Skate-saker Referat fra arbeidsmøte i EU-gruppa 29.05.26

Single Digital Gateway: status og veien videre v/ Martin Michelsen, Digdir

Digdir presenterte sitt arbeid med Single Digital Gateway (SDG) ifm. oppdrag i tildelingsbrevet for 2026. Oppdraget går ut på å utrede innføring av SDG i Norge, med særlig fokus på mulig valg av konsept og kostnadsestimater. Frist for utredningen er 15. september.

• Kostnader vil variere avhengig av hvilket konsept som velges. Svenske og finske estimater viser at en desentralisert løsning koster ca. 10 ganger mer enn en sentralisert løsning.
• Også tidsplanen påvirkes av konsept. Utvikling av fellesløsninger vil være kostnadsdrivende og tidkrevende. Etablering på Your Europe-portalen kan gå raskt og forventes ikke å være veldig kostnadsdrivende for virksomhetene.
• Det legges opp til en pragmatisk prosess, der virksomhetene tar utgangspunkt i den informasjonen som er tilgjengelig i dag for etablering på Your Europe-portalen. Når det gjelder prosedyrene, er planen å starte med de minst kompliserte. Det er også det andre europeiske land har gjort.
• Særlig kommunene er bekymret for arbeidet det vil kreve å gjennomføre SDG i Norge. Innføringen vil skape lange verdikjeder som per nå er uavklarte.
• Sammenheng med Interoperable Europe Act er også uklar.
• Innføring av SDG skal bygge videre på allerede etablerte løsninger, også europeiske løsninger. Bl.a. Sikt har god erfaring med dette.

Sikts erfaring med tilknytning til once only technical system (OOTS) v/ Geir Vangen, Sikt

Sikt orienterte om sine erfaringer knyttet til SDG og OOTS. Kunnskapssektoren har i mange år arbeidet målrettet for å forenkle datadeling over grenser, bl.a. gjennom EMREX. Det er EU-kommisjonen som har bygget broen mellom EMREX og OOTS.

• Det har tatt lang tid å utvikle et felles begrepsapparat i de europeiske landene, og det er jobbet med standarder på utdanningsområdet i omtrent 20 år. Det vil være tidkrevende å oppnå det samme på andre områder.
• Arbeidet med semantikk som Sikt har vært involvert i, har ikke noe med SDG å gjøre. Standardene hadde i utgangspunktet en annen hensikt, men kan også brukes i arbeidet med SDG.
• Det er fortsatt usikkerhet rundt sammenhenger mellom SDG og lommebok/eIDAS, og når den ene løsningen skal brukes kontra den andre. Arbeidet med å dele opp bevis for å utveksle kun det som er nødvendig, er krevende.
• Deltakelse i nettverk i Europa er helt avgjørende for å kunne delta i slikt arbeid, men det kan være krevende å få tilgang til slike nettverk i starten.
• Gruppen synes det Sikt har fått til er imponerende.

eIDAS: status og sandkassen v/ Frank Fardal, Digdir

Digdir informerte om arbeidet med eID og eIDAS-sandkassen. Digdir, Politiet, UDI og Skatteetaten har samarbeidet om en konseptvalgutredning for nasjonal innføring som ble levert i mars i år. Det er også pågående lovarbeid, samt deltakelse i ulike pilotanlegg, som sandkassen og storskalapiloter i We Built-konsortiet.

Sandkassen tillater at offentlige og private virksomheter kan samarbeide i et trygt og isolert testmiljø for å bygge verdikjeder som kan teste bl.a. deling, verifisering og brukskvalitet. Tiltaket skal sikre at norske virksomheter er klare til å rulle ut tjenester i Norge så raskt som mulig etter at eIDAS trår i kraft nasjonalt.

Sikts arbeid med digital lommebok v/ Martin Skurtveit, Sikt

Sikt fortalte om sitt arbeid med den digitale lommeboken. Det første steget var Digital Credentials for Europe-samarbeidet (DC4EU) og storskalapilot om deling av utdanningsbevis. Der ble det laget en kobling mellom lommebok og EMREX. Sikt deltok i deler av pilot-arbeidet knyttet til europeisk studentkort. Det videre arbeidet består av å sluttføre arbeid i DC4EU, få de store kompetansebevisene inn i eIDAS-sandkassen, og koble dette til arbeidet med SDG/OOTS.

• ID-matching er avgjørende for at lommeboken skal fungere. Kunnskapssektoren har til nå brukt et S-nummer for å identifisere utenlandske studenter, men ønsker å kunne ta i bruk D-nummer.
• Flere virksomheter jobber med vurderinger knyttet til etablering av lignende tjenester, bl.a. bruk av fødsels- og personnummer. Det er usikkerhet knyttet til hvilke identifikatorer som kan og skal brukes. Særlig i helsesektoren er denne problemstillingen krevende.