Hva er de positive og negative virkningene av endring av forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning?

Vurderingskriterier

For å hjelpe oss med å sammenligne de alternative tiltakene, har vi satt opp fem vurderingskriterier. Kriteriene er valgt ut for å kunne vurdere i hvilken grad tiltakene svarer til de utfordringene og målene som er presentert i delen Hva er problemet, og hva vil vi oppnå. Kriteriene er nærmere forklart i tabellen under.

Vurdering av de ulike alternativene opp mot kriteriene

Tabellen under oppsummerer vurderingene av de alternative tiltakene. Alternativene er sammenlignet med 0-alternativet (dagens situasjon) etter «pluss-minusmetoden», på en ni-delt skala fra fire minus til fire pluss. Hvert alternativ er til slutt gitt en samlet skår etter samme skala.

De fire tiltakene er:

• 0-alternativet: Beholde forskriften som i dag
• Alternativ 1: Oppheve forskriften
• Alternativ 2: Oppheve og overføre til andre forskrifter (desentralisert modell)
• Alternativ 3: Beholde forskriften, men endre innretning (samhandlingsforskrift)

Her følger en nærmere vurdering av alternativene mot kriteriene.

Rekkevidde

Oppheving av forskriften (alternativ 1) innebærer at dagens juridiske virkemiddel i form av obligatoriske standarder fjernes for hele offentlig forvaltning. Selv om krav kan stilles i f.eks. digitaliseringsrundskrivet, så vil det ikke gjelde kommuner og fylkeskommuner. Alternativ 2, som innebærer å oppheve forskriften og overføre krav til andre forskrifter, vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon. Imidlertid kan det hende at virkeområdet for andre forskrifter ikke er det samme som for dagens forskrift som er hjemlet i forvaltningsloven. Dette kan føre til at rekkevidden for enkelte fremtidige krav kan svekkes. En «samhandlingsforskrift» (alternativ 3) vil ikke endre rekkevidden sammenlignet med 0-alternativet, gitt at den fortsatt hjemles i forvaltningsloven.

Kjennskap

Det primære formålet med å stille krav om arkitekturer og standarder er å få til økt samhandlingsevne mellom samhandlende aktører, både internt i offentlig sektor, men også med næringsliv og innbyggere. Dette forutsetter at kravene er kjent og forstås av dem som skal følge kravene.

0-alternativet gir en relativt dårlig score på dette kriteriet siden gjeldende forskrift er lite kjent.

Dersom ingen krav forskriftsfestes (alternativ 1), vil det i hvert fall på kort sikt kunne forventes at kjennskapen til standarder vil bli dårligere. I så tilfelle vil man måtte benytte andre måter å gjøre standarder kjent på, men det er ingen alternativer som umiddelbart vil gi bedre resultater. Brukerundersøkelser viser blant annet at den eksisterende referansekatalogen for IT-standarder er mindre kjent enn forskriften (se delen Hva er problemet, og hva vil vi oppnå). Samtidig er det mulig å argumentere for at vi kan drive mer med utbredelse, markedsføring, veiledning og bistand dersom vi slipper å bruke tid på forskriftsprosessene.

Ved alternativ 2, som er å oppheve og overføre til andre forskrifter, vil dette kunne ha positiv effekt. Ved å overføre relevante paragrafer til annet domenespesifikt regelverk, vil de som arbeider innen domenet lettere få kjennskap til kravene.

Ved å endre innretning på forskriften (alternativ 3) er det en god mulighet for å gjøre forskriften lettere å forstå. Det vil også være lettere å markedsføre en ny eller revitalisert forskrift, knyttet opp mot områder som er politisk prioritert i regjeringen og KS’ digitaliseringsstrategi. Dette vil kunne ha en større positiv effekt på måloppnåelsen enn alternativ 2.

Uansett hvilket alternativ som anbefales, må standardene markedsføres og gjøres kjent blant brukerne. En vurdering av dette omtales i delen Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring.