Oppsummering av kunnskapsinnhentingen på eID-området
I perioden 2024–2026 har Digdir gjennomført en kartlegging av situasjonen på eID-området. Arbeidet ble initiert som del av forberedelsene til en konseptvalgutredning (KVU), men utviklet seg til å ha selvstendig verdi. Kartleggingen bygger på innspill fra over 30 virksomheter og er gjennomført gjennom tre spørsmålsrunder.
Første spørsmålsrunde omhandler de rettslige rammene for utbredelse, som retten til en elektronisk ID (eID) etter gjeldende rett og eIDAS 2.
Det er 32 respondenter fra offentlig og privat sektor, samt akademia og frivillighetssektoren som har besvart spørsmålsrunden helt eller delvis. Videre følger en forenklet fremstilling av noen utvalgte funn:
- Ingen av respondentene mener det finnes en konkret lovfestet rett til eID etter dagens rettstilstand. Situasjonsbetinget kan det ikke utelukkes en avledet rett på eID (rett på tilgang til eID som følge av underliggende rettigheter og/eller forhold, slik som for eksempel rett til deltakelse i politiske valg).
- Etter eIDAS 2 vil staten være forpliktet å tilby minimum én identitetslommebok. Flere av respondentene har vist til at det også kan utledes en rett til eID for alle borgere, av formålet, fortalen og/eller systembetraktninger. Aldersgrenser og tilknytning til riket vil kunne være med å påvirke rekkevidden av denne retten.
I andre spørsmålsrunde er det gjort en sammenstilling av alle svarene som kan si noe om dagens utbredelse og hvem som i dag mangler tilgang til eID. I tillegg til svar fra eksterne, er det innhentet data fra Digdirs egne fellesløsninger - ID-porten og MinID.
Med forbehold om at tall fra ID-porten kun gjelder innlogginger mot offentlige tjenester:
- Tall fra ID-porten viser at 96,88 prosent av bosatte personer med fødselsnummer mellom 18 og 79 år har logget inn i ID-porten de siste 12 månedene.
- Blant de yngre øker bruken av eID fra 12 til 17 år med størst økning av bruk hos 16-åringer.
- Blant de eldste brukerne avtar bruken av eID med økt alder. Det er størst nedgang blant de som er eldre enn 85 år.
- Dette er til dels sammenfallende med;
- SSB sin undersøkelse «Bruk av IKT i husholdningene»:
- Andelen av befolkningen (16-79 år) som svarte nei på spørsmål om de hadde brukt eID siste 12 måneder (mot alle tjenester) = 1,6 prosent
- (1,6 prosent i 2023) gjelder ca. 68 500 personer ved oppblåsing med vekter i utvalgsundersøkelsen
- Forbrukerrådets undersøkelse «Utanforskap i forbrukarmarknadene»:
- Omlag 180.000 personer (av hele befolkningen) mangler BankID
- Tallene som ofte brukes om digitalt utenforskap, ligger gjerne mellom 200 000 og 850 000. Funnene våre nyanserer dette bildet: Det er færre som mangler eID på sikkerhetsnivå høyt. Rundt 189 000 bosatte over 18 år har mellom januar 2024 og januar 2025 ikke logget inn i ID-porten med en eID på sikkerhetsnivå høyt minst én gang, og antas å mangle slik eID.
Runde tre av kunnskapsinnhentingen omhandler hvilke grupper som mangler tilgang til eID, samt eventuelle årsaker til at de mangler tilgang.
De fleste av respondentene peker på at det er betydelige utfordringer for enkelte brukergrupper når det gjelder tilgang til eID. Blant disse er utenlandske borgere, ungdom, personer med funksjonsnedsettelser, bostedsløse og eldre.
Gruppene møter barrierer som;
- manglende eller utilstrekkelige ID-dokumenter,
- krav om fysisk oppmøte for identitetsverifisering,
- språkutfordringer,
- samtykkeproblematikk,
- lav digital kompetanse.
I tillegg kan ulike krav om fast adresse eller krav fra banker om kundeforhold skape hindringer for tilgang til BankID/eID.
De mest sentrale brukerbehovene som er identifisert er;
- språktilpasning,
- behov for oppmøtested nærmere boligadresser
- økt universell utforming av digitale tjenester
- informasjon og veiledning omkring eID-systemet.
Sistnevnte gjelder spesielt for nyankomne utlendinger og ungdom.
Det blir fremhevet at en offentlig utstedt eID vil kunne bidra til å løse enkelte av problemene knyttet til tilgang og bruk av digitale tjenester. Det er blant annet foreslått løsninger fra det offentlige som;
- digital ID-kontroll,
- mer informasjon/veiledning,
- oppsøkende tjenester eller kommunale servicetorg som skal bistå brukere,
- samt etablering av norsk grunnidentitet for utstedelse av nasjonalt ID-kort for utlendinger.
Mange peker på behovet for en helhetlig tilnærming for å forbedre sikkerhet og bruk av eID.