Forsterke styring og samordning i offentlig sektor (kap. 3.1)
Samlet sett vurderes utviklingen på dette området som positiv, men det er fortsatt et betydelig utviklingsbehov. Vurderingen bygger både på utviklingen i måloppnåelse og framdrift i tiltak.
Mål 2030: Norge skal komme på første plass blant OECD land når det gjelder offentlig digitalisering. I dag er vi på fjerde plass.
Mål for området: Regjeringen vil frem mot 2030 sikre sterkere styring og samordning av digitaliseringen på tvers av sektorer, slik at vi utnytter det store potensialet vi i dag har. Vi skal skape sterke synergier mellom norsk og europeisk digitaliseringspolitikk. Regjeringen ønsker et taktskifte i digitaliseringen av offentlig sektor.
Vi skal ha en offentlig sektor som tilbyr bedre, mer sammenhengende digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Vi skal bruke digitalisering til avbyråkratisering og sørge for at fagfolk får brukt mer av kompetansen sin til å gi gode tjenester til folk. Vi skal innføre personellbesparende teknologi gjennom tillitsbasert og involverende digitalisering.
Utvikling i måloppnåelse
Måloppnåelsen i strategien følges gjennom indikatorer som er knyttet til de enkelte målene. Disse gir grunnlag for å vurdere utviklingen over tid frem mot 2030. Figuren nedenfor viser status for de aktuelle indikatorene, der blå punkt angir utvikling og rødt punkt angir målet for 2030.
Se mer informasjon om måloppnåelse og relevante indikatorer for området
Norge rangeres på 5. plass i OECDs Digital Government Index for 2025. I 2025-utgaven oppnår Norge en samlet skår på 83 av 100. Dette er 13 poeng over gjennomsnittet og 6 poeng høyere enn i 2023. Til tross for økt skår faller Norge én plass på rangeringen, fra 4. til 5. plass. Les mer om tallene bak Norges rangering.
I EU-kommisjonens eGovernment Benchmark 2025 scorer Norge 77 poeng og ender på 13. plass i Europa, noe som er klart over gjennomsnittet i EU. Resultatene viser særlig sterke prestasjoner i bedriftsrettede livshendelser, mens resultatene for innbyggerrettede livshendelser er mer varierte og trekker totalresultatet noe ned. Les mer om tallene bak Norges rangering.
Innbyggernes vurdering av offentlige tjenester står på stedet hvil, noe som bekreftes av både DFØs innbyggerundersøkelse, gjennomført på slutten av 2025, og innbyggerdelen av IT i praksis, gjennomført våren 2026.
Når det gjelder å ta ut gevinster fra offentlige digitaliseringstiltak, er bildet blandet. Det er en svak positiv utvikling i offentlige virksomheter hvor ansatte får endrede arbeidsoppgaver. Men andelen som reduserer bemanningen er fortsatt på et lavt nivå (rundt 5 prosent). Se flere indikatorer for gevinstrealisering her.
Status på tiltak i strategien
Gjennomføringen av digitaliseringsstrategien følges opp gjennom halvårlig statusrapportering på tiltakene i strategien. Figuren nedenfor viser status for tiltakene.
| Antall tiltak | Pågående | Ikke startet eller rapportert | Gjennomført |
| 25 | 18 | 6 | 1 |
Tiltak fordelt på status
Det pågår mange tiltak på området. Mange av de pågående tiltakene retter seg mot å styrke styring, prioritering og samordning av digitaliseringstiltak på tvers av sektorer, samt videreutvikle virkemidler og samarbeid mellom stat, kommune og europeiske initiativer:
- styrke samordningen av, og gjennomføringskraften i digitaliseringstiltak som går på tvers av sektorer
- etablere en utprøvingsarena for utforsking av regulatoriske og teknologiske utfordringer i arbeidet med sammenhengende tjenester
- sørge for en helhetlig og langsiktig prioritering av digitaliseringstiltak i offentlig sektor
- videreutvikle virkemidler for digitalisering og innovasjon i offentlig sektor
- videreutvikle samarbeidet med KS om digitalisering i offentlig sektor
- videreføre arbeidet med å redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer
- få på plass veiledning om regelverksutvikling innen digitalisering, KI og datadeling
- videreutvikle den digitale løsningen «Én vei inn», som gir næringslivet en felles inngang til virkemiddelapparatet
- delta aktivt i utformingen av EUs fremtidige langtidsprogrammer på digitaliseringsområdet
- videreføre og styrke arbeidet med forenkling for frivillig sektor
- utrede en felles digital inngang til innbyggere og andre brukere til informasjon og til digitale offentlige tjenester
- styrke arbeidet med digitaliseringsvennlig regelverk og klart lovspråk
- identifisere nye områder for samarbeid om digitalisering mellom offentlig og privat sektor
- gjennomføre en helhetlig vurdering av Norges deltakelse i EUs fremtidige langtidsprogrammer
- øke andelen innovative anskaffelser innen digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor
- vurdere om det skal stilles krav om at personellkonsekvenser skal være del av beslutningsgrunnlaget for offentlige digitaliseringstiltak (oppstart 15.06.26)
- redusere etterslepet på gjennomføringen av vedtatt EØS-relevant EU-regelverk om digitalisering i norsk rett
- styrke medfinansieringsordningen for samfunnsøkonomisk lønnsomme statlige tiltak
Følgende deltiltak pågår innenfor tiltaket sammenhengende tjenester og livshendelser:
Pågående tiltak hvor det er rapportert status (høst 2025 og vår 2026)
- forsterke arbeidet med sammenhengende tjenester, i samarbeid med KS
- videreføre arbeidet med livshendelsen - Starte og drive en bedrift
- videreføre arbeidet med livshendelsen Miste og finne jobb
- videreføre arbeidet med livshendelsen - Starte og drive en frivillig organisasjon
- videreføre arbeidet med livshendelsen - Alvorlig sykt barn
- videreføre arbeidet med livshendelsen - Dødsfall og arv
Tiltak som ikke har startet opp eller ikke rapportert
- videreføre arbeidet med livshendelser - Ny i Norge (Oppstart 1.2.26)
Innbyggerne opplever at det ikke har skjedd vesentlig forbedringer i det digitale tjenestetilbudet når de har behov for å kommunisere med flere offentlige myndigheter, basert på tall fra IT i praksis sin innbyggerundersøkelse. Tre av livshendelsene rapporterer «mindre forsinket» og én rapporterer forsinket. Særlig kapasitet og økonomi løftes frem som viktigste hindre. Livshendelsene skårer vesentlig høyere på disse hindrene enn de øvrige tiltakene i strategien. 2026 var også første året siden 2022 at det var en nedgang i offentlige virksomheter som sier de utvikler sammenhengende tjenester for sine brukere, ifølge tall fra IT i praksis.
Samlet vurdering av utviklingen på området
Samlet sett vurderes utviklingen på dette området som positiv, men det er fortsatt et betydelig utviklingsbehov. Indikatorene viser fremgang for Norge, men rask utvikling i andre land gjør målet om første plass i OECD krevende. Mange sentrale tiltak for styring, samordning og sammenhengende tjenester er igangsatt, men det gjenstår fortsatt mye før strategien er fullt ut gjennomført.
Det er derfor grunn til å forvente at effektene av tiltakene blir tydeligere over tid, etter hvert som arbeidet skrider frem og flere tiltak gjennomføres. For å nå målet om en ledende digital offentlig sektor innen 2030 må framdriften i pågående tiltak opprettholdes, samtidig som de tiltakene som ennå ikke har startet, settes i gang.