Kommunekommisjonen besøkte Digitaliseringsrådet for å diskutere hvordan digitalisering faktisk kan bidra til bedre ressursbruk – i en sektor med økende press på arbeidskraft, økonomi og sikkerhet.
Kommunekommisjonen har et omfattende og viktig oppdrag. Dere har en reell mulighet til å bidra til nødvendige endringer i norsk kommunal sektor. Utfordringene er allerede godt beskrevet i første NOU. I materialet vi mottok, skriver dere mye om utfordringene som forsinker og fordyrer den digitale utviklingen av kommunal sektor. Fokuser på mulighetene og bruk mindre plass på å beskrive kjente utfordringer. Det avgjørende nå er å foreslå tydelige prioriteringer og nødvendige valg for å møte utfordringene samfunnet står overfor.
Digitaliseringsrådets anbefalinger er basert på et grunnleggende hovedbudskap: Det må tas gjennomgripende, strukturelle og radikale grep i tjenesteutviklingen og digitaliseringen i kommunesektoren for å møte den varslede mangelen på arbeidskraft og ressurser.
Det handler om digital transformasjon – en grunnleggende endring i hvordan kommunene arbeider, organiserer seg og leverer tjenester. Det er (i hvert fall) tre ulike dimensjoner av digital transformasjon som kan bidra positivt:
- Økt tilgang på kapasitet utenfra: Hvordan ny teknologi, for eksempel kunstig intelligens (KI) kan redusere arbeidskraftbehovet i sektorer utenfor kommunesektoren slik at kommunene, over tid, får tilgang til mer arbeidskraft.
- Frigjøre kapasitet internt i kommunene: Hvordan ny teknologi i tjenestene kan gjøre arbeidet mer effektivt, slik at ansatte i kommunen får mer tid til andre oppgaver.
- Redusere ressursbruken på utvikling og drift av digitale løsninger slik at kommunesektoren samlet sett bruker mindre ressurser på det.
Digitaliseringsrådet har seks anbefalinger som vi håper kan bidra til å styrke kommisjonens videre arbeid.
Anbefalinger fra Digitaliseringsrådet
Kommisjonen og sekretariatet må sikre at de har tilstrekkelig kompetanse til å forestille seg og vurdere mulighetene med eksisterende og forventet ny teknologi. Digital forestillingsevne handler ikke om å mestre de tekniske detaljene, men om å ha et helhetlig blikk og se hvordan nyskaping, samarbeid og teknologi kan kombineres for å løse reelle samfunnsutfordringer.
Digitalisering og innovasjon bør derfor ikke behandles kun som et separat kapittel uten kobling til helheten. Digitale perspektiver bør innlemmes i alle relevante kapitler. For å sikre tydelighet kan et eget digitaliseringskapittel avgrenses til områder som digital infrastruktur, utvikling og drift.
Digitaliseringsrådet anbefaler at dere:
- rekrutterer eller inviterer inn kompetanse som utfordrer dere og hjelper dere med arbeidet videre, og sikrer at disse bidrar til å besvare utfordringene.
- ikke avgrenser digitalisering og innovasjon til et separat kapittel uten kobling til helheten.
- avgrenser et digitaliseringskapittel til områder som digital infrastruktur, utvikling og drift, se anbefaling nr. 4.
Både små, mellomstore og store kommuner står overfor tre grunnleggende utfordringer: mangel på arbeidskraft, press på økonomi og økende krav til sikkerhet. Det kreves dyptgripende strukturelle endringer for å møte de utfordringene. Riktignok har dere en ambisjon om radikal innovasjon, men da må det også tenkes nytt om rammebetingelser, organisering, styring og finansiering. For å løfte arbeidet fra forbedring av dagens situasjon til reell transformasjon må dere våge å tenke større. Hvordan ser drømmebildet ut?
Vi anbefaler at dere:
- utformer et tydelig og ambisiøst drømmebilde for kommunal sektor i framtiden, basert på mulighetene teknologi gir, og uten begrensingene av dagens rammer. Drømmebildet trenger ikke være en fullt ut realistisk framtidsbeskrivelse, men bør bidra til engasjement, refleksjon og innovasjon. Illustrer det gjerne med eksempler.
- inviterer inn sentrale aktører, interessenter og ekspertise som kan utfordre dere med sin kompetanse og være med på å utforme drømmebildet.
- bruker drømmebildet til å utfordre etablerte rammer og løsninger, slik at nødvendige veivalg og dilemmaer blir tydelige.
Radikal innovasjon vil gjøre det mulig å løse oppgavene i kommunesektoren på en mer effektiv måte ved at arbeid og ansvar fordeles på nye måter.
Vi anbefaler at dere foreslår noen prinsipper for framtidig ansvarsdeling sett i lys av teknologimulighetene dere identifiserer. Prinsippene skal gjøre det enklere å ta en vurdering av blant annet:
- hvilke oppgaver må enkeltkommuner ha ansvar for.
- hvilke oppgaver bør staten kreve kommunalt samarbeid for.
- hvilke oppgaver krever nærhet til brukeren.
- hvilke tjenester (og oppgaver innenfor tjenestene) kan variere så mye i kvalitet og volum at beslutningsmyndigheten må ligge lokalpolitisk.
- hvilke oppgaver kan standardiseres, samles eller sentraliseres.
Utfordringsbildet dere har tegnet, viser et kommunalt systemlandskap som er fragmentert, har begrenset kapasitet og høy kompleksitet. Mange små enheter, parallelle løsninger og begrenset samordning bidrar til høye kostnader og lav gjennomføringsevne. Mange enkeltkommuner har for eksempel ikke kompetanse, kapasitet og ressurser til å ivareta økende krav om digital sikkerhet.
Leverandørmarkedet i kommunesektoren er sammensatt. Flere sentrale områder preges av få, dominerende leverandører. Det gir leverandøravhengighet og høye byttekostnader. I tillegg er det utfordringer knyttet til dataflyt og interoperabilitet mellom systemer, noe som kan begrense fleksibilitet og hemme samhandling.
Det er et stort potensial i kommunal sektor for økt samarbeid om innkjøp, utvikling og drift av digitale løsninger uten at det står i veien for lokal autonomi.
Vi anbefaler at dere:
- foreslår en håndfull kommuneeide utviklings- og driftssentre for kommunene. De kan ha ansvar for digital infrastruktur og sikkerhet, samt noe innovativ digital tjenesteutvikling. Det vil også redusere fragmentering, styrke kompetansen og øke gjennomføringsevnen i sektoren.
- foreslår å bruke eksisterende finansiering mer aktivt for å fremme slik samordning. For eksempel kan staten etablere en insentivbasert tilskuddsordning for slike sentre.
- tydeliggjør hva som bør være statlig, nasjonalkommunalt, regionalkommunalt og kommunalt ansvar. Ha i bakhodet om man kan bygge videre på for eksempel regionale IKT-samarbeid og digitaliseringsnettverk.
I erfaringsrapporten for 2025 skrev vi om utfordringen med å skalere lokale initiativ til løsninger som kan tas i bruk nasjonalt. Det er behov for et mottakssystem hvor gode lokale og regionale initiativ kan videreutvikles, forvaltes og spres til andre. Lokal innovasjon kan skape store gevinster nasjonalt.
Vi anbefaler at dere i et eventuelt forslag om kommuneeide utviklings- og driftssentre:
- beskriver et bedre mottakssystem for gode, lokale, tjenestenære initiativ, med mekanismer for skalering.
- foreslår tydeligere nasjonale føringer og insentiver for å ta i bruk løsninger i fellesskap.
Vi merker oss at Innovasjons- og samskapingsutvalget i sin NOU 2026: 6. «Den nye velferdskommunen» har foreslått et nasjonalt skaleringsfond for kommunale løsninger.
Flere land har gjort strukturelle grep for å modernisere offentlig sektor, blant annet gjennom sterkere sentralisering av enkelte funksjoner og mer standardisert digital infrastruktur. Danmark og Nederland er to eksempler.
Vi anbefaler at dere:
- trekker systematisk på erfaringer fra andre land.
- undersøker hva som kan overføres til norsk kontekst.