere:

• foreslår modeller for finansiering som håndterer utfordringer med at kostnader og gevinster oppstår ulike steder. Se gjerne til andre land hvordan de har fått til prioriteringer. Spesielt til Danmarks grunddataprogram.

Geopolitisk uro setter ekstra press på spørsmål om datadeling og -lagring. Vi støtter at det er viktig å belyse i sluttrapporten.

Det er oppmuntrende at dere har hatt dialog med Ukraina, som til tross for pågående krig er rangert høyere enn Norge på Data Maturity indeksen. Det er viktig med en tydelig strategi for hva som kan deles og under hvilke forutsetninger. Vår erfaring er at ulike tolkninger av regelverket skaper unødige hindringer.

Vi anbefaler at dere:

• etablerer et tydelig samspill med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).
• viser til hindringer og muligheter i regelverk nasjonalt og i EU.

Land som ligger foran Norge på dette området, har gjennomgående sterkere politisk forankring og samordning.

Frankrike er et eksempel: data er løftet frem som kritisk infrastruktur på linje med transport og telenett, og loven krever at data som utgangspunkt er åpne. Det franske digitaliseringsdirektoratet (Dinum/Etalab) er organisert direkte under statsministerens kontor, og lederen har formelt overordnet ansvar for datadeling. Sentrale departement har egne datasjefer med ansvar for å frigi data innen sine områder.

Vi ser et behov for slik sterkere styring også i Norge. Våre erfaringer er at det kommer motstridende signaler fra departementene. Særlig viktig er et tett samspill/felles eierskap mellom Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Vi tror at Nærings- og fiskeridepartementet bør ha et sterkere eierskap i arbeidet.

Vi anbefaler at man:

• vurderer virkemidler som bidrar til at datadeling er et strategisk, politisk virkemiddel og at styring samordnes på tvers av sektorer.

Kilder: Exploring Governance Models in Open Data Initiatives: Insights from France and Ireland, Essensiell infrastruktur i Frankrike

Europa er i bevegelse. Det pågår mye arbeid for å sikre bedre interoperabilitet og økt datadeling både nasjonalt og på tvers av landegrensene. Norge henger noe etter i implementering av nye krav og har ikke fullt ut tatt i bruk de mulighetene som finnes for finansiering og partnerskap i EU systemet.

Digital suverenitet må bygges inn som et arkitekturprinsipp fra starten, ikke håndteres i etterkant. Estlands X-Road er et godt dokumentert eksempel på det: en desentralisert, åpen og sikker datautvekslingsarkitektur der data forblir hos eier, tilgang styres granulært, og all bruk er sporbar. Det viser hvordan åpenhet, interoperabilitet og suverenitet kan kombineres i praksis.

Nye måter å organisere datadeling på, endrer krav og forventninger til eierskap, forvaltning-, og standarder for å dele data. Det er viktig at det er tydelig hvem som eier og kontrollerer data, hvem som drifter og kontrollerer systemene og hvem som definerer tilgang og bruk.

Innelåsing av data i leverandørsystemer er en stor utfordring i Norge. Kommunesektoren og mindre statlige virksomheter har ikke tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å påta seg dataeierskap, forvaltningsansvar samt tilgangsstyring. Det vil kreve strukturell nytenking. Digitaliseringsrådet hadde nylig besøk av kommunekommisjonen. I anbefalingsbrevet til dem pekte vi på behovet for regionale sentre med plattformer, forvaltnings- og sikkerhetskompetanse og tjenesteutviklingskompetanse. Tilsvarende tenking trengs også i staten – mindre statlige virksomheter vil ikke ha ressurser eller kompetanse til å bære dataforvaltningsansvaret alene.

Vi anbefaler at man:

• prioriterer utvikling av nasjonal arkitektur, standarder og delingsmekanismer som grunnlag for skalerbar datadeling.
• legger til grunn regionale strukturer/sektorielle strukturer når nye modeller for dataforvaltning og deling implementeres.