Styrke sikkerheten, beredskapen og kriminalitetsbekjempelsen (kap. 3.3)
Samlet vurderes framdriften på området som positiv, men med et betydelig behov for videre innsats. Vurderingen bygger både på utviklingen i måloppnåelse og framdrift i tiltak.
Mål 2030: Alle statlige virksomheter har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet. I dag har 80,9 prosent gjort dette.
90 prosent av kommuner har evaluert, forbedret eller fornyet styringssystemet for informasjonssikkerhet. I dag har 66,7 prosent gjort dette.
Mål for området: Regjeringen vil frem mot 2030 styrke nasjonal digital sikkerhet og beredskap slik at kritiske samfunnsfunksjoner og grunnleggende nasjonale funksjoner blir ivaretatt. For å styrke arbeidet med nasjonal sikkerhet og beredskap skal vi aktivt bruke digitale teknologier. Den nasjonale kapasiteten for å bekjempe cyberkriminalitet skal også styrkes.
Utvikling i måloppnåelse
Måloppnåelsen i strategien følges gjennom indikatorer som er knyttet til de enkelte målene. Disse gir grunnlag for å vurdere utviklingen over tid frem mot 2030. Figuren nedenfor viser status for de aktuelle indikatorene, der blå punkt angir utvikling og rødt punkt angir målet for 2030.
Utviklingen i måloppnåelsen vurderes som blandet, men samlet sett positiv. I kommunesektoren er det framgang i arbeidet med styringssystemer for informasjonssikkerhet, selv om nivået fortsatt ligger et stykke unna målet for 2030. I statlig sektor framstår utviklingen som mer stabil, uten tydelig fremgang fra dagens nivå på 80,9 prosent av virksomhetene. Dette tyder på at arbeidet med systematisk informasjonssikkerhet i stor grad er etablert i staten, men at det fortsatt er behov for ytterligere forbedringer for å nå målet om 100 prosent.
Styringssignalene på sikkerhets- og beredskapsområdet oppleves ifølge IT i praksis som både tydelige og forpliktende blant offentlige virksomheter. Støtten fra offentlige myndigheter vurderes som litt svakere: litt under halvparten mener de får god støtte fra nasjonale myndigheter innen området cybersikkerhet.
IT i praksis for 2026 viser også at beredskapsarbeidet på virksomhetsnivå i offentlig sektor har et betydelig forbedringspotensial: En av fire gjennomfører ikke regelmessige risikovurderinger, og mer enn halvparten gjennomfører ikke regelmessige øvelser for å håndtere cyberangrep.
Samtidig viser internasjonale sammenligninger at Norge scorer lavere i flere globale indekser for cybersikkerhet. Politiet og Kripos rapporterer også om en økning i digital kriminalitet. Samtidig var det i 2025 en nedgang i beløpet som nordmenn ble svindlet for på nett, ifølge Finanstilsynets svindelstatistikk. Dette viser at trusselbildet utvikler seg raskt, og at det er behov for økt innsats for å styrke den nasjonale digitale sikkerheten og beredskapen.
Tiltakene i strategien
Gjennomføringen av digitaliseringsstrategien følges opp gjennom halvårlig statusrapportering på tiltakene i strategien. Figuren nedenfor viser status for tiltakene.
| Antall tiltak | Pågående | Ikke startet eller rapportert | Gjennomført |
| 13 | 7 | 5 | 1 |
Gjennomføringen av tiltakene vurderes som relativt god. De pågående tiltakene retter seg blant annet mot å styrke arbeidet med digital sikkerhet i offentlig sektor, forbedre råds- og veiledningsressurser, øke innsatsen mot cyberkriminalitet og ta i bruk ny teknologi for mer effektiv straffesaksbehandling.
Samtidig er flere tiltak som ikke startet opp eller som mangler innrapportert status. Dette gjelder blant annet tiltak knyttet til situasjonsforståelse ved sammensatte trusler, etablering av graderte IKT-løsninger på tvers av sektorer, nytt nødnett og styrking av sivil sektors motstandsdyktighet.
Lanseringen av sikkert.no i 2026 er et gjennomført tiltak som bidrar til bedre tilgang til informasjon og veiledning om digital sikkerhet.
Tiltak fordelt på status
- samordne råd- og veiledningsressurser innenfor digital sikkerhet bedre
- ta i bruk ny teknologi for å øke kvaliteten og effektiviteten i straffesaksbehandlingen
- styrke arbeidet med digital sikkerhet i offentlig sektor, i samarbeid med KS
- styrke den forebyggende innsatsen for å holde barn og unge trygge på internett
- styrke innsatsen for å bekjempe cyberkriminalitet
- styrke kunnskapsgrunnlaget og forskningen om cyberkriminalitet
- arbeide videre med etableringen av et nytt nødnett
- benytte digitale løsninger for å øke situasjonsforståelsen og håndtere sammensatte trusler, ulykker, naturkatastrofer og andre uønskede hendelser
- få på plass av graderte IKT-løsninger på tvers av sektorer som har ansvar i totalforsvaret
- styrke Norges evne til å gjennomføre operasjoner i det digitale rom
- styrke sivil sektors motstandsdyktighet gjennom bruk av digitale løsninger
- benytte digitale løsninger for å videreutvikle og effektivisere trening og øving på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer samt med allierte
- lansere en felles nasjonal portal for digital sikkerhet for alle målgrupper
Samlet vurdering av utviklingen på området
Samlet vurderes framdriften på området som positiv, men med et betydelig behov for videre innsats. Arbeidet med informasjonssikkerhet i offentlig sektor viser fremgang, særlig i kommunene, og flere sentrale tiltak for å styrke digital sikkerhet og bekjempe cyberkriminalitet er igangsatt. Det brukes stadig flere ressurser på å beskytte virksomheter mot cyberangrep. Angriperne har blitt mer effektive, blant annet som følge av bruk av KI. Samtidig viser utviklingen i trusselbildet, sammen med internasjonale målinger, at utfordringene på området er økende.
For å nå målene i strategien vil det være viktig å videreføre arbeidet med systematisk informasjonssikkerhet i både stat og kommune, samtidig som gjennomføringen av planlagte tiltak innen beredskap, situasjonsforståelse og tverrsektorielt samarbeid styrkes. Effektene av flere av tiltakene forventes å bli tydeligere over tid.