Om utvalgte brukergrupper
Gjennom kunnskapsinnhentingen har Digdir fått innsikt i hvilke brukergrupper som opplever utfordringer med tilgang, og hvilke utfordringer de møter. I oppsummeringen presenterer vi noen overordnede tall, og oppfordrer interesserte til å gå dypere inn i tallmaterialet som finnes i rapporten.
Om unge brukere
1. januar 2025 var det 405 000 bosatte personer mellom 12 og 17 år. Rundt 88 000 av disse brukte mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 en eID på sikkerhetsnivå høyt for pålogging til offentlige tjenester via ID-porten. Vi finner at bruken av eID øker med alderen. Dette kan sannsynligvis kobles til økt behov for tilgang til digitale tjenester jo eldre brukeren blir, eksempelvis
- Digital søknad om og endring av skattekort
- Digital søknad til videregående skole og studier
- Dialog med og bruk av digitale helsetjenester
Unge har en lavere dekningsgrad av eID på høyt sikkerhetsnivå sammenlignet med resten av befolkningen. Vi finner flere årsaker til dette, blant annet:
- Det er en nedre aldersgrense for tilgang til eID (aldersgrensen kan variere mellom eID-leverandører)
- Unge har et varierende behov for tilgang til eID
- Krav om foreldresamtykke for tilgang til eID gjør det utfordrende for noen unge å få tilgang
- Krav om fysisk oppmøte som en del av prosessen for utstedelse av eID kan gjøre det utfordrende for noen, særlig de som er bosatt langt unna et sted hvor ID-kontroll for utstedelse av eID foretas.
Om eldre brukere
1. januar 2025 var det 311 000 bosatte som var 79 år eller eldre. Av disse har 253 000 brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt i ID-porten. Undersøkelsene viser at bruken går ned jo eldre brukeren er. Våre undersøkelser indikerer at eldre brukere i hovedsak opplever utfordringer med bruk av eID, og ikke med tilgang til eID. Likevel er det noen utfordringer knyttet til tilgang til eID som eldre kan oppleve:
- Krav om fysisk oppmøte som en del av prosessen for utstedelse av eID kan gjøre det utfordrende for noen. Dette gjelder særlig de som er bosatt langt unna en lokasjon hvor ID-kontroll for utstedelse av eID foretas, og personer med redusert mobilitet.
- Mangel på veiledning og opplæring knyttet til bruk av eID fører til at noen eldre ikke skaffer seg eID.
- eID-leverandørers krav for utstedelse kan være til hinder for tilgang. Dette gjelder blant annet eID-leverandørens krav om at brukeren må klare å bruke eIDen selv og uten bistand for pålogging.
- Manglende ID-dokumenter kan føre til utfordringer med tilgang. Det er ikke alle eldre som har pass eller nasjonalt ID-kort.
- Manglende digitale enheter. Ikke alle eldre har en smarttelefon, nettbrett, datamaskin e.l. som kan brukes for pålogging til digitale tjenester.
Om personer med nedsatt funksjonsevne
Undersøkelsene viser at personer med nedsatt funksjonsevne opplever utfordringer med tilgang. Vi har i begrenset grad funnet tall som viser hvor mange som opplever utfordringer, men vi har fått noen innspill som kan belyse området. Helsenorge opplyser at av ca. 8 millioner månedlige pålogginger de har i sine tjenester, var 1 million pålogginger gjort på vegne av andre. Blindeforbundet sier at 69 prosent av de undersøkte i sin undersøkelse selv kunne bruke BankID, 20 prosent kunne bruke BankID med assistanse og 9 prosent bruker ikke BankID.
Kunnskapsinnhentingen har avdekket noen utfordringer personer i denne gruppen kan oppleve knyttet til tilgang til eID på sikkerhetsnivå høyt:
- eID-leverandørers krav for utstedelse kan være til hinder for tilgang. Dette gjelder blant annet eID-leverandørens krav om at brukeren må klare å bruke eIDen selv og uten bistand for pålogging.
- Mangel på tilpasning i tekniske løsninger
- Mangel på tilgjengelige hjelpemidler
Om ikke-bosatte
Denne gruppen inkluderer utflyttede og personer med en midlertidig tilknytning til Norge. Blant utflyttede norske statsborgere finner vi at 44 000 har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 for tilgang til offentlige tjenester. Folkeregisteret opplyser at det er 122 000 utflyttede norske statsborgere registrert hos dem. Undersøkelsen har også avdekket at 48 000 utenlandske utflyttede statsborgere har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025.
For personer med en midlertidig tilknytning, som i denne sammenheng inkluderer personer med d-nummer fra Folkeregisteret, finner vi at 37 500 personer har brukt en eID på sikkerhetsnivå høyt mellom 1. januar 2024 og 1. januar 2025 for tilgang til offentlige tjenester. Folkeregisteret opplyser at det er blitt utstedt totalt 2,6 millioner d-nummer, og 700 000 av disse har en «aktiv»-status. Av de 2,6 millioner d-nummer-brukerne er omlag 2 millioner fra EU/EØS.
Kunnskapsinnhentingen har avdekket noen utfordringer som personer i denne gruppen kan oppleve knyttet til tilgang til eID på sikkerhetsnivå høyt:
- Krav om at personen skal kunne bevise en entydig knytning mellom utenlandsk ID-dokument og norsk identitetsnummer kan gjøre tilgang utfordrende.
- Krav fra banksektoren knyttet til anti-hvitvaskingsregelverk kan gjøre tilgang utfordrende.
- Mangel på norske ID-dokumenter
- Kostnader tilknyttet anskaffelse av noen eIDer på høyt sikkerhetsnivå
Kort om tall og begrepsbruk
Tallene er basert på et trafikkutdrag fra ID-porten, som er blitt sammenlignet med det norske folkeregisteret. Tallene tar utgangspunkt i unike brukere som har logget på via ID-porten med eID på sikkerhetsnivå høyt minst én gang mellom 19. januar 2024 og 18. januar 2025.
Med bosatt menes personer i Norge som oppfyller kravene til bosettelse etter folkeregisterloven kap. 4, registreres som bosatt i Norge og har et fødselsnummer.