Digitaliseringsbloggen Oppskrift på å løse begrepsfloker

Steffen Sutorius portrett

Steffen Sutorius

Direktør
Digitaliseringsdirektoratet
Sutorius er direktør i Digitaliseringsdirektoratet og tidligere direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) siden 2016. Før det kom han fra direktørstilling i konsulentselskapet Metier. Han har bakgrunn fra Statens pensjonskasse der han gjennnomførte av et av de største smidige it- og endringsprosjektene i offentlig sektor, Perform. Sutorius er siviløkonom fra Norges handelshøyskole.

Ulik forståelse av begreper har vært et hinder for datadeling og digitalisering. Oppskriften er klar, men langt flere virksomheter må bidra om vi skal komme i mål.

20. des 2020
Torstein Hoem - Steffen Sutorius - Åse Wetås - Lars Peder Brekk
Innlegg i desemberutgaven av Computerworld av Torstein Hoem, divisjonsdirektør i Skatteetaten, Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet, Åse Wetås, direktør i Språkrådet og Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene.

Vi har skrevet tidligere i Computerworld at begreper blir forstått ulikt både mellom offentlige virksomheter og innad i virksomhetene. Er begrepet inntekt entydig? Skal barn defineres som personer under 22, 18, 16 eller 12 år?

Vi vet at ulike regelverk benytter ulike definisjoner av tilsynelatende like begreper. Det er et problem for digitaliseringen av samfunnet vårt.

Begrepene må defineres

Første steg på veien til å løse problemet og legge til rette for digitalisering er å definere begrepene. For å gjøre dette enklere for flere har vi tidligere utviklet et sett av verktøy med standarder og et e-læringskurs i begrepsarbeid. Vi har også laget Felles datakatalog, der definisjoner gjøres tilgjengelige sammen med beskrivelser av data.

I Felles datakatalog kan man sammenligne begreper på tvers av regelverk og virksomheter. Men hva gjør vi så når vi oppdager at begreper er blitt definert ulikt mange ganger selv om vi egentlig mener det samme? Og hvordan vet vi at vi mener det samme?

Verktøykassa har til nå manglet en oppskrift på hvordan vi kan løse slike begrepsfloker. Erfaringer fra statens arbeid med å utvikle den såkalte a-ordningen, en felles rapporteringsordning for arbeidsgivere, viste at harmonisering av begreper som inntekt og arbeidsgiver var en stor utfordring. Dette skyldtes at begrepene inngikk i ulike kontekster i de forskjellige etatene. For å kunne få til en felles rapporteringsordning måtte begrepene bety det samme på tvers av etatene. Samtidig måtte de fortsatt være korrekte i eget system. I ulike kontekster vektlegges gjerne ulike sider av et begrep.

Et mer allment eksempel kan være begrepet laks. En kokk og en zoolog mener nok det samme dyret når de snakker om laks, men de vil være interessert i ulike aspekter. Mens kokken er interessert i matvaren laks, vil zoologen i faglig sammenheng være interessert i andre egenskaper og aspekter ved laksen. Definisjonene vil dermed variere selv om de gjelder det samme dyret. Hvordan skal man gå fram for å finne en definisjon som tilfredsstiller både kokkens og zoologens behov?

Det er viktig å understreke at det ikke alltid er ønskelig eller mulig å harmonisere begreper. Noen ganger trenger man ulike definisjoner, for eksempel av et begrep som samboer. Dette skyldes at ulike lover vektlegger ulike sider ved samboerskap, og som følge av det varierer det hvem som omfattes av begrepet. Enkelte ganger kreves det for eksempel felles barn for å bli regnet som samboer, men ikke i andre sammenhenger. Da må man heller tydeliggjøre forskjeller mellom begreper som tilsynelatende er like – såkalt begrepsdifferensiering. Slik kan vi rydde unødvendige misforståelser av veien.

Les også:

Flere må bidra

Sammen med en rekke virksomheter har vi laget en standard for å harmonisere og differensiere begreper på tvers av avdelinger, virksomheter, lovverk og IT-løsninger. Standarden guider virksomhetene gjennom de viktigste spørsmålene som må besvares for å ta gode beslutninger om harmonisering eller differensiering av begreper. Dette sikrer en felles framgangsmåte og høy kvalitet på arbeidet. Uten en slik standard kan det fort bli tilfeldig hvilke hensyn den enkelte husker å ta, og i verste fall kan man ende opp med å forsøke å harmonisere epler og pærer.

For at vi skal lykkes, må flere bidra. Langt flere virksomheter må prioritere å definere begrepene sine og gjøre definisjonene tilgjengelige, for eksempel i Felles datakatalog. Dette vil være et steg i riktig retning både for å lage enhetlige og digitaliseringsvennlige regler og for å styrke evnen til samhandling på tvers av virksomheter.

Får vi med nok virksomheter i dette viktige arbeidet, vil det føre til at de offentlige tjenestene henger bedre sammen. Denne helheten vil komme innbyggerne og næringslivet til gode.

Oppskriften er klar. Er du?

Torstein Hoem, divisjonsdirektør i Skatteetaten
Steffen Sutorius, direktør i Digitaliseringsdirektoratet
Åse Wetås, direktør i Språkrådet
Lars Peder Brekk, direktør i Brønnøysundregistrene

Steffen Sutorius portrett

Steffen Sutorius

Direktør
Digitaliseringsdirektoratet
Sutorius er direktør i Digitaliseringsdirektoratet og tidligere direktør i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) siden 2016. Før det kom han fra direktørstilling i konsulentselskapet Metier. Han har bakgrunn fra Statens pensjonskasse der han gjennnomførte av et av de største smidige it- og endringsprosjektene i offentlig sektor, Perform. Sutorius er siviløkonom fra Norges handelshøyskole.

Skriv ny kommentar

* obligatorisk felt som du må fylle ut for å sende skjemaet.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.

Ren tekst

  • Ingen HTML-tagger tillatt.
  • Automatisk linjeskift
  • Adresser til nettsider og epostadresser blir automatisk gjort om til lenker.