Slik jobber designerne i Stimulab

I de fem årene som har gått, har Stimulab vært en verktøykasse i utvikling, med stadig økende ambisjonsnivå for de mer enn 20 virksomhetene som har gjennomført prosjekter, for Digdir og DOGA som administratorer av ordningen, og ikke minst designmiljøene som har bidratt. I filmene under har designmiljøene gått sammen for å dele sine erfaringer, med konkrete eksempler fra Stimulab-prosjekter i årene som har gått.

Hvordan jobbe mer brukerrettet i offentlig sektor?

Det stilles økende krav om brukerorientering i utvikling av de offentlige tjenestene, og digitalisering styrker disse kravene. Når vi som innbyggere i økende grad selvbetjener oss og våre nærmeste må tjenestene være enklere å bruke - for alle.

Samtidig gir fokuset på brukerne og deres behov store muligheter til å tenke nytt. Det handler om å flytte fokuset fra saksbehandling til å forstå hvordan man skaper størst mulig verdi for pengene, og i livet til hver enkelt bruker.

Men hvor studerer man brukerorientering? Hvilke erfaringer og ferdigheter må man ha for å gjøre dette på en god måte? I de tre filmene under vil dere lære mer om å se utfordringen gjennom brukernes øyne, og snakke med brukerne, og å skape sammen med brukerne.

Om å se utfordringen gjennom brukernes øyne

I denne filmen forteller John Holager fra PwC og Adrian Paulsen fra Halogen hvorfor det er så viktig å se utfordringen gjennom brukernes øyne når man jobber med utvikling av offentlige tjenester. De viser hvordan dette gir et helt kritisk perspektiv, nemlig forståelsen for hva tjenesten er og hvordan den oppleves av menneskene som benytter den. En annen verdi, som i sammenheng med nyskapning og innovasjon er enorm, er ny forståelse og kunnskap som igjen danner grunnlaget for nye løsninger.

Som et viktig tillegg til forståelse av opplevelsen og nye perspektiver, så gir også øvelsen av å se gjennom brukerne en egen verdi for alle involverte. Nemlig å få en anledning til å møte, vurdere og oppdatere egne oppfattelser om hvordan andre opplever noe. Kunnskap som kan brukes til å lage tjenester som virkelig treffer og dermed blir gode investeringer.

Om faktisk å snakke med brukerne, og sette behovene deres først

Kaja Kistorp fra Designit og Jan Bjørkelo fra Comte forklarer i denne filmen hvorfor det er så viktig å snakke med brukerne og sette deres behov først, og hvordan man kan gå frem.

For at det offentlige tjenestetilbudet skal være både effektivt og nyttig, må brukeren spille en rolle i tjenesteutformingen. Det er i dag bred enighet om at virksomhetene bør arbeide brukerrettet for å kunne ivareta de ulike behovene på en hensiktsmessig måte. Det kan allikevel være vanskelig å gå fra gode intensjoner om “å lytte til brukerne” til å faktisk gjøre det. Tjenestedesign er en måte å komme i gang med verktøyene og metodikken til å involvere brukere på en verdifull og systematisk måte. For å få til dette, må man bruke riktige verktøy, øve på praktisk bruk og integrere de i eksisterende strukturer og prosesser. Først da kan man oppnå en ny måte å arbeide mer brukerrettet på.

Om å finne gode løsninger og skape sammen med brukerne

I denne filmen deler Anders Valdersnes fra PwC og Adrian Paulsen fra Halogen erfaringer og råd for hvordan vi lykkes med samskaping.

Utfordringene i offentlig sektor fremover er mange og ofte komplekse. For å finne gode løsninger må vi bli enda bedre på å jobbe sammen. Det krever at vi er gode på å jobbe sammen på tvers av organisasjoner og avdelinger. Det krever også nye ferdigheter og ny adferd hos ledere og medarbeidere.

Samskaping betyr at innbyggere, medarbeidere og samarbeidspartnere kommer frem til løsningen sammen. Skal vi lage skikkelig gode og bærekraftige tjenester må vi evne å involvere hverandre i utviklingen. Det gir rett og slett bedre ideer, for man vet aldri hvem som har den ideen som virkelig sitter.

Hvordan drive brukerorientert innovasjon i offentlig sektor

Det skal mot og vilje til for å drive gjennom innovasjon i det offentlige. Vellykkede resultater måles ikke nødvendigvis i penger, og rammene for nytenkning inkluderer lover og regler og virksomheter og roller som styres av motsigende mål. Samtidig berører man som oftest mange mennesker - brukere, ansatte og andre som påvirkes av beslutninger - som skal ha en stemme i en demokratisk prosess.

Stimulab-prosjektene utforsker hvordan dette kan gjøres i praksis, og lærdommene vi har gjort viser hvordan norsk offentlig sektor bygger erfaringer med brukerorientert innovasjon som er i verdensklasse. Gjennom de følgende fire filmene får dere innsikt i arbeid med sammensatte problemstillinger og behovet for tverrfaglighet, hvordan gå fra leveranse til implementering, hva man gjør i møte med målkonflikter når mange aktører skal jobbe sammen på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og visualiseringens kraft.

Hvordan jobbe med sammensatte problemstillinger

I denne filmen gir Astrid Vierdal fra PwC og Lena Sendstad fra EGGS råd om hvordan man jobber med sammensatte problemstillinger.

Designfaget kan hjelpe med å sortere i komplekse problemstillinger, men bør ikke nødvendigvis stå alene. Vi må tilpasse oss både andre fagligheter og metoder, for at prosessen skal være anvendbar til de spesifikke problemene en forsøker å løse. Med tverrfaglige team er vi bedre rustet til å sette oss inn i og å skape løsninger i komplekse problemstillinger. Det gir store fordeler, samtidig som det også krever en del å sette sammen fag og metoder som er såpass forskjellige. Stimulab-prosessene oppfordrer særskilt til tverrfaglighet for å bidra til å utvikle leverandørmarkedet og designfaget.

Fra å levere løsning til å ta ansvar for implementering

Heidi Dolven fra Halogen og Camilla Monrad-Kohn fra Designit i samtale om overgangen fra å levere løsning til å ta ansvar for implementering, og hva som skal til for å lykkes.

Implementering av nye løsninger eller tjenester i offentlig sektor er ikke gjort i en håndvending. Skal man utvikle en tjeneste på tvers av sektorer krever det ofte endringer i organisering, systemer, og i noen tilfeller også regelverk og finansiering. Skal vi lykkes med implementering etter prosjektslutt må de nødvendige endringer avklares og igangsettes underveis i prosjektet. Dette setter nye krav til det å lede og styre prosjekter, og å lede og styre nødvendige endringer i linjeorganisasjonen.

Hva gjør man når man ikke er enige? Målkonflikter og uenighet om de store linjene

Øyvind Grønlie fra Comte og Heidi Dolven fra Halogen drøfter spørsmålet "Hva gjør man når man ikke er enige?" og hvordan man går frem for å finne løsninger til det beste for innbyggerne, når det er målkonflikter på et mer overordnet nivå.

Å styre og lede innovasjonsarbeid i fellesskap på tvers av virksomheter er krevende når prosjektet ikke har reell felles beslutningsmyndighet. Prosjektgruppen og styringsgruppen må utvikle et fellesskap og en kultur for å løse ting sammen, men samtidig i tråd med overordnet mål fra egen sektor. Det er behov for å utvikle modeller for samstyring, som gir trygghet til å utforske og beslutte tverrsektorielle løsninger innenfor dagens organisering.

Visualiseringens kraft

I denne filmen viser Anders Valdersnes fra PwC og Adrian Paulsen fra Halogen hvofor visualisering er et sterkt og viktig virkemiddel i alle prosesser der mennesker skal samarbeide.

Bruk av visualisering har spilt en sentral rolle i alle Stimulab prosjektene. For i prosesser - spesielt der store tanker, sammensatte tema og innovasjonsmandat kombineres, kan visualisering være en viktig bidragsyter. Det kan gi prosjektgrupper et viktig dult i en fastlåst situasjon.