Prosjektet skal utforske og utvikle gode og effektive styringsformer som gjør digital transformasjon mulig. Oppdraget har sitt utspring i program Fremtidens innkreving. Gjennom prosjektet skal deltakende virksomheter fokusere på og bli bedre i det tverretatlige perspektivet for de utviklingsløpene som utfordrer eksisterende samfunnsoppdrag og etablerte strukturer.
Virksomheter: Skatteetaten, NAV og Brønnøysundregistrene
Leverandør: Rambøll, Halogen, Agenda Kaupang og Holte Consulting
Prosjektet inngår og har overføringsverdi for livshendelsene Starte og drive bedrift og Miste og finne jobb
Tverrsektoriell styring og utvikling av sammenhengende tjenester - hvordan lykkes vi?
Behov som skal dekkes
Prosjektet skal utforsket hvordan de kan lykkes med tverretatlig utviklingsarbeid, når etatene har hver sine avgrensende samfunnsoppdrag, styringslinjer, målsetninger og budsjetter. Å gjennomføre en digital transformasjon er ikke det samme som å digitalisere dagens tjenester og prosesser. I dag kan det være lett å overse eller velge bort gode ideer og innovative løsningsforslag som medfører transformasjon, fordi vi ikke har gode nok metoder for å håndtere styring og utvikling av tverrsektorielle utfordringer. Vi har derfor behov for å utvikle gode og effektive styringsformer som gjør digital transformasjon mulig.
Om prosjektet
Stimulab-prosjektet utforsket nye og andre metoder og modeller for styring og utvikling, som må ivareta hele spennet fra der innovasjonen skjer (gjennom konsepter, løsningsforslag og smidig utvikling), til den overordnede styringen som vedtar endringsforslagene. I tillegg til styring, er modning og eierskap til arbeid, og oppslutning om mål og løsningskonsepter, viktige suksessfaktorer for å lykkes med samhandling og utviklingsarbeid på tvers av sektorer.
“Tverrsektoriell styring og utvikling av sammenhengende tjenester” har mellom oktober 2021 og mars 2023 sett på hvordan styring og ledelse av store satsinger kan bidra til å øke innovasjonskapasiteten i staten spesielt og samfunnet generelt.
Problemstillingene har blitt tilnærmet med designmetodikk og visualiseringer som setter problemstillingene i en kontekst gjennom skisser av landskapet i og rundt Framtidens innkreving.
Resultater
Gjennom feltarbeid og en serie eksperimenter har prosjektet utforsket dagens styrings- og innovasjonspraksis, samt handlingsrom og opplevde hemmere og fremmere for innovasjon. Etter den første diamanten i prosjektet var det enighet om at det videre arbeidet skulle fokusere på hvordan dynamisk nyttestyring kunne bli mulig. Dynamisk nyttestyring er beskrevet som et styringsprinsipp i Framtidens innkrevings sentrale styringsdokument, men det er i mindre grad presisert hva det innebærer.
Med inspirasjon fra tre ulike rammeverk har prosjektet utviklet en prototype til en praksis for dynamisk nyttestyring:
Dynamisk nyttestyring innebærer at retning og leveranser gjennom levetiden til tiltak må kunne endres i takt med ny innsikt om behov og nytte, og at det aktivt søkes etter slik ny nytte, nye behov og nye mulige løsninger. På denne måten vil offentlig ressursbruk i større grad kunne bidra til relevante løsninger på samfunnsutfordringer.
Et premiss for dynamisk nyttestyring er at innovasjonsforslag fanges opp. Prosjektet har derfor utviklet en protoype til en prosessmodell for dynamisk nyttestyring som adresserer dette. Leveransen er et forslag til prosess/veileder for hvordan et etablert tiltak av størrelse kan vurdere et forslag om endring - med mål om å identifisere innovasjonspotensial og ny nytte. Prosessen vil være et sentralt element i mulig nytt rammeverk for dynamisk nyttestyring.
Modellen er bygget opp i fem trinn:
- Lytte, oppsøke eller motta innovasjonsmuligheter
- Harmonisere og kvalifisere mellom ny mulighet og eksisterende (pågående/planlagte) tiltak
- Vurdere innovasjonspotensial og kompleksitet ved forslagene
- Omsette innsikt og beslutning til styringsdialog
- Etablere læringssløyfe. Prosessmodellen bør fasiliteteres av noen uten direkte eierskap til hverken eksisterende planer for utvikling og leveranser eller nye forslag. Ideelt sett er det innovasjonskapasiteten som tar denne rollen
Veien videre
Innsikten som er opparbeidet gjennom prosjektet understøtter en oppfatning av at dagens styringsmodeller ikke i tilstrekkelig grad bidrar til innovasjon og nødvendig transformasjon. Aktørene i offentlig sektor har i for liten grad mekanismer for å prioritere den største nytten til enhver tid. Det kan og vil gi suboptimale utviklingsprosesser og bruk av samfunnets ressurser.
Prosjektet anbefaler også at det jobbes videre med å utvikle praksis og rammeverk for dynamisk nyttestyring. Forslaget til rammeverk for dynamisk nyttestyring med tilhørende prosessmodell er i seg selv en prototyp for å utforske videre hvordan man kan/bør jobbe for å realisere transformasjonspotensialet i store satsinger i offentlig sektor.
Det anbefales at rammeverk og prosessmodell prøves ut i program Framtidens innkreving med mål om å endre rammesettingen og dulte i retning av dynamisk nyttestyring.
Prosjektet har skrevet en case-beskrivelse som skal nomineres til OPSI sitt bibliotek.
Les blogginnlegget til Lars van Marion som var leverandør til prosjektet Dynamisk nyttestyring - carpe diem! | Digdir