Hva er kunstig intelligens?

Kunstig intelligens er et vidt begrep som i dag brukes om mange former for algoritmer, maskinlæring, modeller og statistiske metoder. Like viktig som begrepsdefinisjoner er det å forstå hvordan det vi kaller kunstig intelligens kan brukes i offentlig sektor.

DENNE SIDEN ER UNDER UTVIKLING OG INNHOLDET KAN BLI ENDRET

Hvordan vil vi definere kunstig intelligens (KI)?

Kunstig intelligens er et vidt begrep som i dag brukes om mange former for algoritmer, maskinlæring, modeller og statistiske metoder.

I den nasjonale strategien for kunstig intelligens er kunstig intelligens definert som:

"Kunstig intelligente systemer utfører handlinger, fysisk eller digitalt, basert på tolkning og behandling av strukturerte eller ustrukturerte data, i den hensikt å oppnå et gitt mål. Enkelte KI-systemer kan også tilpasse seg gjennom å analysere og ta hensyn til hvordan tidligere handlinger har påvirket omgivelsene."

Som fagdisiplin inkluderer kunstig intelligens ulike tilnærminger og teknikker, slik som maskinlæring (inkludert eksempelvis dyplæring og forsterkende læring), maskin­resonnering (inkludert planlegging, søk og optimering) og enkelte metoder innen robotikk (som kontroll, sensorer og integrasjon med andre teknologier i cyber-fysiske systemer).

Figur som beskriver hva som er kunstig intelligens. Den viser maskinlæring og maskinressonering som to underkategorier av den overordnede kategorien kunstig intelligens.

I forslaget til den nye forordningen for kunstig intelligens (KI-forordningen) defineres kunstig intelligens i artikkel 2 sammen med Annex 1.

«Artificial intelligence system» (AI system) means software that is developed with one or more of the techniques and approaches listed in Annex I and can, for a given set of human-defined objectives, generate outputs such as content, predictions, recommendations, or decisions influencing the environments they interact with.

(a) Machine learning approaches, including supervised, unsupervised and reinforcement learning, using a wide variety of methods including deep learning;

(b) Logic- and knowledge-based approaches, including knowledge representation, inductive (logic) programming, knowledge bases, inference and deductive engines, (symbolic) reasoning and expert systems;

(c) Statistical approaches, Bayesian estimation, search and optimization methods.

Hvordan kan KI forbedre offentlig sektor?

Gode eksempler på bruksområder inkluderer personifisert og situasjonsbetinget utdanning og velferd. Dette for å sikre at statens ressurser brukes optimalt og ytelser går til de som har størst nytte og behov for det. Sykdom kan diagnostiseres og behandles mer nøyaktig. Det kan legges til rette for autonome kjøretøy for å redusere trafikkbelastningen og effektivisere kollektivtransporten. Offentlig kontroll og svindeldeteksjon kan forbedres betydelig gjennom bruk av KI. Raskere varsel om og fyldigere data om hendelser under utvikling. Slik at for eksempel naturkatastrofer kan forutses og terrorangrep kan forhindres.

Hvorfor trenger KI ekstra oppmerksomhet ved adopsjon i offentlig sektor?

Offentlig sektor har en unik og krevende rolle innenfor svært varierte og komplekse politiske, kulturelle og sosiale økosystemer. Offentlige forvaltninger skiller seg fra private organisasjoner i en rekke grunnleggende egenskaper som underbygger deres verdier, bestemmer deres mål, virkemidler, roller og forhold til andre aktører. Derfor kan innføringen og implementeringen av KI-teknologi, dens bruk og formål i offentlig sektor, ikke direkte modelleres etter private foretaks tilnærming til adopsjon av KI.

Offentlig sektors bruk av teknologi retter seg mot de mest kritiske delene av samfunnet, og skaper verdi fremfor profitt. Drevet av loven, tar offentlig sektor sikte på å tjene allmennheten i et mangfoldige samfunn. Mandatet er altså å beskytte innbyggerne og fremme velvære for øvrig. Offentlig sektor yter ikke bare tjenester, den regulerer også innbyggernes aktiviteter og bruk av offentlig makt (f.eks. skatt, lisensiering, rettshåndhevelse, former for forvaring osv.). Det er i utøvelsen av funksjoner som disse, som direkte påvirker folks juridiske status, rettigheter og interesser, at administrative beslutningsprinsipper reiser spesielle spørsmål som er unike for offentlig sektor.

Gitt denne unike rollen til offentlig sektor, må den doble naturen til AI når det gjelder å frembringe fordeler og muligheter sammen med potensielt høy effekt og risiko, tas svært nøye i betraktning når det gjelder bruken.