Dataprioriteringsrådets møter Referat Dataprioriteringsrådet 10.11.2025

Saker

Godkjenning av referat og innkalling

Rådet godkjente agenda for dagens møte. Referatet fra møtet 16. oktober 2025 ble også godkjent med følgende presisering i punkt 2 (Statsrådens besøk) og som del av rådets forståelse av mandatet: Rådet skal se på data i stort, og bør se på ustrukturert og strukturert data uavhengig av lagringsformat.

Når det gjelder godkjenning av referater fremover sender sekretariat ut forslag til referat så snart det er klart. Frist for å kommentere på referatet er en uke etter utsendelsen. Er det ingen kommentarer anses referatet som godkjent. Eventuelle uenigheter tas i påfølgende rådsmøte, mens mindre justeringer gjøres fortløpende.

Godkjente referater blir offentliggjort i fulltekst på nettsidene til Digdir.

1/2025 Hva er en samfunnsøkonomisk analyse

DFØ ga en innføring i samfunnsøkonomiske analyser og viktige dokumenter i den forbindelse. Dette er utredningsinstruksen med veileder, rundskrivet fra Finansdepartementet om samfunnsøkonomiske analyser og veilederen for samfunnsøkonomisk analyse.

DFØ viste til at spørsmål 1 i utredningsinstruksen er det viktigste, det vil si beskrivelse av problemet. Rådet viste til at de ønsker å fokusere på mer konkrete tiltak og anbefalinger. Dette da problembeskrivelser går frem av mange andre dokumenter og utredninger som for eksempel NOU 2024:14 Med lov skal data deles.

Rådet diskuterte hvordan en samfunnsøkonomisk analyse kan se ut. Rådet viste til at det finnes mange datasett som kan være aktuelle å dele, og at det ikke er mulig å gjøre omfattende analyser av alle datasettene. Man kan heller tenke seg en slags forenklet metodikk for å vurdere datasett, samt en konkret analyse på et par datasett som treffer henholdsvis næringsliv og sivilsamfunn. Rådet viste også til at vi trenger en kultur for datadeling og kvalitet, og for et behov for å snakke om konsekvenser av å ikke dele.

Rådet viste til at det er en utfordring med data som skulle vært tilgjengelig, men som ikke er det. DFØ viste i den forbindelse til at rådet må vurdere verdien av en samfunnsøkonomisk analyse for slike data som det allerede er vedtatt at skal deles.

Rådet viste til ulike eksempler som kan være aktuelle å se på, blant annet SSB. Sekretariatet viste til at man kan vurdere å supplere metodikken for samfunnsøkonomisk analyse med innovasjonsmetodikk, fremsynsmetodikk, små eksperimenter eller forsøk i parallell.

Se vedlagte presentasjon fra DFØ for mer informasjon.

Presentasjon Nasjonale Grunndata

Digdir presenterte bakgrunnen for Nasjonale Grunndata og arbeidet deres med vurderingskriterier. Arbeidet med Nasjonale grunndata er et initiativ fra Skate og ble startet rundt problematikken med kun-en-gang. Nasjonale grunndata skal løse flere utfordringer som manglende helhetlig styring.

Digdir viste til at det er flere likheter mellom arbeidet i Nasjonale grunndata og Dataprioriteringsrådet. Begge trenger for eksempel kriterier for utvelgelse og en metode for kost/nyttevurdering. Kriteriene i Nasjonale grunndata er testet gjennom caser og gjort enklere ved at man gikk fra to nivåer med kriterier til kun ett for å få tilstrekkelig filtrering av datasett. Det arbeides også med en metode for kost nytte vurdering som skal leveres i slutten av november og som skal testes ut i pågående piloter med henholdsvis høyde- og dybdedata/Kartverket og arbeidsforhold/Nav. Se presentasjon for nærmere informasjon.

Rådet støttet at de ser likhetene mellom arbeidene og viste til at kan være kunstig å ha harde skiller mellom henholdsvis gjenbruk (deling offentlig – offentlig) og viderebruk (deling offentlig – privat/sivilsamfunnet).

Samfunnsøkonomisk analyse

Menon Economics presenterte metode for forenklet samfunnsøkonomisk analyse og hvordan vurdere prissatte og ikke-prissatte verdier.

Tidligere utredninger viser at potensialet i dataøkonomien er stort. En utfordring er at nytten og kostnaden er på ulike steder. Man må gjøre nødvendige prioriteringer av hva som skal deles, siden deling er kostbart. Det er mye som kan være viktig, men det er ikke nødvendigvis samfunnsøkonomisk av den grunn. Ulike typer datakonsumenter, og ukjente konsumenter gjør det vanskelig å identifisere verdi og vite hvor verdien kommer.

Det er viktig å være konsekvent i metode, og å være konsekvent i spørsmålene som legges til grunn, for å ha samme grunnlag for å vurdere verdi. På nyttesiden handler det blant annet om hvem som bruker dataene, hva de brukes til, samt hva dataene bidrar til når det kommer til tids/kostnadsbesparelser, økt kvalitet innovasjon osv. Et årsak- og virkningskart kan bidra til å strukturere årsaker og mekanismer, og hva som er av samfunnsøkonomisk verdi. Det kan også sørge for at man ikke teller samme virkning flere ganger og at alle relevante aktørgrupper er med. Alt kan ikke prissettes, men man kan komme langt; formålet er å være konsistent. Presenterte fire caser: Sokkeldirektoratet, Geodata, data fra havnæringen og aksjeeierinformasjon.

Datalandsbyen, Datajegeren og etterspurte data

Livar Bergheim (Digdir) presenterte Datalandsbyen, Datajegeren og noen eksempler på etterspørsler etter data som har kommet til Digdir de siste årene.

Datalandsbyen er nettforum tilknyttet data.norge.no som ble startet i 2021. Alt innhold er åpent. Inneholder en egen kategori om “Etterspør data og API”. Etterspørsler håndteres av ansatte i Digdir som bruker sitt kontaktnettverk til å finne frem til riktig adressat. Datajegeren ble lansert 2022, tilbyr direktekommunikasjon mellom den som etterspør og ansatte i Digdir, som deretter hjelper å finne frem til riktig datatilbyder.

I den påfølgende diskusjonen fikk rådet spørsmål om det er noe det ønsker av innsikt fra Datalandsbyen og Datajegeren, samt om det ser synergier mellom rådets arbeid og tjenestene. Rådet påpekte at for at innspillene skal ha verdi for rådet må det si noe om hvilke data man er ute etter og hva det skal brukes til. Dette kan følges opp av Digdir som besvarer etterspørslene. Det er mulighet for å gjøre tilpasninger for å møte eventuelle behov rådet har i sitt arbeid. I oppfølgingen av etterspørsler er Digdir ikke bundet til katalogene hos data.norge.no, her går de bredt ut og bruker kontaktnettverket sitt og søk på internett for å finne frem til relevant data og datatilbydere. Katalogene hos data.norge.no er ikke begrenset til åpne data, det meste av offentlig tilgjengelige og beskyttede data kan beskrives og synliggjøres der.

2/2025 Planlegging av innspillsmøte

Sekretariatet la frem saksnotatet med ulike forslag til format, og foreslo å leie møtelokale i Forskningsparken til innspillsmøtet 11. desember.

Rådet konkluderte med at innspillsmøtet innledes med et utvalg inviterte lyntalere, for deretter å gå over til gruppearbeid med 6-8 personer rundt hvert bord. Diskusjonene ved bordene skal ikke være begrenset til scenen som er satt. Rådet fremhevet at det viktigste er å belyse alle behovene.

Rådet foreslo en rekke interessenter innen næringsliv, forskning, akademia, frivillighet, media og øvrig sivilsamfunn man kan nå ut til i informasjonsarbeidet før innspillsmøtet. Videre vil rådet invitere noen utvalgte aktører som representerer bredden av samfunnsektorer til å holde lyntaler. Må ha påmelding til møtet slik at rådet vet hvor mange som kommer, og kan sørge for at alle deler av samfunnet er representert. Dersom det kommer svært mange påmeldinger kan rådet følge opp med flere senere møter, digitalt eller fysisk.

Rådet la vekt på at møtet bør munne ut i forslag som gjør det enkelt for rådet å komme med tydelige råd og anbefalinger. Noen spørsmål som kan være relevant for rådet å få svar på er:

1. Hvilke datasett og hvorfor
2. Nullalternativet – hva skjer om du/dere ikke får dataene
3. Hva er de samfunnsøkonomiske gevinster
4. Hva er ringvirkningene for andre sektorer
5. Hva er hindrene for å dele
6. Hvordan bør dataen tilgjengeliggjøre?
7. Er det betalingsvilje, spesielt for næringslivet
8. Visjonen og horisonten der fremme – hvordan bidrar deling av dataen til dette

Beslutning: rådet ønsker å gjennomføre et møte som innledes med utvalgte lyntaler, oppfølgt av gruppearbeid og diskusjon som involverer alle deltakerne.

Sekretariatet følger opp planlegging av møtet og utsendelse av invitasjoner.

3/2025 Presentasjon av kommunikasjonsstrategi

Sekretariatet la frem forslag til kommunikasjonsstrategi for rådet.

Rådets sider på digdir.no er hovedkontaktpunkt, i tillegg til at rådet har fått en egen e-postadresse som håndteres av sekretariatet. Rådsmedlemmene oppfordres til å bruke egne kanaler i promoteringen av rådets arbeid og de åpne møtene. Videre kan rådet bruke Digdirs nyhetsbrev og LinkedIn-konto. Det vil være aktuelt å henvende seg til diverse fagpresse og tidskrifter, samt å publisere pressemeldinger.

Sekretariatet foreslår at rådet benytter følgende kanaler for konkrete innspill til data:

1. Datalandsbyen
2. Datajegeren
3. Rådets e-post

En problemstilling er hvordan rådet i kommunikasjon utad skal tydeliggjøre avgrensningen mot blant annet Nasjonale Grunndata og Datasett med høy verdi (HVD). Det viktigste er å ta i mot alle innspill, og vurdere dette etterpå. Rådet og sekretariatet må bistå dem som tar kontakt i å vurdere avgrensningen, siden dette kan være vanskelig å ha oversikt over for utenforstående. Rådet skal se innspillene i sammenheng med disse initiativene og føringene fra Nasjonale Grunndata og HVD.

Offentlige aktører kan være interessert i å formidle hva de kan tilby, noen eksempler er Skatteetaten og SSB. Tilsynsfunksjonen er omfattende og der kan det være mange interessenter som har data å dele, slik som statsforvalterne og akrim-samarbeidet.

Vedtak: rådet bruker Datalandsbyen som den primære kanalen for å ta i mot innspill.

4/2025 Oppfølging diskusjon av mandat

Rådet er forventet å levere noe i løpet av våren 2026, og diskuterte hva dette kan være. Rådet trakk frem metodikken knyttet til prioriteringsarbeidet som et alternativ. Rådet kan levere noe på kriteriene som skal ligge til grunn for prioritering. Samlet sett må rådet ta utgangspunkt i at det skal komme med flere leveranser underveis, heller enn en stor rapport på slutten av rådsperioden. Rådet mener at det er hensiktsmessig og naturlig å se arbeidet i sammenheng med metodikken Nasjonale Grunndata utvikler og skal bruke. Noen kriterier vil være spesifikke for Dataprioriteringsrådet, og disse kriteriene må beskrives og konkretiseres. Rådet har i utgangspunktet et annet formål enn Nasjonale Grunndata og må innrette arbeidet deretter, men mye av arbeidet kan allikevel ses i sammenheng. Videre kan dette forenkle rådets arbeid og gjøre det enklere å komme i mål. Rådet må teste ut metodikken på noen konkrete caser knyttet til rådet.

Rådet må vurdere hvordan gå frem med tanke på samfunnsøkonomisk analyse. En mulighet er å bestille et tillegg til Nasjonale Grunndata sin metodikk, og/eller å bestille at metodikken fra Nasjonale grunndata testes ut i praksis på data som rådet vurderer som prioritert. Rådet gjennomfører et kort møte 26. november for å avklare i hvilken grad metode og rammeverk fra Nasjonale Grunndata kan brukes av rådet, og på hvilken måte et samarbeid bør organiseres.

Sekretariatet følger opp undersøkelser av metodikken og rammeverket til Nasjonale Grunndata.

5/2025 Diskusjon vurderingskriterier

Saksnotatet viser til eksempler for å spille opp til diskusjon for hva som kan være relevante kriterier for DPR.

Sekretariatet viser til kriteriene som er foreslått i NOU 2024: 14 Med lov skal data deles og påpeker at kriteriene ikke er testet ut og i hvilken grad de egner seg til prioritering. Rådet bemerket at det er viktig at det som er spesielt norsk, f.eks. med tanke på språkdata, vektlegges.

Rådet savnet at kost-nytte-forholdet kommer frem i vurderingskriteriene, og at det må synliggjøres. Kriteriene må konkretiseres og komme ned på et nivå som gjør dem mulig å anvende i praksis. Viktig at rådet ser på nettoverdi og helhetsbildet i forbindelse med kostnader og finansiering. Forbedringskonferansen til Riksrevisjonen ble trukket frem, med spørsmål om hvilke data som kunne avhjulpet problemene tatt opp der.

Rådet drøftet hvorvidt antatt realiserbar nytte er mer egnet enn verdi som vurderingskriterium. Rådet påpeker at det kan bruke kvalitative utsagn i kriteriene, slik som å løse store samfunnsproblemer. Det viktige er at rådet klarer å sile ut viktige data ved hjelp av kriteriene.

Et viktig aspekt er hvilke tilleggsdata og sammenstillbare data som i sammenheng med annen data gir verdi og har stor samfunnsnytte. Programvare og løsninger fra startups innen opplæring og skole trekkes frem som et konkret område. Rådet bemerker at selv om betaling for tilgang til data kan bidra til å finansiere tilgjengeliggjøring, så er det et viktig hensyn at data rådet vurderer skal være mer tilgjengelig, også for organisasjoner og aktører som ikke har mulighet til å betale for tilgang. En differensiering med tanke på åpenhet, offentlighet, finansiering og betalingsvilje kan være hensiktsmessig.

Rådet diskuterte om det skal vektlegge hvor enkelt eller vanskelig det er å få tilgang til data, i sin prioritering av dataen. Rådet kan foreslå tilgjengeliggjøring av data som innebærer kostnader, og foreslå kvalitetsforbedringer i eksisterende data. Kommersialisering, samfunnsproblem og demokrati ble nevnt som tre områder å velge tre datasett i forbindelse med for å pilotere metodikk og forenklet analyse.

Rådet ba sekretariatet om å legge frem en helhetlig modell for rådet, hvor man tar utgangspunkt i alle innspill til datasett, og synliggjør konsekvenser og nytte, inkludert nullalternativ, og ved bruk av valgte kriterier. Denne modellen kan testes på data fra innspillsmøtet.

Konklusjon: rådet tar eksemplene til vurderingskriterier til etterretning.

Sekretariatet følger opp innspillene fra rådet i det videre arbeidet med vurderingskriteriene.

Sekretariatet utformer en modell for å vurdere og håndtere innspill til data. Skal ses i sammenheng med Nasjonale Grunndata, og gjøre nødvendige tilpasninger.

6/2025 Diskusjon aktuelle datasett

Diskusjon utgikk.

Konklusjon: rådet tar oversikten over innspilte data og datasett til etterretning