Bevare tilliten, styrke inkluderingen og sikre hensynet til barn og unge (kap. 4.5)
Samlet sett er aktiviteten på området høy, men det er negativ utvikling i befolkningens tillit til offentlig forvaltning. Vurderingen bygger både på utviklingen i måloppnåelse og framdrift i tiltak.
Mål 2030: Antall personer over 12 år i Norge som har eID på høyt sikkerhetsnivå skal være 5 millioner. I dag er det 4,5 millioner.
95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter, og alle skal ha tilbud om å utvikle grunnleggende digitale ferdigheter. I dag har 86 prosent digitale ferdigheter.
Mål for området: Regjeringen vil frem mot 2030 sikre at alle får ta del i digitaliseringen. Vi skal styrke innsatsen for å øke den digital kompetansen hos de gruppene som opp lever digitale barrierer og digitalt utenforskap. Vi skal sørge for at alle har et tilbud om en elektronisk identitet. Vi skal styrke befolkningens motstandskraft mot digital desinformasjon. Barn og unge skal sikres en trygg digital oppvekst. Vi skal sørge for god balanse mellom det digitale og analoge i barnehage, skole og i barn og unges fritid.
Utvikling i måloppnåelse
Måloppnåelsen i strategien følges gjennom indikatorer som er knyttet til de enkelte målene. Disse gir grunnlag for å vurdere utviklingen over tid frem mot 2030. Figuren nedenfor viser status for de aktuelle indikatorene, der blå punkt angir utvikling og rødt punkt angir målet for 2030.
Et sentralt utviklingstrekk er at tilliten til offentlig forvaltning har gått ned med to prosentpoeng fra 2023 til den siste innbyggerundersøkelsen. Dette kan ha betydning for målsettingen om å bevare tillit og sikre bred deltakelse i digitaliseringen.
Flere andre indikatorer bekrefter inntrykket om fallende tillit. IT i praksis sin innbyggerundersøkelse måler blant annet innbyggernes tillit til at rettigheter ivaretas og at opplysninger behandles trygt, samt myndighetenes bruk av KI. For rettigheter og opplysninger har nivået holdt seg stabilt på at ca. halvparten har tillit. For bruk av KI er andelen 30 prosent.
Det har vært en positiv utvikling på flere indikatorer som ser på balansen mellom det digitale og analoge blant barn og unge. Blant annet har tiden brukt på internett gått noe ned, og andelen blant de under 15 som bruker sosiale medier er også redusert noe. Se flere indikatorer for barn og unge her.
For øvrige målindikatorer foreligger det ikke oppdaterte tall i materialet. Målet er at fem millioner personer over 12 år skal ha eID på høyt sikkerhetsnivå innen 2030, mot om lag 4,5 millioner i dag. I tillegg er målet at 95 prosent av befolkningen skal ha grunnleggende digitale ferdigheter, sammenlignet med et nivå på 86 prosent i dag. Samlet sett vurderes det at det fortsatt gjenstår et stykke igjen før målene nås.
Se mer informasjon om måloppnåelse og relevante indikatorer for området
Status på tiltak i strategien
Gjennomføringen av digitaliseringsstrategien følges opp gjennom halvårlig statusrapportering på tiltakene i strategien. Figuren nedenfor viser status for tiltakene.
| Antall tiltak | Pågående | Ikke startet eller rapportert | Gjennomført |
| 16 | 7 | 4 | 5 |
Gjennomføringen av tiltakene vurderes som god. Blant de gjennomførte tiltakene er en stortingsmelding om trygg digital oppvekst, samt strategier for å styrke motstandskraften mot desinformasjon og for en åpen og opplyst offentlig samtale.
De pågående tiltakene omfatter blant annet arbeid med å styrke motstandsdyktigheten mot uønsket påvirkning i forbindelse med valg, oppfølging av handlingsplanen for økt inkludering i et digitalt samfunn, styrket universell utforming av digitale tjenester og tiltak for å øke den digitale kompetansen hos seniorer. Samtidig er det flere tiltak som ennå ikke har startet opp eller mangler innrapportert status, blant annet tiltak knyttet til barn og unges rettigheter i digitale tjenester og økt innbyggermedvirkning.
Tiltak fordelt på status
- styrke innsatsen for å øke den digitale kompetansen hos seniorer
- styrke arbeidet med brukskvalitet, klarspråk og universell utforming i offentlige digitale tjenester
- vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som kartlegger hvilke konsekvenser KI kan ha for å sikre demokratiske valg
- sikre økt brukerinvolvering ved utvikling av digitale tjenester
- vurdere aldersgrense for sosiale medier
- styrke Tilsynet for universell utforming av IKT
- styrke innbyggernes digitale kompetanse gjennom pilotering av nærtjenestesenter
- styrke kunnskapen om demokrati og medborgerskap hos unge, i samarbeid med KS
- følge opp skjermbruksutvalgets anbefalinger
- øke innbyggermedvirkningen og gi bedre grunnlag for politiske beslutninger gjennom å utnytte ny teknologi
- ta hensyn til barn og unges rettigheter i utformingen av digitale offentlige tjenester
- utarbeide en strategi for å styrke motstandskraften mot desinformasjon
- utarbeide en strategi for en åpen og opplyst offentlig samtale
- legge frem en stortingsmelding om trygg digital oppvekst
- vurdere anbefalinger fra ekspertgruppen som kartlegger hvilke konsekvenser KI kan ha for å sikre demokratiske valg
Samlet vurdering av utviklingen på området
Samlet sett er aktiviteten på området høy, med flere viktige initiativer knyttet til digital inkludering, demokrati og barn og unges digitale oppvekst. Gjennomføringen av tiltakene bidrar til å styrke grunnlaget for et inkluderende digitalt samfunn og økt motstandskraft mot desinformasjon.
Samtidig gir utviklingen i tilliten til offentlig forvaltning grunn til bekymring. Det bør gjøres en grundig vurdering av om innsatsen for å styrke tilliten til offentlig forvaltning er godt nok ivaretatt gjennom tiltakene i strategien.