Hva regjeringen må gjøre for at dere skal lykkes

Foto: Statsbygg / Hufton and Crow

Digitaliseringsrådet har sett mange gode initiativer og samarbeid som har bidratt til bedre tjenester og nye måter å løse oppgaver på ved hjelp av teknologi. Vi har erfart hva som kjennetegner virksomheter som lykkes, og hvilke utfordringer som går igjen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Flere av de viktigste hindringene ligger i rammebetingelsene rundt virksomhetene og kan ikke løses innenfor deres handlingsrom alene.

Skal offentlig sektor lykkes med den digitale omstillingen, må vi endre måten vi styrer, finansierer, organiserer og samarbeider på. Det må bli lettere å omsette ambisjoner til gjennomføring og resultater.

Hvis vi lykkes

Se for deg en offentlig sektor der kompetansen brukes der behovet er størst, og teknologi frigjør tid til oppgavene som krever menneskelig nærvær og vurdering.

Digitaliseringsrådet oppfordrer ofte virksomheter til å beskrive framtiden de ønsker å skape. Det gir retning for arbeidet og gjør det lettere å prioritere i dag. Nå har vi utfordret oss selv: Hvordan ser offentlig sektor ut om fem til ti år dersom vi lykkes bedre med den digitale omstillingen?

Nedenfor beskriver vi hva som kan kjennetegne offentlig sektor dersom vi lykkes med den digitale omstillingen. Deretter peker vi på hva som må endres for at det skal bli virkelighet.

Offentlig sektor trekker i samme retning

Regjeringen har tydeliggjort sammenhengen mellom prioriterte samfunnsutfordringer, felles mål og bruk av digitalisering. Statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner vet hvilke resultater som skal oppnås, og hva de selv skal bidra med. Målene gir retning for investeringer og samarbeid, samtidig som tjenestene kan tilpasses ulike behov.

Når vi lykkes, vil:

• offentlig sektor prioritere tiltak ut fra hvilken nytte de gir for innbyggere, næringsliv og samfunn.
• innbyggere bli involvert i utviklingen av tjenestene de bruker, og de får bedre innsikt i hvordan egne data brukes.
• offentlig sektor endre kurs dersom tiltakene ikke gir bedre tjenester og frigjør kapasitet.

Offentlig sektor deler kompetanse og kapasitet

Virksomhetene i forvaltningen samarbeider om å sikre tilgang til kompetanse, løsninger og støtte som de ikke har kapasitet til å bygge opp hver for seg. De bruker det som er utviklet i fellesskap, og har samtidig rom til å tilpasse tjenestene til lokale forhold og behovene til dem som bruker tjenestene. Slik kommer ny teknologi raskere til nytte også der fagmiljøene er små.

Når vi lykkes, vil:

• gode løsninger tas i bruk flere steder, og erfaringer fra innføringen brukes til læring og forbedring.
• kompetanse innen blant annet KI, data og sikkerhet være tilgjengelig der behovet er størst.
• ansatte bruke mer tid på oppgaver der faglige vurderinger og kontakt med mennesker trengs.

Vi bygger på en sterk digital grunnmur

Statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner bygger mange av tjenestene sine på en felles digital grunnmur. Infrastruktur og løsninger vedlikeholdes og fornyes, slik at tjenestene fungerer også ved uforutsette hendelser, angrep og kriser. Offentlig sektor har kontroll over kritiske data og avhengigheter, og handlingsrom til å endre teknologi og leverandører.

Når vi lykkes, vil:

• data kunne deles trygt og brukes til å utvikle bedre tjenester i offentlig og privat sektor.
• bruk av data og KI følge tydelige etiske prinsipper og ivareta innbyggernes rettigheter.
• innbyggerne forstå hvordan data brukes, ha tillit til tjenestene og få tilgang til tilbudene og hjelpen de trenger, også når de ikke kan bruke digitale løsninger selv.
• innbyggere, virksomheter og næringslivet møte én sammenhengende offentlig sektor, uavhengig av hvem som leverer tjenestene.

Offentlig sektor løser utfordringer i fellesskap

Statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner løser oppgaver sammen når innbyggernes behov går på tvers av ansvarsområdene deres. De avklarer ansvar, tar beslutninger og følger opp resultatene i fellesskap. Næringsliv og frivillig sektor bidrar der deres kompetanse og tjenester kan gi bedre løsninger.

Når vi lykkes, vil:

• virksomhetene også prioritere arbeid som gir nytte utenfor eget ansvarsområde.
• samarbeidet bestå over tid og tilpasses nye behov, også når ledere og medarbeidere skiftes ut.
• kunnskap, erfaringer og innovasjoner spres raskere mellom virksomheter og forvaltningsnivåer.

Hva må til for å komme dit?

Framtidsbildene våre er innen rekkevidde. Offentlig sektor beveger seg allerede i riktig retning på flere områder, og det investeres betydelige ressurser i digitalisering og omstilling. Samtidig er det avgjørende at investeringer i større grad tar utgangspunkt i hvilke samfunnsutfordringer vi skal løse i fellesskap, og at prioriteringer, styring og gjennomføring trekker i samme retning. Erfaringene fra Digitaliseringsrådet viser at dette fortsatt er krevende når utfordringene går på tvers av sektorer, virksomheter og forvaltningsnivåer.

OECD beskriver lignende utfordringer i rapporten Government Unstuck og påpeker at etablerte strukturer og arbeidsmåter kan gjøre det vanskelig å samordne innsatsen og omsette ambisjoner til resultater.

Vi peker på fire forutsetninger som må styrkes: felles retning og gjennomføring på tvers, styring og finansiering som driver omstilling, kompetanse og kapasitet som utvikles i fellesskap, og digitalt handlingsrom som ivaretar tillit og kontroll. Det handler om å bli enige om hvilke samfunnsutfordringer offentlig sektor skal løse i felleskap, og sikre at ansvar, prioriteringer og investeringer trekker i samme retning. Under hvert tema anbefaler vi konkrete grep regjeringen bør ta.

Felles retning og gjennomføring på tvers

Rådsmedlem May Liss Wasmuth, prosjektleder KSAT (Kongsberg Satellite Services)

Foto: Digdir

Offentlig sektor starter ikke på bar bakke. Det investeres betydelige midler i digitalisering, og vi har strategier, felles digitale løsninger, etablerte samarbeidsarenaer og gode erfaringer å bygge videre på. Regjeringen arbeider også med å forbedre statsbudsjettprosessen, slik at det blir lettere å prioritere langsiktig og på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og å se ressursbruk og resultater i sammenheng. Samtidig er spørsmålet om vi klarer å omsette prioriteringer på toppen til gjennomføringskraft når vi skal løse det som må løses i fellesskap.

Mange av utfordringene offentlig sektor står overfor går på tvers av sektorer, virksomheter og forvaltningsnivåer. Det krever en felles retning som gjør det tydelig hvilke utfordringer som skal prioriteres, hvilke resultater som skal oppnås, og hvordan investeringene og aktørenes innsats skal bidra.

Skal offentlig sektor lykkes bedre med digital omstilling, må felles prioriteringer følges av forpliktende gjennomføring. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) har det overordnede samordningsansvaret for digitaliseringspolitikken, og det er etablert arenaer for samarbeid. Dette gir et grunnlag å bygge videre på, med tydelige roller og forpliktelser, oppfølging av felles resultater og avklaring av motstridende prioriteringer.

Gjennom arbeidet med nasjonale fellesløsninger og samordning av digitaliseringen ser Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) mange av de samme utfordringene som Digitaliseringsrådet.

Regjeringen bør

• Tydeliggjøre felles retning og prioriteringer
  Ta utgangspunkt i eksisterende mål og strategier og konkretiser hvilke resultater som skal oppnås, hvem som skal bidra og med hva. Bygg prioriteringene på oppdatert kunnskap om behov, tiltak og avhengigheter på tvers. Sørg for at regjeringens prioriteringer følges opp i departementenes og virksomhetenes styring.
• Tydeliggjøre ansvar og gi myndighet til å gjennomføre på tvers
  Bygg på det etablerte samordningsansvaret og avklar hvem som har ansvar for konkrete felles utfordringer. Gi de ansvarlige tydelige mandat og nødvendige virkemidler. Avklar hvor beslutninger skal tas, hvordan uenighet skal håndteres og hvordan felles resultater skal følges opp. Involver kommunesektoren i avklaringen av ansvar og bidrag når den er berørt.

Styring og finansiering som gir gjennomføringskraft og realisering av nytte

Rådsmedlem Lucie Aunan, divisjonsdirektør Helsedirektoratet

Foto: Digdir

Tiltak med stor samfunnsnytte kan bli nedprioritert når én virksomhet bærer kostnadene, mens gevinstene kommer senere eller hos andre. Begrenset økonomisk handlingsrom og usikkerhet om finansiering over flere år kan gjøre det vanskelig å investere i langsiktig omstilling, spesielt i tverrgående tiltak.

Skal gode løsninger gi nytte, må de tas i bruk, arbeidsprosesser endres og ansatte gis nødvendig opplæring. Det krever kapasitet og ressurser hos virksomhetene som skal bruke løsningene, og forutsigbar finansiering av innføring, drift og videreutvikling. Uten dette risikerer gode initiativer å bli værende som piloter.

OECD Digital Government Outlook 2026 peker på at landene har kommet lenger med strategier og rammeverk enn med gjennomføring og oppfølging av resultater.

Departementer og virksomheter må følge opp nytten gjennom hele omstillingen, også etter at løsningene er satt i drift. Oppfølgingen må vise om tiltakene gir bedre kvalitet, frigjort kapasitet eller reduserte kostnader. Det må også avklares hvordan frigjorte ressurser skal brukes. Styringen må omfatte både teknologien og endringene i organisering og arbeidsprosesser som er nødvendige for å realisere nytten.

Langsiktige rammer må samtidig gi rom for læring og justering: starte i mindre skala, utvide det som virker, og justere eller avslutte tiltak når erfaringer og resultater viser at nytten ikke forsvarer kostnadene.

Regjeringens arbeid med å forbedre statsbudsjettprosessen skal gi bedre grunnlag for langsiktige prioriteringer og bedre informasjon om sammenhengen mellom ressursbruk og resultater. Dette er viktige grep å bygge videre på. Arbeidet gir en mulighet til å knytte prioritering og finansiering tettere til gjennomføring og oppfølging av nytte på tvers.

Digitaliseringsrådet mener vi må styre og finansiere digital omstilling slik at vi kan gjennomføre felles prioriteringer og realisere nytte på tvers av sektorer.

Regjeringen bør

• Etablere et tverrdepartementalt program for digital omstilling og realisering av nytte
  Programmet bør bygge på felles retning og prioriteringer, og finansiere tiltak som har tydelige mål og dokumenterbar nytte. Finansdepartementet (FIN) bør lede i tett samarbeid med Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD), med utgangspunkt i eksisterende virkemidler og forbedringsarbeidet i statsbudsjettprosessen. Et tverrdepartementalt programstyre med relevante fagdepartementer og støtte fra Digdir og DFØ bør prioritere og følge opp utvalgte tiltak og sikre at ansvaret for gjennomføring og realisering av nytte er tydelig plassert.
• Prøve ut forpliktende gevinstavtaler og finansiering som støtter nytte på tvers
  Avtalene bør beskrive forventet nytte, hvem som skal realisere den, hvilke endringer det krever, og hvordan resultatene skal følges opp. Finansieringen må håndtere at kostnader og gevinster fordeles mellom flere aktører, og omfatte innføring, skalering, drift og videreutvikling.
  Programmet bør innføres trinnvis, med utprøving, læring og justering underveis. Erfaringene bør danne grunnlag for regjeringens vurdering av videre innføring.

Kompetanse og kapasitet må utvikles i fellesskap

Teknologiutviklingen endrer raskt hvilke muligheter offentlig sektor har, og hvilken kompetanse den trenger. KI illustrerer hvordan nye bruksområder, endrede arbeidsoppgaver og nye risikoer stiller nye krav til kompetanse. Samtidig kan behovet for enkelte typer kompetanse bli mindre, mens andre blir viktigere. Utfordringen er derfor både å få tilgang til knapp kompetanse og å utvikle kompetansen til dem som allerede er ansatt.

Det er lite realistisk at alle virksomheter skal bygge opp de samme spesialiserte fagmiljøene. Kompetanse og kapasitet må derfor i større grad utvikles, deles og brukes i fellesskap.

Kompetansemangelen er også en internasjonal utfordring. OECD peker i sin rapport Governing with Artificial Intelligens på kompetansegap som en barriere for bruk av KI i offentlig sektor og framhever læring og deling av ekspertise på tvers av virksomheter.

Offentlig sektor har sterke fagmiljøer og betydelig erfaring å bygge videre på. Disse ressursene må gjøres lettere tilgjengelige på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer, også for små kommuner og virksomheter. Felles fagmiljøer må kunne tilby praktisk støtte til vurderinger, utprøving og innføring.

Samtidig må virksomhetene utvikle og beholde tilstrekkelig egen kompetanse om teknologi, data, sikkerhet og endringsarbeid. De må kunne forstå egne behov, vurdere risiko, stille krav til leverandører og ta ansvar for tjenestene de tilbyr.

Evnen til å lede omstilling er en viktig del av offentlig sektors samlede kompetanse. Ledere på politisk, administrativt og virksomhetsnivå trenger innsikt i hvordan teknologi kan endre oppgaver, tjenester og organisering. Omstillingen berører også ansattes roller og kompetansebehov. For å lykkes er det avgjørende å involvere ansatte og tillitsvalgte og å legge til rette for læring underveis.

Representanter fra norske KI-sentre i møte for å gi innspill til regjeringens arbeid med KI.

Foto: Kunnskapsdepartementet / regjeringen.no

Regjeringens satsinger på KI Norge og felles KI-løsninger gir muligheter til å samle spesialisert kompetanse og redusere dobbeltarbeid. Satsingene bør ses i sammenheng med det nylig etablerte partssamarbeidet om KI, slik at teknologisk utvikling følges av kompetanseutvikling, medbestemmelse og erfaringsdeling. Virksomhetene trenger også støtte til å ta løsningene i bruk og gjennomføre nødvendige endringer.

Digitaliseringsrådet mener at ikke alle trenger å kunne alt, men at alle må ha tilgang til kompetansen de trenger.

Regjeringen bør

• Gjøre knapp kompetanse og kapasitet tilgjengelig i fellesskap
  Avklar hva som bør utvikles og forvaltes i felles fagmiljøer, og hva virksomheter og kommuner må ivareta selv. Bygg videre på eksisterende miljøer innen KI, dataforvaltning, informasjonssikkerhet og arkitektur. Gi dem mandat og ressurser til å støtte flere med praktisk bistand til vurderinger, utprøving og innføring.
• Styrke virksomhetenes evne til å utvikle og beholde kritisk kompetanse
  Kompetansebehovene må inngå i langsiktig planlegging, slik at virksomheter og kommuner kan være gode eiere, bestillere og brukere av digitale løsninger.
• Styrke evnen til å lede omstilling og utvikle ansattes kompetanse
  Gjør teknologiforståelse, fremsyn og digital forestillingsevne til en tydelig del av kompetansetiltak for politisk ledelse, departementer og virksomhetsledere. Lederne må kunne vurdere muligheter og risiko, lede endringer på tvers og følge opp nytte. Involvering av ansatte og tillitsvalgte og nødvendig kompetanseutvikling må inngå i omstillingsarbeidet.

Tillit og digitalt handlingsrom må sikres

Nadine Ramsberg, rådsmedlem i Digitaliseringsrådet og Senior Manager, Sprint Consulting.

Offentlig sektor må kunne utnytte nye teknologiske muligheter og samtidig ivareta sikkerhet, personvern, rettsikkerhet og inkludering. Digitalt handlingsrom innebærer å kunne ta egne valg, ha nødvendig kontroll over kritiske data og digital infrastruktur og endre kurs når behovene endrer seg. Det krever bevisst håndtering av avhengigheter, ikke at Norge utvikler alt selv.

Leverandørvalg kan skape langsiktige bindinger og kostnader knyttet til blant annet lisenser, datakraft og bruk av KI. Offentlig sektor trenger oversikt over disse konsekvensene og mulighetene til å bytte løsning eller leverandør. Avhengighetene påvirker også evnen til å håndtere digitale angrep og opprettholde viktige tjenester ved bortfall. Forebygging av svindel og misbruk må inngå i utviklingen og forvaltningen av tjenestene.

Tillit er en av offentlig sektors viktigste styrker, men høy generell tillit innebærer ikke automatisk tillit til bruk av ny teknologi. Åpenhet, personvern, menneskelig kontroll og digital inkludering er avgjørende for at innbyggere skal ha tillit til tjenestene. Dette blir særlig viktig når offentlige tjenester i økende grad bygger på data og KI. De må kunne forstå hvordan teknologien brukes, få hjelp når de trenger det og få avgjørelser som berører dem, etterprøvd.

OECDs tillitsundersøkelse fra 2026 viser at Norge har relativt høy tillit til offentlige institusjoner, men lavere tillit til framtidig bruk av KI i offentlig sektor enn OECD-gjennomsnittet. Bare 21 prosent har tillit til at myndighetene vil beskytte personopplysninger ved bruk av KI, og 24 prosent til at menneskelig kontroll vil bli opprettholdt. Høy tillit er derfor et godt utgangspunkt, men ingen garanti. Feil, misbruk eller manglende åpenhet kan raskt svekke tilliten dersom innbyggerne opplever at teknologien brukes uten tilstrekkelig kontroll.

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping og vil revidere skypolitikken og videreutvikle politikken for åpen kildekode og åpne standarder. Dette gir muligheter til å se sikkerhet, avhengigheter og verdiskaping i større sammenheng. Arbeidet må følges av konkrete prioriteringer som styrker offentlig sektors handlingsrom og ivaretar innbyggernes rettigheter.

Digitaliseringsrådet mener vi må bruke teknologiens muligheter og samtidig beholde nødvendig kontroll.

Regjeringen bør

• Tydeliggjøre innholdet i og ansvaret for den felles digitale grunnmuren
  Bygg videre på eksisterende fellesløsninger og føringer, og avklar hvilke kritiske løsninger, data og infrastruktur som bør utvikles, finansieres og forvaltes i fellesskap. Tydeliggjør ansvaret for helheten, inkludert avhengigheter, sikkerhet, beredskap og videreutvikling. Arbeidet må ses i sammenheng med totalforsvarets behov for å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner i fred, krise og krig.
• Konkretisere nasjonale veivalg og følge dem opp med tiltak
  Bruk arbeidet med digital suverenitet og skypolitikk til å avklare hvilken kontroll offentlig sektor trenger over KI, data, skytjenester og kritisk digital infrastruktur. Følg opp med tydelig ansvar, nødvendige virkemidler og prioriterte tiltak.
• Stille felles og risikobaserte krav til sikkerhet og leverandøravhengigheter
  Kravene må støtte oversikt over langsiktige kostnader, forebygging av svindel og digitale angrep og evne til å opprettholde viktige tjenester. Åpne standarder, mulighet til å flytte data og løsninger og planer for leverandørbytte bør inngå der det er relevant.
• Bygge åpenhet, personvern og digital inkludering inn fra starten
  Sørg for etterprøvbare og tilgjengelige løsninger, med tydelig ansvar og menneskelig kontroll tilpasset risikoen. Innbyggere må få nødvendig hjelp og reelle muligheter til å ivareta rettighetene sine.