Rapporter fra Digitaliseringsdirektoratet

Å sette brukeren i sentrum har vært et mål i statlig forvaltning i mange år. Denne regjeringen har ønsket å styrke innsatsen ytterligere. Difi-rapport 2017:11 «Brukerne i sentrum? En kartlegging av statens fellesføring om brukerretting» viser hva statlige virksomheter har gjort og hvilken vei utviklingen går.

Difis kompetansemiljø for informasjonssikkerhet har kartlagt status på koordinering, samarbeid og helhetlig tilnærming på informasjonssikkerhetsområdet i utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter. Dette notatet oppsummerer resultatene og inneholder også forslag til tiltak der hvor vi har sett det kan være hensiktsmessig.

Våren 2016 lanserte Difi en ny fellestjeneste for elektronisk signatur til offentlige virksomheter. Tjenesten, eSignering, tilbyr elektronisk signatur for privatpersoner til bruk for offentlige virksomheter.

Kontakt- og reservasjonsregisteret er en forutsetning for at forvaltningen skal kunne kommunisere digitalt med innbyggerne. Forvaltning og utvikling av registeret er derfor svært viktig for hele offentlig sektor.

Utdanningssektoren er førebels ikkje omfatta av verkeområdet til forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Difi anbefaler å utvide forskrifta til å også gjelde IKT-løysingar som vert brukt i skule og utdanning.

Meldingsutveksling på papir og e-post mellom offentlige virksomheter hindrer effektivitet. Difi anbefaler derfor en løsning for å digitalisere meldingsutvekslingen mellom offentlige virksomheter.

Noreg er ein digitalt moden nasjon. Samtidig viser statistikken at ein relativt stor del av innbyggjarane vil oppleve vanskar når dei skal kommunisere med forvaltninga digitalt. Difi-notat 2014:1 ser nærare på kor mange innbyggjarar dette gjeld.

«ID-porten sikrer digital forvaltning» er ID-portens visjon, og for å nå denne er e-ID-tjenester, brukerretting og profesjonalisering valgt som strategiske satsningsområder.

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet (SD) har Difi foretatt en kartlegging og drøfting av svenske, finske og danske erfaringer med større transportinfrastrukturreformer og -omstillinger.

Alle private og offentlege verksemder må frå 1. juli 2014 legge til rette for at nettsidene og automatane deira er tilgjengelege for flest mogeleg. Svært mange skal følgje det nye regelverket til universell utforming av IKT, opp til 80 000 verksemder. Daglegvarehandel er den største gruppa reglane gjeld, deretter offentleg administrasjon og helse. Kjennskapen til dei nye reglane er enno låg.