Agder fylkeskommune skal sammen med kommuner i Listerregionen og Statsforvalteren finne løsninger på flokete arealplan-samarbeid.
Virksomheter: Agder fylkeskommune, Lister interkommunale politiske råd og Statsforvalter Agder
Leverandører: Comte Bureau, Travers og Holth & Winge
Om behovet og utfordringen
Listerregionen i Agder er en region som forventer vekst på grunn av nye E39 og store industrietableringer på land og til havs. Listerregionen ønsker nå å forbedre seg på arealforvaltningen i denne vekst- og utviklingsfasen. Regionen har et godt interkommunalt samarbeid, hvor problemstillinger knyttet til planprosesser til stadighet dukker opp som tema. Årsaken til dette er at man opplever at kompleksiteten i arealforvaltning og -planlegging har økt de siste årene. Utfordringen er kompleks og faller mellom flere stoler, hvor ingen har ansvar for helhet, men flere har delansvar.
Om prosjektet
Prosjektet “Sammen om fremtidens arealprosesser” vil utforske nye tilnærminger til arealforvaltning og –planlegging med utgangspunkt i Listerregionen vest i Agder. Areaforvaltning er helt sentralt for å få til bærekraftig samfunnsutvikling, men er i dag uoversiktelig, med mange involverte parter, krysspress og målkonflikter mellom økonomisk utvikling, naturvern og sosial bærekraft.
En kjerne av utfordringen kretser rundt ulike syn mellom næringslivet og offentlige myndigheter, og mellom offentlige myndigheter, om hvordan ulike arealer skal brukes, mellom naturhensyn og (grønn) næringsutvikling. Konsekvensene av dette er godt belyst og aktualisert gjennom NRK og serien «Oppsynsmannen».
Med forventet vekst i Listerregionen, på grunn av ny E39 og store industrietableringer, er det avgjørende å finne nye måter å jobbe sammen på. Initiativet til Stimulab-søknaden har sitt utspring i et felles møte mellom Listerkommunene med ordførere og kommunedirektører, Statsforvalteren og fylkeskommunen. Det var enighet om behovet for å utforske og teste ut nye samarbeidsformer og prosesser for å overkomme målkonflikter og sikre bærekraftig utvikling
Det er et ønske om at prosjektet skal bidra til finne frem til å utforske nye tilnærminger til planarbeidet, nye modeller for samarbeid med bruk av ny teknologi og data-drevet informasjon på tvers av kommunegrenser, myndighetsnivåer og fagområder.
Bak arealprosessene står mennesker. Det er politikere, planleggere, grunneiere, fagfolk og utbyggere som hver dag prøver å gjøre sitt beste for lokalsamfunnet.
Funn og resultater
Prosjektet gjennomførte omfattende innsiktsarbeid. Fire sentrale utfordringer peker seg ut som forklaring på hvorfor arealprosessene i dag ikke fungerer godt nok. Planleggingen er fragmentert – kommuner planlegger hver for seg, mens statlige og regionale myndigheter i stor grad opptrer som kontrollører. De viktigste møtepunktene skjer gjerne gjennom formelle innsigelser, og da er det som regel for sent å justere kursen uten konflikt.
For mindre kommuner er utfordringene særlig store. Begrenset kapasitet og kompetanse kombinert med omfattende krav fører til tunge planprosesser og stor avhengighet av kostnadskrevende konsulenthjelp. Politikerne som til slutt skal ta beslutningene, får mye dokumentasjon, men lite dialog som kan gi en reell forståelse av sakene.
Når aktørene møtes for sent, bygges det mistillit. Utbyggere opplever uforutsigbarhet, kommuner møter motstand fra innbyggere sent i prosessen, og statsforvalteren bruker tid på innsigelser fremfor veiledning. Summen er prosesser som tar for lang tid og skaper en følelse av kamp heller enn samarbeid.
I tillegg er utfordringer som naturkrisen, klimaendringer og behovet for lokal næringsutvikling grenseoverskridende av natur – men arealplanleggingen foregår fortsatt i lokale siloer. Dagens modell gir for lite tidlig dialog, for lite helhet og for lite felles eierskap.
Nettside med verktøy
Prosjektet har utviklet konkrete verktøy og metoder som skal bidra til bedre samarbeid og dialog i arealprosesser. Verktøyene er utviklet, testet og tilpasset i tett samarbeid med planleggere i Listerkommunene, og er laget for å prøves ut og tilpasses lokale behov andre steder. En nettside samler ressursene og gjøres tilgjengelig for kommuner og aktører som ønsker å jobbe på nye måter.
En viktig del av leveransen er også å sette et menneskelig ansikt på arealprosessen – ved å løfte frem erfaringene til de som daglig står i krysspresset mellom naturhensyn, næringsutvikling og lokaldemokrati. Prosjektet har også skissert et utkast til en ny, fremtidsrettet arealprosess med mål om å gjøre planlegging til et felles prosjekt der samarbeid og tillit er kjernen.