Digitaliseringsbloggen Hva er det nasjonale økosystemet og hvorfor snakker «alle» om det?

Helle Astrid Stedøy

Helle Astrid Stedøy

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Helle Stedøy har jobbet som virksomhetsarkitekt i Digdir siden februar 2020. Hovedområdet er nasjonal arkitektur og innen dette fagområdet er hun blant annet med på å utarbeide nasjonal verktøykasse for deling av data, og modeller for felles økosystem og bruk av disse. Helle har 14 års erfaring fra OsloMet der hun har jobbet med virksomhetsarkitektur, informasjonssikkerhet, GDPR, prosjektledelse, ledet seksjon for brukerstøtte og bidratt i opplæring av ansatte.

Har du noen gang hatt følelsen av å stange hodet i veggen når du har hatt bruk for en offentlig tjeneste? Eller blitt sendt fra etat til etat for å løse ulike deler av et problem? Kanskje har det skjedd fordi de ulike aktørene i økosystemet du har befunnet deg i ikke har fungert sammen.

06. Jan 2021

Når vi snakker om økosystemer i naturen snakker vi om alle levende organismer som finnes et sted, om miljøet de lever i, og om hvordan organismene og miljøet fungerer sammen.

Det «alle» snakker om

I økosystemet for digital samhandling og tjenesteutvikling snakker vi om felles IKT-løsninger og offentlige, private og frivillige virksomheter i samfunnet vårt. Og ikke minst snakker vi om oss som er innbyggere i økosystemet.

Når vi som innbyggere har bruk for tjenester fra samfunnet, enten vi skal gjennomføre et arveoppgjør, har fått et alvorlig sykt barn, skal starte en bedrift eller noe helt annet, ønsker vi at tjenestene vi trenger skal være lett tilgjengelige og fremstå samordnede, uavhengig av om det er en eller flere i økosystemet som skal bidra til å løse behovet vi har. Vi ønsker ikke å henvende oss til mange ulike etater og virksomheter for å løse det som for oss er ett behov. Vi ønsker det som kalles «sammenhengende tjenester». Skal vi lykkes i å skape flere sammenhengende tjenester trenger vi et velfungerende økosystem, der alle deler av systemet jobber sammen.

Derfor er det altså at «alle» som jobber med digitalisering av offentlige tjenester snakker om økosystemet.

Men det er mange oppfatninger av hva dette økosystemet er, og hva det inneholder. Hvor mange økosystemer finnes egentlig, hvilket er hovedsystemet og hvilke er subøkosystemer? Jeg har ikke svaret på alt dette, men i dette innlegget forklarer jeg hva vi mener med felles nasjonalt økosystem for digital samhandling og tjenesteutvikling. Både hva det er i dag, og hva det vil være i fremtiden.

Modellen under viser hvordan vi ser for oss økosystemet i fremtiden.

Figur som illustrerer Nasjonalt økosystem, versjon 1.0

Last ned illustrasjon som pdf.

Felles økosystem for nasjonal, digital samhandling og tjenesteutvikling

Da jeg fikk i oppdrag å lage en modell av det nasjonale økosystemet så jeg først for meg at jeg skulle lage en modell som inneholdt “alt”. Men det er bortimot en umulig oppgave! Jeg innså at “felles” er nøkkelen, og at det er mulig å lage en modell for det som er felles. En modell som viser det som er felles i alle økosystemene vi har; i sektorene, i virksomhetene og på nasjonalt nivå.

I regjeringens digitaliseringsstrategi, kapittel fem, figur 5.3 står det:

“Det finnes i dag syv nasjonale felleskomponenter: Altinn, ID-Porten, Digital postkasse for innbyggere, Folkeregisteret, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Matrikkelen og Enhetsregisteret. I tillegg finnes det en rekke andre felles IT-løsninger og tekniske plattformer som for eksempel helsenorge.no , nav.no , Felles datakatalog og FIKS-plattformen. Det er også utarbeidet felles standarder, prinsipper og referansearkitekturer. Disse skal til sammen utgjøre et felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling for offentlig sektor.”

Disse syv felleskomponentene inngår i det felles økosystemet vi har laget en modell for. I tillegg viser modellen aktørene i økosystemet. Disse er innbyggerne og kommunal-, statlig-, privat- og frivillig sektor. Aktørene kan ha rollene tilbyder/produsent, konsument/bruker eller premissgiver.

Det som skapes ved bruk av felles økosystem og sektorenes egne økosystemer er helhetlige og gode digitale tjenester. Ambisjonen er at disse skal oppleves som sammenhengende for deg og meg som brukere.

Verdien i økosystemet skapes blant annet gjennom deling av data, kvalitet i informasjon og gjennom styrket samhandling og kunnskapsdeling.

Målbildet: Legge til rette for sammenhengende tjenester

Ett viktig mål for økosystemet er at det skal gjøre det mulig å skape sammenhengende tjenester. Målbildemodellen jeg har utarbeidet har derfor sammenhengende tjenester som fokus.

Jeg tror at fremtidens tjenester vil kobles sammen i tjenestekjeder. Tjenestene må derfor ha innebygget mulighet for deling av data og mulighet for at tjenesten kan kobles sammen med en eller flere andre tjenester.

Skal dette være mulig, må vi ha løsninger for datautveksling og integrasjoner som støtter det som kalles hendelsesorientert- og tjenesteorientert arkitektur. Tillitstjenestene må muliggjøre autentisering og autorisasjon (innlogging) på tvers av tjenestekjedene.

Fremtidens tjenester vil i større grad baseres på analyse av sanntidsdata og sensordata, sammenkoblet med tradisjonelle registerdata. Da vil tjenestene bli tilpasset innbyggernes behov og livssituasjon.

Underveis er det viktig at vi opprettholder tilliten til det offentlige. Dette skal vi gjøre ved at vi har god digital sikkerhet, ved at vi har et regelverk som støtter sammenhengende tjenester, og ved god styring av de sammenhengende tjenestene på tvers av sektorene og virksomhetene. Vi skal ivareta alle lagene i EIF-modellen, både det juridiske, det organisatoriske, det semantiske og det tekniske.

Hva er sammenhengende tjenester?

Veldig forenklet vil jeg si at en sammenhengende tjeneste består av hendelser, tjenester og data. En hendelse, for eksempel en livshendelse, kan utløse behov for en tjeneste. For å levere denne tjenesten brukes og endres data. Endring i data fører til en ny hendelse, som igjen kan utløse behov for nye tjenester. Dette kan være tekniske tjenester eller nye brukertjenester. Hvis dette skjer flere ganger, snakker vi om en kjede av tjenester. Og hvis denne kjeden oppleves som sammenhengende for innbyggere er det en sammenhengende tjeneste.

Figur som viser sammenhengende tjenester

I målbildemodellen legger vi til rette for å skape sammenhengende tjenester. Det er viktig å fjerne hindringer slik at det blir god flyt mellom hendelser, tjenester og data. Hindringene kan være juridiske, organisatoriske, semantiske eller tekniske.

Jeg mener Digitaliseringsdirektoratets viktigste rolle er å bidra til å fjerne disse hindringene, men vi kan ikke gjøre dette alene. Vi må ha med alle på laget: Kommunene, statlige aktører, frivillig- og privat sektor. Jeg tror det ligger store muligheter foran oss, og mener at vi kan skape og få det til sammen!

Se min kollega Helge og jeg diskutere flere sider ved felles digitalt økosystem, digitalt fundament, fellesløsninger og mer om hva som må til for at vi skal kunne realisere sammenhengende tjenester i videoen du finner lenke til i dette innlegget.

Les mer:

Felles økosystem for nasjonal digital samhandling og tjenesteutvikling

Kva er digital samhandling?

Utforme sammenhengende tjenester

Helle Astrid Stedøy

Helle Astrid Stedøy

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Helle Stedøy har jobbet som virksomhetsarkitekt i Digdir siden februar 2020. Hovedområdet er nasjonal arkitektur og innen dette fagområdet er hun blant annet med på å utarbeide nasjonal verktøykasse for deling av data, og modeller for felles økosystem og bruk av disse. Helle har 14 års erfaring fra OsloMet der hun har jobbet med virksomhetsarkitektur, informasjonssikkerhet, GDPR, prosjektledelse, ledet seksjon for brukerstøtte og bidratt i opplæring av ansatte.

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.

Ren tekst

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Automatisk linjeskift
  • Adresser til nettsider og epostadresser blir automatisk gjort om til lenker.