Skate-saker Skates fagdagar 4. & 5. mai 2022 - referat

På agendaen sto Felles økosystem, deling av data og finansiering, møte med kommunal- og distriktsministeren og Digitalt utenforskap – En utfordring for demokrati og rettssikkerhet?

På denne siden

    Møtested: Losby Gods
    Møtetid: 4.5.2022 kl.13:30-17:00 og 5.5.2022 kl. 9:00-11:30

    Deltakelse

    Medlemmer av Skate

    • Steffen Sutorius, Digitaliseringsdirektoratet (Digdir)
    • Inga Bolstad, Arkivverket (stedfortreder Øyvind Akerhaugen på dag 2)
    • Lars Peder Brekk, Brønnøysundregistrene (BR)
    • Per-Arne Horne, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK)
    • Mariann Hornnes, Direktoratet for e-helse (eHelse)
    • Roar Vevelstad, Halden kommune
    • Johnny Welle, Statens kartverk (Kartverket)
    • Kristin Weidemann Wieland, KS
    • Vegard Storstad pva Hans Christian Holte, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
    • Sølve Monica Steffensen, Oslo kommune (deltok dag 2)
    • Catherine Janson pva Benedicte Bjørnland, Politidirektoratet
    • Nina Schanke Funnemark, Skatteetaten (SKE)
    • Geir Axelsen, Statistisk sentralbyrå (SSB)
    • Roar Olsen, Sikt - Kunnskapssektorens tjenesteleverandør

    Deltakelse på saker

    • Helle Stedøy, Digdir, sak 5/22
    • Grete Øwre, Digdir, sak 5/22
    • Anne Mette Dørum, KS, sak 5/22
    • Bjørn Sletten, Skatteetaten, sak 5/22
    • Margunn Aanestad, sak 7/22
    • Knut Bjørgaas, Digdir, alle saker

    Sekretariat

    • Jan Sørgård, Digdir
    • Ismail Özkan, Digdir
    • Sunniva Slotten, Digdir

    Saksliste

    • Velkommen til Skates fagdager 2022

    Digitaliseringsdirektoratet/Steffen Sutorius

    5/22 Felles økosystem, deling av data og finansiering

    Digitaliseringsdirektoratet og planleggingsgruppe for fagdagene

    • Innledninger
    • Gruppearbeid
    • Oppsummeringer

    6/22 Møte med kommunal- og distriktsministeren

    Saken utgikk. Statråden måtte melde forfall.

    7/22 Digitalt utenforskap – En utfordring for demokrati og rettssikkerhet

    Faglig tema med ekstern innleder og refleksjon i Skate
    Universitetet i Agder/Margunn Aanestad

    • Avslutning av Skates fagdager 2022

    Digitaliseringsdirektoratet/Steffen Sutorius

    Saker til behandling

    5/22 Felles økosystem, deling av data og finansiering

    Utsendte sakspapir før møtet

    • Sak 5-22 Felles økosystem, deling av data og finansiering
    • Sak 5-22 Vedlegg 1 Gruppeinndeling og spørsmål til gruppene
    • Sak 5-22 Vedlegg 2 Hva er Felles økosystem
    • Sak 5-22 Vedlegg 3 Case - Deling av inntekts- og skatteopplysninger
    • Sak 5-22 Vedlegg 4 Finansiering

    Presentasjon vist i møtet og som følger referatet

    • Sak 5-22 Presentasjoner - Felles økosystem, deling av data og finansiering

    Saken gjelder – Behandlingssak
    Felles økosystem og sammenhengende tjenester utgjør sentrale deler i Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025. Skate skal i henhold til sitt mandat «ha en aktiv rolle i utvikling, gjennomføring og oppfølging av den til enhver tid gjeldende digitaliseringsstrategi for offentlig sektor.»

    Denne Skate-saken på Skates fagdager ble innledet med en kort presentasjon om økosystem-tankegangen og forholdet mellom felles økosystem i henhold til digitaliseringsstrategien og andre økosystem. Deretter ble det arbeidet med de to temaene deling av data og finansiering. Innledningsvis i begge temaene var det en kort presentasjon. Deretter diskuterte Skate-direktørene sentrale problemstillinger i grupper før de hadde en felles oppsummering til slutt for hvert tema.

    Temaet deling av data tok utgangspunkt i et case fra Skatteetaten og KS om deling av inntekts- og skatteopplysninger. Prosjektet har identifisert noen områder de mener har vært viktige for å lykkes. Diskusjonene i Skate var rettet mot å ta disse erfaringene videre mot offentlig sektor generelt.

    Temaet finansiering tok utgangspunkt i at finansiering av tverrgående tiltak fortsatt er et av de viktigste hindrene for digitalisering, selv om det har vært arbeidet med problemområdet i mange år. Ambisjonen nå er å ta dette et steg videre.

    Oppsummering fra gruppearbeidene

    Deltemaet deling av data

    • Tillit til mottaker (konsumenten)

    • Det er ikke formålstjenlig med detaljerte lov- og forskrifts-regulering av hvilke opplysninger som kan deles når informasjonen skal brukes ved utføring av offentlig myndighet/oppgaver. Det tar for lang tid å endre lov- og regelverk når behovene endres.
    • Man må benytte handlingsrommet som ligger i GDPR for deling av informasjon ved utøvelse av offentlig myndighet. Man må samtidig vurdere i hvilken grad og hvordan samtykke kan benyttes. Samtykke kan løse noen juridiske utfordringer, men kan også skape andre.
    • Tillit mellom avgiver og mottaker er svært viktig ved deling av taushetsbelagt informasjon i offentlig sektor. Det må samtidig etableres avtaler med tydelige ansvarsforhold ved deling av slike opplysninger. Det er grunnlaget for tilliten. Avtaler bør dekke hele verdikjeden. Rollen og ansvaret til segmentansvarlige må også være tydelig.
    • Det er viktig for andre i offentlig sektor å lære av erfaringene man har fått i samarbeidet mellom SKE og KS om deling av inntekts og skatteopplysninger mellom SKE og kommunene.

    • Å bidra til samfunnsoppdrag utover eget hovedformål

    • Det er viktig at både departementene, virksomhetslederne og kommunene erkjenner at de er en del av noe som er større enn egne sektorer og virksomheter. Vi er avhengig av hverandre for å nå både felles mål og egne mål på best mulig måte.
    • Departementene må ha en dialog seg imellom om nytten og viktigheten av å bidra til samfunnsoppdrag utover eget hovedformål og hvordan de skal få det til i egne prioriteringer og i styringen av underliggende virksomheter.
    • Topplederne i statlige virksomheter og kommuner må gi tydelige signaler internt slik at det fellesskapet er avhengig av får høyere prioritet.
    • Det må skapes en bevissthet og kultur i både sektorer, virksomheter og kommuner om at vi skal bidra til fellesskapet og at det er viktig og har nytte. Lederne alle steder må etterspørre hvordan dette blir fulgt opp.
    • Det bør etableres konkrete samarbeid for å løse utfordringer som er felles og/eller går på tvers av virksomhets- og sektorgrenser. Prioriter de mest kritiske utfordringene, uavhengig av sektor. Hva vi gir og får vil variere over tid. Vi må tenke offentlig sektor som helhet og bidrag og nytte i et langsiktig perspektiv.

    • Arbeide smidig med juridiske spørsmål

    • Regelverksutfordringer må identifiseres så tidlig som mulig i utviklingsarbeid. Det kan ta tid å finne løsninger og vi å legge til rette for tolkning. Prøv gjerne ut regulatoriske og tekniske sandkasser som kan synliggjøre utfordringer og løsninger.
    • Sett sammen team på tvers av fag med både juridisk og teknisk kompetanse. Når flere fagmiljø arbeider tett sammen skapes bedre forståelse av mål, juridisk og teknisk handlingsrom og beste løsning.
    • Virksomheter må bygge nettverk og lære av hverandre. Del suksesshistorier også rundt dette.
    • Både ledere og jurister må legge vekt på at virksomheten skal forstå handlingsrommet i eksisterende regelverk. Tolkning må ikke være unødig begrensende. Nødvendige endringer må identifiseres tidlig og løsninger finnes i samarbeid mellom virksomheter og departement. Ikke legg opp til sekvensielt arbeid mellom departement og virksomhet.
    • Virksomhetslederne må tilrettelegge og sikre bygging av en kultur for forannevnte i egne virksomheter og overordnede departement. Det handler også om risikovilje og akseptabel risiko for å finne beste løsning.
    • Virksomhetslederne må også skape motivasjon hos og tidlig involvering av departementene og politisk ledelse ved behov for regelverksendring. Erfaringene fra pandemien viser at regler kan endres raskt i smidige prosesser mellom virksomhet og departement når det er nødvendig. Ta tidlig opp med eget departement forventninger om samspill i utviklingsarbeid som kan kreve deltagelse fra departementsnivå.
    Deltemaet finansiering

    • Finansiering av nasjonale og sektorielle fellesløsninger

    • Det grunnleggende dilemma for mange av oss, er at det å bevilge penger til digitalisering og digitale fellesløsninger ikke når nok opp i konkurransen i departementene. Vi må derfor finne de kompenserende modellene. Vi bør uansett løse like behov gjennom fellesløsninger. Det gir best samfunnsøkonomisk nytte.
    • Vi må ha finansieringsmodeller med felleskapital i bunn, slik at vi får nye løsninger opp å gå. En felles sentralfinansiert pott kan dekke dette for de nasjonale fellesløsningene. Så må nok brukerbetaling benyttes for forvaltning, drift og videreutvikling. Erfaring har vist at sentralfinansiering ikke strekker til ved økt utbredelse og behov for ny funksjonalitet.
    • Et grunnleggende prinsipp for brukerbetaling er at de som skal bruke fellesløsninger må få økt nytte og spare kostnader. De må også oppleve reell påvirkning på hvordan løsningene utvikles og finansieres over tid.
    • Representative fora må benyttes. De som sitter i styringsråd må ha legitimitet til å kunne ta beslutninger og gi råd på vegne av andre. Erfaring viser at de beste fellesløsningene er initiert av tydelige brukerbehov.
    • Det må være åpenhet og transparens om kostnader slik at virksomheter ser det samlede kostnadsbildet og hva de betaler for.

    • Finansiering av sammenhengende tjenester

    • Det er mange sammenhengende tjenester, så det må etableres noen prinsipper for felles prioritering. Disse bør baseres på felles indikatorer knyttet til samfunnseffekt og nytte for innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter.
    • En felles pott for å komme i gang med det viktigste vil hjelpe. I tillegg må de sektorene og virksomhetene som inngår i den sammenhengende tjenesten skape finansielt handlingsrom selv. Det er vanskelig å se alternativer til dette ut fra politiske signaler. Ideelt sett burde man vurdere sentralfinansiering dersom en sammenhengende tjeneste var viktig nok for mange.
    • Skal brukerbetaling inngå er åpenhet og tillit rundt kostnadsbildet viktig.
    • Det er for øvrig behov for noen konkrete alternative modeller her som kan vurderes og diskuteres nærmere.

    • Finansiering av deling av data

    • Dersom vi vil sette fart på digitaliseringen av offentlig sektor må det følge med penger. Vi bør være tydelige på dette. Se til EU-programmene: Dette er det vi skal bruke av midler, velkommen til å søke.
    • Det bør være et direktorat eller annet organ som prioriterer potten etter klare prinsipper og føringer. Samfunnsnytten vil være et naturlig kriterium.
    • Skate kan ha en rolle i utforming av prinsipper og føringer og/eller i prioriteringer. Dra nytte av erfaringene fra utarbeidingen av Skates veikart for noen år siden.
    • Deling av offentlige data for næringsutvikling er en særskilt utfordring når virksomhetene ikke har finansiering av denne delingen og dataene skal gjøres gratis tilgjengelig. Man bør se nærmere på om det er mulig å tilbakeføre noe av verdiskapingen i næringslivet til de som skal dele dataene, slik at de faktisk får delt dataene. Det ville også næringslivet tjene på.

    • Oppsummering om finansiering

    • Fellesløsninger, sammenhengende tjenester og deling av data har stor samfunnsnytte. Vi må finne finansieringsmodeller som ikke hindrer fremdrift.

    Beslutning

    • Skates arbeidsutvalg og Digdir merker seg oppsummeringene fra gruppearbeidene i saken. De tar disse med seg i videre arbeid for å konkretisere de viktigste behovene Skate må løse knyttet til de to temaene over og andre løsninger som understøtter regjeringens digitaliseringsstrategi og sammenhengende tjenester.
    • Skates arbeidsutvalg og Digdir kommer tilbake til Skate med en konkretisering som også kan benyttes for å gi råd til kommunal- og distrikstministeren.

    7/22 Digitalt utenforskap – en utfordring for demokrati og rettssikkerhet

    Universitetet i Agder/Margunn Aanestad

    Utsendte sakspapir før møtet

    • Sak 7-22 Saksframlegg - Digitalt utenforskap

    Presentasjon vist i møtet og som følger referatet

    • Sak 7-22 Presentasjon - Digitalt utenforskap

    Saken gjelder – Refleksjonssak
    Det har vært et ønske i Skate om at det på Skates fagdager også blir satt av tid til et aktuelt faglig tema der noen eksterne gir kunnskap og råd som grunnlag for felles refleksjoner blant Skate-direktørene.

    Professor Margunn Aanestad innledet om temaet «Digitalt utenforskap En utfordring for demokrati og rettssikkerhet?». Aanestad pekte på at digitalt utenforskap er et økende problem. Hun tydeliggjorde politikkens problemforståelse og utviklingen på relaterte forskningsfelt, og viste hvordan man har ulike perspektiv på digitalt utenforskap. Aanestad fokuserte på både digitaliseringspolitikk og inkluderingspolitikk og understreket av vi har behov for en mer nyansert forståelse enn bare «fix the user» eller «fix the system». Hun klargjorde forskningsarbeid rundt ikke digitale og «delvis digitale» brukere og deres hjelpere, hvordan brukerfokuset bidrar til oppmerksomhet mot ulike områder og muligheter, og mulige konsekvenser av det usynlige og uformelle «velferdsarbeidet» som i dag skjer for å støtte noen av de som opplever digitalt utenforskap.

    Aanestad oppsummerte med at kompetanseheving, opplæring og universell utforming av tjenester er bra, men ikke tilstrekkelig. Hun mente at vi også må

    • Beholde alternative (analoge) kanaler for tjenester og tilby veiledning
    • Løse problemene med ekskluderende digitale identitetsløsninger
    • Bruke kompetansen som finnes på digital deltakelse og inkluderende design
    • Utvikle mer «menneske orientert» designpraksis:
      • som erkjenne at sårbarhet og utsatthet kan ramme alle og designe for dette
      • som inkluderer de «digitale hjelperne» i tjenestedesignet

    På bakgrunn av innledningen til Aanestad reflekterte Skate-direktørene over temaet i dialog med Aanestad. Det var lagt til grunn at det ikke ble ført referat fra denne refleksjonssaken. Sakspapir og presentasjon i møtet følger likevel dette referatet fra Skates fagdager 2022.

    Oslo 05.05.2022
    Digdir/Skatesekretariatet