Slik jobber vi med de prioriterte livshendelsene

Behovet for bedre sammenhenger i offentlige tjenester har blitt løftet frem i bl.a. «Samhandlingsreformen» (2012) og i «Digital agenda for Norge (2015–2016)». Dette ble konkretisert i strategien «Én digital offentlig sektor (2019–2025)», og videreført i strategien «Fremtidens digitale Norge» (2024 – 2030).

For å oppnå dette ble det definert livshendelser, altså typiske hendelser i livet der innbyggerne har behov for flere offentlige tjenester samtidig. Det var et strategisk grep for å gjøre offentlig sektor mer brukervennlig. Dette markerte samtidig et viktig skifte i forvaltningen, som da gikk fra etatsperspektiv til å se på helhetlig brukerforløp.

Livshendelser var piloter for sammenhengende tjenester

De syv utvalgte livshendelsene, fordelt på fem departementer, var et politisk valgt subsett av flere ulike sammenhengende tjenester man kunne valgt å fokusere på i forrige digitaliseringsstrategi (2019 – 2025).

Sammenhengende tjenester er tjenester som oppleves helhetlig for brukerne, uavhengig av hvilke virksomheter som tilbyr dem. Innbyggere bryr seg lite om hvilken etat som leverer tjenesten, de vil bare at det fungerer.

Utfordringer i tverrsektorielt arbeid

Tverrsektorielt arbeid med sammenhengende tjenester er krevende og preges av flere strukturelle og praktiske utfordringer. Erfaringene fra livshendelsesarbeidet viser særlig at styring, finansiering og regelverk ofte ikke er tilpasset samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Ansvarlige virksomheter for livshendelsene har gått fra å fremheve organisatoriske utfordringer, og oppstartsproblemer knyttet til samarbeid med flere aktører i tidlig fase (i 2019), til utfordringer på styrings- og forvaltningsnivå (fra 2024).

Ansvarsforhold og eierskap er fragmentert, med varierende prioritering og svake mekanismer for samordning, noe som gjør det vanskelig å etablere felles retning og gjennomføringsevne. Videre skaper ulike styringslinjer, mangel på felles oppdrag og utilstrekkelig lederforankring utfordringer for koordinering og fremdrift.

Ressurs- og finansieringsmodeller er i liten grad tilpasset tiltak som går på tvers, særlig når det gjelder overgang fra prosjekt til drift. I tillegg bidrar juridiske barrierer, ulik digital modenhet, kompetansegap og sektorspesifikke kulturer til å hemme samarbeid. Samlet fører dette til et gap mellom ambisjonene om helhetlige, brukersentrerte tjenester og den faktiske gjennomføringen i forvaltningen, hvor det fortsatt er begrenset dokumentert effekt for brukerne.

Eksempler på slike utfordringer finner vi blant annet i Nav, hvor en stor arv av gamle fagsystemer og høy kompleksitet gjør det krevende å utvikle nye løsninger, samtidig som strengere krav til informasjonskvalitet, regelverkstolkning og etterlevelse forsinker utviklingen. Videre illustrerer Helsedirektoratets erfaringer utfordringer knyttet til finansiering i overgangen fra utvikling til varig drift, samt uklarheter i ansvar, juridiske rammer og behovet for sterkere samordning og felles eierskap på tvers av virksomheter.

Hele forvaltningen jobber med sammenhengende tjenester

Målet fra nåværende Digitaliseringsstrategi er å forsterke arbeidet med sammenhengende tjenester. Flere av tjenestene innbyggerne i Norge møter, er blitt veldig gode. EU-kommisjonens undersøkelse, eGovernment Benchmark for 2025 viser at Norge presterer godt over gjennomsnittet til de 27 EU-landene. Et eksempel som trekkes frem er søknadstjenesten for pensjon fra Nav og Statens pensjonskasse.

DigiUng er et annet godt eksempel på samarbeid mellom offentlige etater og virksomheter som samler kvalitetssikret informasjon og tjenester for ungdom på ett sted – ung.no. Skatteetatens moderniseringsprosjekt, Fremtidens innkreving og en ny innkrevingslov fra 2026 skal gjøre innkreving enklere og mer effektivt for innbyggere, virksomheter, stat og kommune.

Digdir erfarer

Digdir erfarer at virksomheter nedprioriterer oppdrag som ikke står i eget tildelingsbrev. Det kan ha sammenheng med Riksrevisjonens funn om at livshendelsene ikke er godt nok forankret eller prioritert høyt nok hos de ulike departementene eller virksomhetene som jobber med dem. Det er ikke satt noen sluttdato for de syv utvalgte livshendelsene, og vi observerer at slitasje og trøtthet har oppstått over tid.

Slik følger Digdir opp livshendelsene

Departementene som fikk hovedansvar for hver av de syv livshendelsene, har selvstendig ansvar for å levere på oppdraget. Ansvarlige virksomheter hadde behov for støtte til oppstart av arbeidet, og Digdir etablerte et eget team som kunne gi denne støtten. Flere av livshendelsene har fått støtte av Stimulab, Medfinansieringsordningen og veiledning om styring og organisering.

Når Digdir nå har valgt å integrere arbeidet med livshendelser og sammenhengende tjenester inn i arbeidet med nasjonalt veikart, er dette basert på kunnskapsgrunnlag fra første strategiperiode. Det er en justering som er gjort etter blant annet tilbakemeldinger fra de ansvarlige virksomhetene for livshendelsene og fra Riksrevisjonen.

Status fra de syv livshendelsene håndteres nå som en del av rapporteringen på digitaliseringsstrategien. Dette gjør vi for å sikre en mer effektiv og enhetlig oppfølging av alle tiltak i strategien. Digdir følger opp rapportering og ser våre virkemidler og kunnskapsinnhenting mer i sammenheng.

Vi har et felles ansvar for at digitale tjenester er brukerorientert og sammenhengende. Digdir tar sin del av ansvaret ved å bruke ressursene og virkemidlene der de gir mest verdi.