Hopp til hovedinnhold

Utvikler eller bruker du kunstig intelligens?

Det er en forskjell på å utvikle kunstig intelligens og å bruke kunstig intelligens. Hvilket ansvar du har og hvordan du skal ivareta det, avhenger av hvilken rolle du har.

Åpen beta

Denne siden er i «åpen beta». I tiden fremover ønsker vi tilbakemeldinger og innspill til innholdet som presenteres her. Det betyr at rådene du finner på denne siden kan bli endret. Har du innspill til oss vil vi gjerne høre fra deg! Ta kontakt med oss på Datalandsbyen så sikrer vi at innholdet her blir best mulig.

Utvikle kunstig intelligens

Utvikling av kunstig intelligens betyr typisk at du har et spørsmål du ønsker å løse, at du har visse data som kan hjelpe deg med å besvare spørsmålet, og at du anvender metoder og teknikker fra fagdisiplinen kunstig intelligens for å besvare spørsmålet. Den som utvikler kunstig intelligens må ofte forholde seg til faktorer som datakvalitet, datamengde, treffsikkerhet ved prediksjoner og liknende.

Bruke kunstig intelligens

Du behøver ikke å utvikle KI-system for å kunne bruke det. Vi tenker det kan være hensiktsmessig å skille mellom to typer bruk:

  1. Bruk av et KI som et verktøy for å løse en spesifikk problemstilling. Mange virksomheter har problemstillinger som må løses og hvor en ser at et KI-system er det riktige verktøyet. Eksempler på dette er hvis helsesektoren benytter KI for å diagnostisere en spesifikk sykdom eller hvis utdanningssektoren bruker KI til å predikere hvilke studieplasser som vil være mest ettertraktet i fremtiden. I slike tilfeller kan virksomheten som skal bruke KI-systemet selv ha utviklet verktøyet eller vært tett tilknyttet utviklingen. Videre er det et kjennetegn at virksomheten som skal ta verktøyet i bruk har gjort en vurdering av om verktøyet skal tas i bruk eller ikke. Her finner du vår oversikt over eksisterende KI-prosjekter i offentlig sektor.
  2. Bruk av KI som en del av IT-verktøy. Vi bruker i dag allerede kunstig intelligens i mange av våre digitale verktøy uten at vi selv har utviklet disse. Ofte er de største teknologiselskapene som har utviklet KI-modellen og systemet. Eksempler på dette er når store språkmodeller benyttes som støtteverktøy for utviklere som skriver programkode, eller når store språkmodeller integreres i digitale skriveverktøy. I slike tilfeller påvirker brukeren sjelden utviklingen. Videre er det ikke gitt at en virksomhet har tatt en bevisst avgjørelse om KI-elementet skal tas i bruk.

For en bruker av kunstig intelligens, vil typiske problemstillinger være om KI-system skal brukes til å treffe en beslutning hvor det er krav til begrunnelse, om KI-systemet skal brukes til å fordele goder og liknende. Selv om du ikke utvikler systemer, vil du likevel i flere tilfeller være fullt ansvarlig for hvordan programmet fungerer dersom du tar det i bruk.

Roller ved kunstig intelligens

  • Utvikler: Vi bruker dette begrepet som en samlebetegnelse personer og selskaper som er involvert i prosessen med å utvikle et KI-system.
  • Bruker: I forslaget til kunstig intelligens-forordningen er bruker definert som «enhver fysisk eller juridisk person, offentlig myndighet, etat eller annet organ som bruker et KI-system under sin myndighet, unntatt der KI-systemet brukes i forbindelse med en personlig, ikke-profesjonell aktivitet» [vår oversettelse]. Dette er slik vi benytter begrepet «bruker» i denne veiledningen. Bruker kan ofte også referer til sluttbruker, men det betegner vi her som «innbygger».
  • Innbygger: Vi bruker dette begrepet slik vi benytter det i dagligtalen. Her sikter vi først og fremst til fysiske personer i samfunnet. En innbygger vil ofte kunne være bruker av et KI-system, en sluttbruker, men i denne sammenhengen benytter vi «bruker» slik som definert over.
  • Registrert: Dette er et begrep som er spesifikt til personvernforordningen. Datatilsynet beskriver begrepet nærmere her. Vi benytter først og fremst innbygger her i denne veiledningen, men der det spesifikt er snakk om personvern er «den registrerte» den presise betegnelsen.
  • Behandlingsansvarlig: Dette er også et begrep som er spesifikt til personvernforordningen. Datatilsynet beskriver begrepet nærmere her. Vi benytter først og fremst «bruker» her i denne veiledningen, men der det spesifikt er snakk om personvern er ofte «behandlingsansvarlig» den presise betegnelsen