Skate-saker Referat fra arbeidsmøte i EU-gruppa 07.10.25

Til stede: Digitaliseringsdirektoratet, Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Sikt, Helsedirektoratet, KS, Politiet, Oslo kommune og Miljødirektoratet.

Presentasjon fra Alina Radu, Head of Unit i DG CONNECT, EU-kommisjonen

• EU-kommisjonens formål ved virksomhetslommeboken er å redusere administrative byrder for offentlige og private virksomheter. Arbeidet kommer av bl.a. Letta- og Draghi-rapportene. Virksomhetslommeboken endrer ikke rapporteringskrav, men gjør dem enklere.
• Hovedkomponentene som vurderes til virksomhetslommeboken er digital identitet, datadeling, grensekryssende tilgang til digitale tjenester, og tillitstjenester. Markedet skal levere komponentene til virksomhetslommeboken, i motsetning til personlommeboken.
• Det er ventet at EU-kommisjonen godtar utkast til forordning om virksomhetslommebøker 19. november.

Diskusjon

• Det er i alles interesse å gjenbruke så mange komponenter som mulig.
• Avklaring rundt behov for eID på høyt nivå for virksomhetslommebøker lar vente på seg.
• Virksomhetslommebøker henger sammen med mange andre regelverk, bl.a. dataområder, Single Digital Gateway og Once Only Technical System. Det skal ikke gjøres endringer i disse regelverkene på grunn av virksomhetslommebøkene.

Siden sist: Digdir gir en oppdatering

• Lommebøkene bygger på eIDAS-rammeverket.
• Digdir arbeider med KVU for personlommeboken som skal være ferdig tidlig 2026.
• Sandkassen skal sikre at Norge er klare for personlommeboken og kan gå raskt i produksjon. Tillater testing av ulike brukerhistorier fra forskjellige aktører i økosystemet. Den første sandkassen lanseres på Nokios-konferansen.
• Den første runden med storskala piloter er nylig avsluttet. Pilotene gikk ut på å utforske ulike brukerhistorier, hvordan personlommeboken kan fungere i stort, og ev. behov for endringer i regelverk.
• Virksomhetslommeboken bygger i stor grad på tjenester vi allerede har.
• eIDAS-forordningen innføres kanskje i Norge ila. 2029.

Diskusjon

• Tidslinjen for innføring av lommeboken virker optimistisk og går utover departementenes prioritering av andre EU-rettsakter.
• Det er uheldig at lommeboken innføres i Norge etter at den er innført i EU. Norske offentlige virksomheter vil motta henvendelser fra europeiske borgere uten at de norske virksomhetene vil kunne benytte seg av lommeboken, da vi ikke får konsumere data fra europeiske personlommebøker før regelverket er innført i Norge. Norsk næringsliv vil også stå i et vakuum i denne perioden sammenlignet med ellers i Europa.
• Markedet skal levere komponentene til virksomhetslommeboken, i motsetning til personlommeboken. I tillegg finnes det allerede betalingsmekanismer som kan tas i bruk. Det kan derfor være enklere å utvikle virksomhetslommeboken enn personlommeboken.

Digitale virksomhetslommebøker – utfordringer og muligheter sett fra juridisk og teknisk perspektiv v/Brønnøysundregistrene

• Lommebøkene handler om å redusere friksjon over grenser og ha tillit til utveksling av grunnleggende kompetansebevis. Det vil si at norske virksomheter må håndtere europeiske identiteter i tillegg til norske.
• Virksomhetslommeboken er mer enn en lommebok. Den skal også gjøre det mulig å sende et juridisk bindende vedtak til en virksomhet.
• Forenkling og stimulering av næringslivet er nødvendig for å få opp farten.

Skatteetaten arbeid med lommebøker

• Wallid er et internt prosjekt i Skatteetaten, som i første omgang tar for seg personlommebok. Prosjektet vil utforske bruk av utenlandsk lommebok, og er foreløpig på utforskningsstadiet. Prosjektet omfatter også UNIK-markør i Folkeregisteret.
• We build er en large scale pilot (LSP) i regi av EU som fokuserer på virksomhetslommebok.

Avsluttende diskusjon

• Gjennomreisende utenlandske borgere er en utfordring mtp. å knytte dem til en unik, digital identitet. Når oppstår behovet for at vedkommende eksisterer i våre registre? Når skal personnummer og D-nummer tas i bruk?
• En styrke ved eIDAS er ufravikelige krav til eID på høyt nivå. Den handler både om å utstede, men også hvordan bevis kan trekkes tilbake når kriteriene ikke lenger er oppfylt.
• Utbredelse av lommeboken er en forutsetning for å lage/realisere løsninger. Hvordan kan vi sikre utbredelse?
• Lommeboken henger sammen med Single Digital Gateway-forordningen og Once Only Technical System.
• Effektiviseringspotensialet i offentlig sektor ligger i at vi kan stole på den informasjonen vi mottar når lommeboken er på plass.
• Det er mulig å bruke samme tekniske løsning for begge lommebøkene.
• Problematikken med barn og tilgang til deres lommebøker er fortsatt ikke løst, men et stort behov for flere offentlige virksomheter.
• Det er et stort potensial i virksomhets- og personlommebøker, men mange avklaringer som gjenstår.