Hopp til hovedinnhold

Formål og bruk av anbefalingen

Vi har samlet og strukturert beste praksis for produktorganisering fra offentlige virksomheter og relevante fagmiljøer etter beste evne. Målet er at denne anbefalingen vil være ressursbesparende for norsk offentlig sektor ved at ikke hver og en må finne frem til "alt" på egenhånd.

Opprettet: 02. mars 2026

Dette får dere hjelp til i anbefalingen:

Anbefalingen er ikke en detaljert oppskrift, men gir et praktisk utgangspunkt for:

  • Å vurdere egen situasjon og finne ut av “neste steg”.
  • Konkrete aksjonspunkter dere kan bruke for å forbedre organisering, styring, kompetanse, kultur og arbeidsformer.
  • Å koble strategi, styring og finansiering tettere til brukerbehov og ønsket effekt.
  • Å organisere produktområder og produktteam over tid.
  • Hva produktorganisering kan bety i en offentlig kontekst.
  • Et felles begrepsapparat som kan brukes i styring, dialog og samarbeid.
  • Eksempler på relevante praksiser, modeller og verktøy.

Målet med produktorganisering og anbefalingen

Flere og flere virksomheter får øynene opp for produktorganisering. Noen har kommet langt på vei med denne måten å organisere seg på, mens andre står helt i startgropa og lurer på om det kan være aktuelt for egen virksomhet.

Produktorganisering er ikke et mål i seg selv, men et mulig virkemiddel for å styrke evnen til å skape og forvalte bruker- og samfunnsnytte over tid. Målet er bedre helhet, mer læring og mer treffsikre forbedringer – uavhengig av om dere organiserer arbeidet som produkt, prosjekt, linje / portefølje eller en kombinasjon.

Slik kan dere bruke anbefalingen i praksis:

  1. Avklar hvorfor dere vurderer produktorganisering: Hva vil dere oppnå?
  2. Vurder modenheten deres og hvor dere skal starte (se forslag under).
  3. Plukk ut aksjonspunkter som passer behov, risiko og kapasitet – og gjør dem om til beslutninger og tiltak.
  4. Følg opp med få, tydelige mål og data (søkelys på nytte / gevinst / verdi), og juster underveis.

Hvor i produktsirkelen skal dere starte?

Produktorganisering er et komplekst tema. For å gjøre anbefalingen enklere å ta i bruk har vi laget en produktsirkel, med sentrale steg og aksjonspunkter i produktorganisering.

I produktsirkelen er aksjonspunktene sortert etter prosess (stegene). De samme aksjonspunktene finnes i temaene. Produktsirkelen sorterer altså aksjonspunkter etter hva som er virksomhetens utgangspunkt, mens de i "sentrale temaer for produktorganisering" sorteres ut fra fagtemaer.

Velg det steget i produktsirkelen som best beskriver situasjonen deres i dag. Bruk aksjonspunktene i det steget som en start, og gå videre når dere har lært og justert.

  • Steg 1: Forstå utgangspunktet: Dere mangler felles oversikt over mål, tjenester / systemer og flaskehalser.
  • Steg 2: Prioriter ett eller få testområder: Dere tester produktorientert styring og ansvar i en pilot.
  • Steg 3: Sett smidig praksis i system i testområdet: Pilot(er) er i gang, og dere trenger å få smidige arbeidsformer "inn under huden".
  • Steg 4: Skaler gradvis - flere team/områder: Dere standardiserer styring og samspill.
  • Steg 5: Optimalisere og videreutvikle: Dere jobber produktorientert i stor grad, og forbedrer kvalitet, læring og kultur på tvers.

Uansett hvor "moden" en er, kan det være behov for å gå tilbake til steg 1, for eksempel ved avvikling av produkter eller om utgangspunkt har endret seg slik at det igjen er behov for oversikt. Les mer om dette i produktsirkelen.

Se gjerne også spørsmålene en kan stille seg for å vurdere hvor smidig en er, og dermed hvor godt grunnlag en har for å jobbe smidig i Prosjektveiviseren. Spørsmålene en kan stille seg for å vurdere anledning til å jobbe smidig egner seg like godt for produkteam (bare bytt ut prosjekt med produktteam når du leser denne nettsiden): Hvor smidige er vi?

Suksesskriterier og felles språk for produktorganisering

Anbefalingen forklarer hvordan sentrale begreper for produktorganisering kan forstås i offentlig sektor. Et felles språk er en forutsetning for å styre, prioritere og utvikle løsninger på tvers, samt ha en felles forståelse av hvor dere er, hvor dere skal, og hvordan dere skal komme dit.

For å lykkes med produktorganisering, viser erfaringene vi har samlet særlig behov for:

  • Mer løpende styring, prioritering og finansiering.
  • Kompetanse og kapasitet for å styre og jobbe i produktorganisering.
  • Kultur som bygger på og fremmer samarbeid, åpenhet og psykologisk trygghet.
  • Dialog basert på innsikt om nytte og risiko fremfor detaljerte planer og rapporter. Når team og ledelse følger de samme målene og ser på de samme dataene, blir det lettere å holde god fremdrift og justere kursen underveis.

Hvem er anbefalingen skrevet for?

Denne anbefalingen henvender seg til alle som vil forstå produktorganisering i norsk offentlig sektor, inkludert de som jobber i eller tett på produktteam. Likevel er den særlig rettet mot virksomhetsledelse og nøkkelpersoner som skal vurdere om, hvor og i hvilken grad dere bør skalere produktorganisering – og hva som må endres i styring, organisering og arbeidsform for å lykkes. Bakgrunn for dette er et avdekket behov for veiledning som er tilpasset norske offentlige rammer, særlig når det gjelder hvordan virksomhetsledelsen kan styre helheten når produktorganisering / produktteam etableres til.

Anbefalingen peker også på hva som kjennetegner god praksis i produktteam, og viser videre til etablerte rammeverk og metoder for mer detaljert veiledning.

I anbefalingen er rådene samlet i fire temaer:

  • Organisering og struktur: Hvordan etablere stabile, tverrfaglige team og tydelige produktområder.
  • Styring og ledelse: Hvordan koble virksomhetsmål til teamenes prioriteringer og oppfølging.
  • Kompetanse og kultur: Hvordan bygge læringskultur, trygghet og nødvendig kompetanse over tid.
  • Arbeidsformer og prosesser: Hvordan jobbe smidig med flyt, brukerinnsikt og kontinuerlig forbedring.

"Organisering og struktur" og "styring og ledelse" retter seg først og fremst mot virksomhetsnivå; hvordan styre, prioritere og lede mer produktorientert. "Kompetanse og kultur" omhandler både virksomhets- og teamnivå, mens "arbeidsformer og prosesser" hovedsaklig retter seg mot praksiser i team.

Anbefalingen må tilpasses den enkelte virksomhets egenart

Det er store variasjoner i hvor godt produktorganisering av organisasjonen egner seg for ulike virksomheter. For eksempel vil en liten kommune med begrensede ressurser kunne ha utfordringer med å bemanne hele produktteam, med all kompetanse som er nødvendig for å få slike team til å fungere. Interkommunalt samarbeid, fellesløsninger og delte produktteam på tvers av kommuner kan da være en hensiktsmessig måte å få nok kapasitet og tverrfaglighet på.

Likevel kan det også være aktuelt å produktorganisere samarbeid på tvers av eksempelvis store statlige aktører, selv om disse fint er i stand til å bemanne egne produktteam, der hvor flere virksomheter bør både utvikle og drifte tjenester sammen.

Anbefalingen bør forstås som en første versjon (MVP) som vil justeres og videreutvikles etter hvert som flere virksomheter tar den i bruk, deler erfaringer og gir tilbakemeldinger.

Produktorganisering innenfor offentlige rammebetingelser

Virksomheter i offentlig sektor eksisterer innenfor noen andre rammebetingelser enn virksomheter i privat og frivillig sektor. Offentlige virksomheter leverer myndighetsutøvelse og rettighetsbaserte tjenester innenfor gjeldende politiske føringer og regelverk. Tjenesteutviklingen har sterke avhengigheter til demokratiske prosesser og endringer i politikk, som påvirker hva virksomheten har ansvar for og hvilke problemer som skal løses. Produktorganisering i offentlige virksomheter vil derfor kunne se annerledes ut enn i private virksomheter.

Produktorganisering og smidige arbeidsformer tar utgangspunkt - og har sin historikk i - digitalisering. Likevel kan produktteam også være en hensiktsmessig måte å levere og forbedre mange ulike typer tjenester på, også der en stor del av verdiskapingen skjer gjennom eksempelvis regelverksutvikling, saksbehandling, veiledning eller samhandling med andre aktører. Fellesnevneren er at teamet tar ansvar for helhet og kontinuerlig forbedring av en avgrenset del av brukerreisen over tid. Samtidig vil digitalisering som regel alltid være en komponent i slike team.

Smidige arbeidsformer bygger på et omfattende internasjonalt erfaringsgrunnlag og en lang historikk. Mange av prinsippene er samlet i det smidige manifestet fra 2001, og er senere videreutviklet i ulike rammeverk og praksiser. Denne anbefalingen går ikke inn i denne historikken. Oppmerksomheten er her rettet mot hva som kreves av styring, ledelse, struktur og rammer for å lykkes med produktorganisering i offentlig sektor.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger til anbefalingen?

Dag Erik Johnsen

Seniorrådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: 93 03 75 81

Taran Austenå Løvdal

Rådgiver, Digitaliseringsdirektoratet
Telefon: 40 64 66 40