Fremsyn i livshendelsene

Mange land jobber med digitalisering fra et livshendelsesperspektiv. Danmark, New Zealand, USA, Australia, Frankrike og Estonia bruker livshendelser som tilnærming for å brukerrette de offentlige digitale tjenestene. I den norske regjeringens digitaliseringsstrategi "Én offentlig sektor" står det at "Viktige situasjoner og livshendelser skal velges som utgangspunkt for utvikling av sammenhengende tjenester".

Sju livshendelser ble prioritert.

Flere livshendelser har valgt å bruke fremsyn som metode i sitt arbeid.

Starte og drive frivillig organisasjon

I livshendelsen "Starte og drive en frivillig organisasjon" samarbeider staten, kommuner og frivilligheten, om å forenkle og forbedre møtet mellom frivillig og offentlig sektor.

"Starte og drive frivillig organisasjon" var i 2020 tatt inn som prosjekt i Stimulab. I Stimulab følger prosjektene en innovasjonsmodell kalt Den triple diamant. Her legges det stor vekt på en omfattende innsiktsfase, før man begynner å finne løsninger. Fremsyn ble brukt som en av flere metoder for å få denne innsikten. Ved å utvikle ulike, troverdige scenarioer utforsket livshendelsen blant annet hvordan relasjonen mellom offentlig, privat, ideell og frivillig sektor kan være i 2035, og hvilke forskjellige utviklingsretninger vi kan se for oss.

Organisasjonene som deltok i arbeidet, var Brønnøysundregistrene, Fundraising Norge, KS, Kulturdepartementet og Frivillighet Norge.

Sikre og usikre drivkrefter

I prosjektet startet de ut med spørsmålet «Hvordan vil relasjonen mellom offentlig, privat, ideell og frivillig sektor være i 2035?»

For å finne svar på dette, så de først på samfunnsutviklingen i dag, og kartla en rekke drivkrefter som med stor sannsynlighet vil påvirke relasjonen fremover. I "Starte og drive en frivillig organisasjon" la de vekt på disse sikre drivkreftene, som de kalte tunge trender:

• Vedvarende svak økonomi
• Økende sosiale, teknologiske og økonomiske forskjeller i samfunnet
• Utålmodige unge
• Flere eldre med kompetanse og erfaring
• Økt digitalisering
• Nye krav til kompetanse og omstilling i arbeidslivet
• Økende arbeidsledighet blant oppvoksende generasjon
• Økende kontrollbehov
• Økende krav til økt transparens
• Datasikkerhet
• Bærekraftsmålene
• En røffere offentlig debatt i sosiale medier og kommentarfelt

I tillegg til de sikre drivkreftene, trakk livshendelsen frem to usikre drivkrefter, som har høy grad av påvirkningen, men hvor retningen fremover er usikker:

Hvordan vil avstanden mellom sivilsamfunnet og makten være? Vil avstanden v­ære liten, hvor sivilsamfunnet i stor grad opplever medvirkning i utvikling og transformasjon? Eller vil avstanden være stor, hvor sivilsamfunnet i liten grad opplever medvirkning i utvikling og transformasjon?

Hvor skjer utviklingen? Vil løsninger, tiltak og utvikling løses internasjonalt? Eller vil løsninger, tiltak og utvikling løses lokalt?

Fremtidsscenarioer

Ved å kombinere de kritiske usikkerhetene, tegnet de opp tre forskjellige fremtidshistorier, representert av et dyr i havet:

Klovnefisken – lever hele livet i symbiose med sjøanemoner

Utviklingen skjer lokalt, og det er liten avstand mellom sivilsamfunnet og makten.

Fremtidshistorien: I 2035 jobber alle fire time i bytte mot borgerlønnskontrakten. En stor del av befolkningen bidrar inn i helse og utdanning, innsatsen er organisert og koordinert gjennom et nytt Borgerdepartement, mens folks hender og tid er den nye bærekraftige verdien. Frivillige initiativer handler i stor grad om sirkulær økonomi, som vedlikehold, reparasjoner og ombruk.

Blåhvalen – havets største dyr

Utviklingen skjer internasjonalt.

Fremtidshistorien: I 2035 driver store internasjonale, ideelle organisasjoner helse og utdanning i Norge på oppdrag for staten. Sektoren er profesjonalisert, ressursene blir coachet og tett fulgt opp for å oppleve mestring. Vi har en stor, profesjonalisert ideell sektor, mens offentlig sektor er liten med vekt på innkjøp og kontroll.

Haien – må klare seg selv og svømme for å flyte

Utviklingen skjer lokalt, men det er stor avstand mellom sivilsamfunnet og makten.

Fremtidshistorien: Vi klarte aldri omstilling, fikk et stort etterslep i offentlig sektor, og i 2035 er helse og skole et privat ansvar. Lokalsamfunnet er pålagt å ta vare på de eldre, frivillig sektor er lokalt forankret, fritt og uformalisert, samt svært aksjonspreget. Næringslivet er sentral i sponsing av frivillige og ideelle initiativer, mens offentlig sektor jobber med etikk og lovlydighet i digital næring.

Videre arbeid

Innsiktene fra fremsynsarbeidet og de tre fremtidsfortellingene ble brukt til å utforme en Missions-fortelling for livshendelsen. Missionsfortellingen for "Starte og drive en frivillig organisasjon" sikter mot en oppnåelig fremtid for frivillig sektor (10 år frem i tid). Den forteller hva den enkelte virksomhet må bidra med for å nå ønsket fremtidsbilde. Den sier også noe om hva som er gevinst for hver enkelt virksomhet, men fremfor alt hva som er gevinsten for frivillig sektor.

Innsiktene fra fremsynsarbeidet bidro til at prosjektet kom frem til følgende hovedfunn:

• Ulike behov og forutsetninger i en mangfoldig frivillig sektor
• Utfordringer knyttet til begrepsapparat
• Behov for rolleavklaring og potensial for mer samarbeid
• Det offentliges krav til frivillige kan gå utover frivillig sektors utvikling
• Krav og profesjonalisering kan skape en terskel for å delta
• Fragmentert utvikling av frivillig sektor
• Lite gjenbruk av informasjon

Ny i Norge

For livshendelsen "Ny i Norge" er visjonen at «Det skal være enkelt å være ny i Norge», mens oppdragsmålet er at «Flere deltar i arbeids- og samfunnsliv». IMDi har ansvar for å drive arbeidet med livshendelsen, og ønsket å benytte fremsyn for å møte fremtidsbrukerens behov i en tid med stor usikkerhet og høy endringstakt. I tillegg var det en god metode for å mobilisere samarbeidspartnere til felles arbeid.

Drivkrefter og den strategiske blindsonen

IMDi og andre aktører på utlendingsfeltet gjennomførte en bredt sammensatt fremtidssamling med hele 90 deltakere, hvor de jobbet med å avdekke den strategiske blindsonen. Dette er drivkrefter som vurderes som viktige, men hvor dagens beredskap er for lav.

Drivkreftene som ble presentert på fremtidssamlingen tok utgangspunkt i Digitaliseringsdirektoratets drivkraftnotat, som består av 21 drivkrefter fordelt på seks tema. Av disse ble det valgt ut 13 drivkrefter som ble sett som de mest relevante drivkreftene for livshendelsen. De utvalgte drivkreftene ble re-sortert i nye hovedtema som til sammen bygget en historie. På fremtidssamlingen ble 9 av 13 drivere plassert i den strategiske blindsonen:

• Politisk polarisering
• Mindre økonomisk handlingsrom
• Nye samarbeidsmodeller
• Mer utenforskap
• Nye kompetansebehov
• Økte forventninger fra innbyggere
• Akselerert digitalisering
• Kostbar klimatilpasning
• Strengere personvern

Fremtidspersonas

Å lage personas vil si å lage en beskrivelse av en fiktiv person, som innehar kjennetegn og egenskaper som er distinkte for et helt segment eller en gruppe av brukere. Det kan være demografisk data og andre faktabaserte karakteristikker, behov, mål, holdninger og motivasjoner, ønsker og frustrasjoner. Ved å gi personaen et navn og et bilde blir personaen levendegjort.

IMDi utviklet representative fremtidspersonas basert på tidligere innsikt om brukerne samt drøfting av trendenes påvirkning på brukerne. De samlet inn og brukte kvantitative og kvalitative data for å gjøre personasene representative. Resultatet ble seks målgrupper, hver representert med en fremtidspersona:

• Asylsøker som får opphold i Norge
• Overføringsflyktning
• Familieinnvandrer
• Arbeidsinnvandrer
• Utenlandsk student
• Akutt behov barn

«Akutt behov barn» ble identifisert underveis i samarbeidet og ble utarbeidet for å ivareta barns behov samt behovet for akutt beredskap som følge av uforberedte kriser som tidligere har oppstått, og kan oppstå i fremtiden.

Fremtidspersonas ble beskrevet med behov og ønsker, som utgangspunkt for å diskutere gevinster som kan utløses ved oppfyllelse av behovene. IMDi gjennomførte en samling med samarbeidspartnerne hvor man videreutviklet utkast til gevinster. Det ble også drøftet hva som kan gjøres allerede i dag for å oppfylle behov og ønsker. Gevinstkartet ble bygget opp i samfunnsmål, effektmål og gevinster som må realiseres for at samfunnsmålet skal kunne realiseres.

I en tredje workshop jobbet IMDi og samarbeidspartnerne med forslag til ni satsningsområder, sammenstilt fra det tidligere arbeidet. Et satsningsområde er en gruppering av konkrete, sammenhørende tiltak som kan iverksettes for å realisere gevinstene i gevinstkartet. I workshop’en ble det gjort en første prioritering av satsingsområdene.

Videre arbeid

Nesten skritt er å få på plass organisering av videre samarbeid for livshendelsen "Ny i Norge" med utgangspunkt i prosjektleveransene. Ledere fra sentrale aktører vil inviteres til dette arbeidet.

Alvorlig sykt barn

I livshendelsen "Alvorlig sykt barn" er målet at barn og unge med sammensatte behov og deres familier skal få et sømløst, persontilpasset og forutsigbart tilbud slik at de kan fokusere sine ressurser på omsorg og økt livskvalitet. Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse er ansvarlig for livshendelsen, og samarbeider med blant andre NAV, Utdanningsdirektoratet, Statped, KS og Flekkefjord kommune.

"Alvorlig sykt barn" var i 2020 tatt inn som prosjekt i Stimulab. I Stimulab jobber de i innovasjonsmodellen Den triple diamant, hvor de går gjennom en omfattende innsiktsfase, før de starter på å finne løsninger.

I "Alvorlig sykt barn" utforsket de missionfortelling som virkemiddel for dialog og felles tenkning rundt et ønsket fremtidsbilde. Fortellingen er i form av et fremtidsscenario som definerer ambisiøse, målbare og tidfestede mål for hva som skal oppnås.