Hopp til hovedinnhold

Organisering av samarbeid

Hvordan dere organiserer samarbeidet, påvirker hvordan dere tar beslutninger, prioriterer ressurser og arbeider mot felles mål. På denne siden får dere hjelp til å vurdere hvilken form for organisering som kan passe best for deres samarbeid og det dere skal oppnå. Dere får mer informasjon om organiseringsformene prosjekt, produkt, program og nettverk.

Opprettet: 02. oktober 2026

Refleksjonsspørsmål dere bør stille før dere velger form for organisering:

  • Vet dere hva som skal leveres, eller må dere først utforske problemet og mulige løsninger?
  • Trenger dere en formell styringsstruktur, eller er formålet først og fremst læring, kunnskapsdeling og mobilisering?
  • Skal dere levere en avgrenset endring, eller dekke et behov over tid?
  • Er det én hovedleveranse, eller må flere tiltak og leveranser samordnes?
  • Er aktørene kjent, og kan de forplikte seg til felles mål, ressurser og beslutninger?
  • Hvem skal ha ansvar for drift, videreutvikling og gevinstrealisering når den første utviklingen er ferdig?

Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe dere med å finne en organisering som passer til samarbeidet.

Hva betyr styring og organisering for samarbeidet?

Det finnes ikke én måte å organisere alle samarbeid på. Ta utgangspunkt i hva dere skal oppnå, hvor lenge samarbeidet skal vare, hvor godt dere kjenner behovet og løsningene, og hvor forpliktende styring dere trenger.

I tillegg vil de åtte styringstemaene dere finner på startsiden i denne veilederen, påvirke hvilken form for organisering som er mest hensiktsmessig for samarbeidet.

Å organisere samarbeidet handler blant annet om:
  • Hvordan dere fordeler, gjennomfører og rapporterer arbeidet
  • Hvilke arenaer dere etablerer for samhandling og beslutninger
  • Hvordan dere involverer virksomheter, ulike aktører og brukere i samarbeidet


Hvordan dere velger påvirker både det daglige arbeidet og forholdet mellom aktørene i samarbeidet. For eksempel vil en form for organisering som gir stort handlingsrom til et felles team på tvers, stille andre krav til mandat og fullmakter enn en form der alle beslutninger tas i den enkelte virksomheten.

Avklar følgende uansett hvilken form for organisering dere velger:

  • Hvem som kan ta hvilke beslutninger
  • Hvilke mål eller delmål de ulike nivå eller tiltak i samarbeidet har ansvar for
  • Hvordan dere prioriterer på tvers
  • Hvordan dere fordeler og bruker ressurser
  • Hvem som har ansvar for nyttestyringen og realisering av forventede nytteverdier, også etter avsluttet tiltak
  • Hva som skal skje når tiltaket avsluttes

Det finnes mange måter å organisere samarbeid på. Her beskriver vi fire ulike former som dekker ulike behov; prosjektorganisering, produktorganisering, programorganisering og nettverk. Se likevel gjerne på andre mulige måter å organisere samarbeidet på, dersom dere ønsker det.

Organiseringsform Kan passe når samarbeidet skalTidsperspektiv for samarbeidet Retter seg særlig mot
Prosjektorganisering gjennomføre en avgrenset endring/leveranse innenfor en gitt tidsramme med tydelige mål, samtidig som dere kan lære og justere underveis. Tidsavgrenset Leveranser, tid, kostnad, kvalitet, risiko, nyttestyring og brukerbehov.
Produktorganisering dekke et varig brukerbehov gjennom løpende utvikling, drift, forbedring, læring og prioritering. Løpende Brukerbehov, effekter, løpende prioriteringer, kontinuerlig læring og utvikling.
Programorganisering samordne flere tiltak som sammen skal skape ønskede effekter, der avhengigheter ikke kan håndteres godt nok i hvert tiltak alene. Tidsavgrenset Felles målbilde, sammensatte og komplekse leveranser, avhengigheter, prioriteringer, ressurser og nyttestyring.
Nettverk dele kunnskap, bygge relasjoner, og utforske behov eller muligheter. Åpent eller løpende Relasjonsbygging, tillit, læring, kunnskapsdeling og utforskning.

Kombinasjon av flere organiseringsformer

Dere trenger ikke nødvendigvis velge kun en organiseringsform. Flere former kan kombineres eller variere over tid i ulike faser av samarbeidet.

Eksempelvis kan dere i et nettverk identifisere et behov som dere senere organiserer som et prosjekt eller et program. Eller så kan et prosjekt utvikle en leveranse, som et produktteam deretter tar ansvar for å drifte. Et program kan samordne og koordinere flere prosjekter samtidig der ulike produktteam videreutvikler tjenester som programmet er avhengige eller berøres av.

Behov, aktører og rammer kan endre seg. Vurder derfor jevnlig om organiseringen fortsatt støtter det dere skal oppnå, eller om dere bør kombinere flere eller gå over til en annen form for organisering.

Prosjektorganisering

Et prosjekt er en midlertidig organisasjon som skal gjennomføre en avgrenset endring eller leveranse. Prosjektet har en definert start og slutt, et mandat, et eierskap og en styringsstruktur. Prosjekter styres gjerne gjennom faser og beslutningspunkter. Styringen legger vekt på mål, omfang, tid, kostnad, kvalitet, bærekraft, risiko og nytteverdier (tidligere omtalt som gevinster).

Selve utviklingsarbeidet kan organiseres på ulike måter. Et prosjekt kan for eksempel jobbe smidig, teste mindre deler av løsningen og justere kursen underveis ut fra det dere lærer.

Når flere virksomheter deltar, må de berørte virksomhetene ha nødvendig mandat til å prioritere og forplikte ressurser. Avklar tidlig hvem som eier prosjektet, hvem som kan ta beslutninger på vegne av virksomhetene, hvordan kostnader og ressurser fordeles, og hvem som skal ta over leveranser, drift, videreutvikling og nyttestyring når prosjektet avsluttes.

Dette er beslutninger som bør behandles av en satt styringsgruppe for prosjektet. Styringsgruppen bør bestå av representanter fra alle de involverte virksomhetene, eller på annet vis være sammensatt slik at prosjektet ivaretar helheten. I tillegg må medlemmene ha tilstrekkelig mandat fra virksomhetene, blant annet til å avsette og forplikte ressurser.

Dere må også avklare hva hver virksomhet skal levere eller bidra med, hvem som har ansvar for nyttestyring og hvem som skal overta leveranser, drift og videreutvikling etter at prosjektet er avsluttet. Sørg også for at prosjektet har tydelige mottakere i virksomhetene. Uten dette risikerer prosjektet å levere som planlagt, men uten at løsningene tas i bruk eller nyttevirkningene realiseres.

Prosjektorganisering av et samarbeid kan gi tydelig retning, klare beslutningspunkter og god oversikt over tid, kostnader og leveranser. Det kan gjøre det lettere å samle ressurser fra flere virksomheter om en avgrenset oppgave. I tillegg kan det gi eiervirksomhetene rammer som gir ønskelig innsikt og kontroll underveis.

  • Arbeidet har en bestemt tidsramme eller frist
  • Samarbeidet skal gjennomføre en tydelig avgrenset endring
  • Det finnes konkrete brukerbehov, leveranser eller ønsket resultat som kan beskrives
  • Aktørene som skal delta, i hovedsak er kjent
  • Det er behov for en egen midlertidig organisasjon og særskilt styring
  • Leveransen etterpå kan overføres til en eller flere virksomheter, linjeorganisasjon eller produktorganisasjon

    Eksempler kan være en større anskaffelse, innføring eller migrering av en løsning, gjennomføring av en regelverksendring med en bestemt frist eller etablering av en ny felles tjeneste.

Prosjekter er midlertidige, men brukerbehovene og løsningene fortsetter å utvikle seg etter at prosjektet er ferdig. Planlegg derfor tidlig for videre drift, forvaltning, utvikling og nyttestyring for tiden etter endt prosjekt.

Sørg for god kontakt og kommunikasjon mellom prosjektet, brukerne og virksomhetene som skal ta over leveransene. En fallgruve kan være at prosjektet jobber for isolert, noe som kan føre til at det blir vanskelig å ta løsningene i bruk og realisere den forventede nytten.

Prosjektformen kan bli krevende hvis det er mange aktører, mange gjensidige avhengigheter eller stor usikkerhet om hva som faktisk vil løse eller dekke brukerbehovet. Da kan programorganisering, produktorganisering eller en kombinasjon være mer hensiktsmessig.

Produktorganisering

Produktorganisering innebærer at arbeidet organiseres rundt et produkt, deler av en tjeneste, en plattform eller en sammenhengende brukerreise. Et produkt kan være en digital løsning, deler av en tjeneste, kunnskap som inngår i en tjeneste eller en kombinasjon.

Stabile, tverrfaglige team får ansvar for produktets livsløp. Det omfatter utvikling, drift, videreutvikling og løpende forbedring. Teamene prioriterer ut fra brukerbehov, ønskede effekter, innsikt, risiko og tilgjengelig kapasitet. Ledelsen setter mål, retning og rammer. Teamene får handlingsrom til å finne ut hvordan målene best kan nås. Sørg samtidig for at teamenes arbeid er tydelig koblet til samarbeidets overordne mål og strategi.

Produktorganisering av et samarbeid kan gi kortere vei fra innsikt til endring, ved hyppig utprøving, testing og justeringer. Stabile team kan bygge opp viktig kompetanse om brukerne, fagområdet og involverte virksomheter. Produktteam kommer tett på løsningen de utvikler, noe som kan skape økt eierskap og kunnskap, som igjen kan gjøre det lettere å endre og justere løsningen dersom brukerbehov eller rammer endrer seg.

Når et produkt går på tvers av virksomheter, finnes det ikke nødvendigvis én styringslinje som kan bestemme over hele produktet. Dere må derfor etablere en felles styring som fungerer sammen med den interne styringen i hver virksomhet. I tillegg må dere sikre god og løpende dialog mellom ledelsen i de ulike virksomhetene. Vurder om dere trenger en felles styringsarena som kan ta beslutninger på vegne av virksomhetene.

Bli enige om et felles produktmandat eller annet styringsdokument, som blant annet bør beskrive:

  • formålet med produktet
  • ønskede mål og effekter
  • brukere og interessenter
  • roller, ansvar og beslutningsmyndigheter
  • hvordan dere prioriterer, finansierer og håndterer ulike avhengigheter
  • hvilken styringsinformasjon dere trenger
  • hvordan virksomhetsledelsene skal informeres og involveres

Styringsinformasjon kan eksempelvis være kostnader, tidslinjer for arbeidet, kvalitet, omfang, risiko og nytteverdier.

Les mer og se mal for produktmandat i Anbefaling for produktorganisering for offentlig sektor, som kan tilpasses til samarbeidet.

  • Potensiell løsning eller leveranse ikke kan spesifiseres på forhånd
  • Brukerbehovet eller samfunnsbehovet er varig
  • Tjenesten eller løsningen må driftes og videreutvikles kontinuerlig over tid
  • Behov, teknologi, regelverk, omgivelser og andre påvirkende faktorer er komplekse og endrer seg hyppig
  • Det er behov for raske leveranser og løpende utprøving, testing og læring
  • Flere virksomheter påvirker samme tjeneste eller brukerreise
  • Det er behov for å bygge og bevare kompetanse og relasjoner for videre drift over tid, og det ikke er hensiktsmessig å levere en leveranse over til drift i linja.
  • Når verdier skapes gjennom kontinuerlig forbedring, ikke gjennom avgrensede leveranser

Produktorganisering krever langsiktige eller varige ressursbidrag, tydelige fullmakter og en finansiering som dekker både utvikling, drift og forbedring. Det kan være krevende når virksomhetene har forskjellige budsjettprosesser, mål, risikotoleranse eller modenhet.

Produktteam eller produktområder (bestående av flere produktteam) kan danne nye siloer slik at teamene jobber adskilt fra hverandre i ulike retninger. Sørg derfor for klare felles retningslinjer, effektmål og definert styringsinformasjon som teamene må jobbe etter. Teamene skal vite hvor de skal, samtidig som de har handlingsrom til å finne ut hvordan de kommer dit.. Følg også opp avhengigheter til andre tjenester, produkter eller initiativer som påvirker produktene.

Det kan være vanskelig å avgjøre når et produkt eller produktteam skal avvikles. Sett derfor tydelig og definerte effektmål og kriterier som dere kan bruke til å vurdere dette. Dette er mål produktteamet må levere på, for eksempel mål på etterspørsel eller rammer for driftskostnader. Bli enige om hvilke effektmål, kriterier og forhold som kan føre til at produktet skal avvikles.

Programorganisering

Et program er en fleksibel og tidsavgrenset organisasjon som skal styre flere tiltak mot et felles mål og ønskede effekter. Tiltakene kan være prosjekter eller leveranser og endringer som gjennomføres på tvers av virksomhetenes linjeorganisasjoner.

Programorganisasjonen styrer helheten. Den følger opp hvordan tiltakene samlet bidrar til målene, hvilke avhengigheter som finnes, hvordan ressurser bør prioriteres, og om de forventede nytteverdiene blir realisert.

Målbildet og de ønskede effektene bør være kjent, men dere trenger ikke å ha bestemt alle løsninger og aktiviteter når programmet starter. Dere kan starte, endre eller avslutte tiltak etter hvert som dere får ny kunnskap.

I et tverrsektorielt program kan de som eier problemet, være andre enn de som eier løsningene. Begge perspektivene må være representert i styringen. Programstyret må ha tilstrekkelig myndighet til å håndtere avhengigheter og prioritere mellom tiltak og virksomheter. Deltakerne i programstyret må også ha myndighet til å forplikte ressurser.

Et program på tvers av virksomheter krever en formell og forpliktende styring.

Dere bør avklare:

  • hvem som eier og leder programmet
  • hvem som sitter i programstyret og hvilke fullmakter disse har på vegne av virksomhetene
  • hvem som har ansvar for nyttestyring underveis og etter endt program
  • hvordan prioriteringer mellom tiltak skal veies og avgjøres, og hvordan ressurser kan flyttes og reallokeres når behov og rammer endres seg
  • hvordan konflikter og uenigheter skal håndteres

Programorganisering av et samarbeid kan gi en samlet styring av komplekse endringer. Det kan bidra til at enkeltprosjekter ikke optimaliserer egne leveranser på bekostning av den samlede og helhetlige nytten.

  • Flere prosjekter og tiltak må gjennomføres for å nå samme mål
  • Det er behov for samlede prioriteringer på tvers av tiltak
  • Tiltakene har viktige avhengigheter til hverandre
  • Nytteverdier oppstår på tvers av virksomheter og tiltak
  • Endringer er tidsavgrenset, men for omfattende til å styres som ettenkelt initiativ
  • Det finnes et felles målbilde, men ikke en ferdig plan for alle løsningene

Programorganisering krever kompetanse, kapasitet og tydelige styringsdokumenter. Den kan bli ressurskrevende og byråkratisk dersom programnivået etterspør for mye detaljinformasjon eller ikke har reell beslutningsmyndighet.

Programorganisasjonen er midlertidig. Dere må derfor avklare hvem som skal eie resultatene, nyttestyringen og den videre utviklingen når programmet avsluttes. Behov vil utvikle og endre seg etter endt program, noe som kan føre til at leveransene og løsningene risikerer å bli utdaterte dersom det ikke legges godt nok til rette for plan for videreutvikling og drift.

Nettverk

Et nettverk er en samarbeidsform der aktører deler kunnskap, bygger relasjoner og utforsker behov, problemer eller muligheter sammen i en løsere form. Nettverket kan ha mange deltakere, og aktørbildet kan endre seg over tid.

Deltakelsen er ofte frivillig. Deltakerne representerer sine virksomheter og styrer ressursbruk gjennom egne styringslinjer.

En vert eller fasilitator legger til rette for dialog og fremdrift, men har normalt ikke myndighet til å bestemme over de andre deltakerne.

Nettverket styres derfor først og fremst gjennom felles formål, tillit, involvering og gode prosesser. Det styres normalt ikke gjennom en detaljert leveranseplan med faste frister. Dere bør likevel innad i nettverket bli enige om:

  • ønsket formål med samarbeidet
  • hvem nettverket skal omfatte
  • hvem som tilrettelegger og fasiliterer
  • hvilke forventinger som stilles til deltakelse
  • hvilke beslutninger nettverket eventuelt kan ta, eller om nettverket kun skal gi råd og anbefalinger

Sørg for god kontakt mellom nettverket og virksomhetenes beslutningsstrukturer. Hvis nettverket identifiserer et tiltak som krever investeringer, felles leveranser eller forpliktelser over tid, bør tiltaket få et tydelig mandat. Da kan det være hensiktsmessig å organisere tiltaket som et prosjekt, program, produkt eller linjetiltak.

Nettverk kan samle mange perspektiver og gi tilgang til kunnskap som ingen enkelt virksomhet har alene. Den løse formen kan også senke terskelen for deltakelse og danne grunnlag et mer forpliktende samarbeid senere.

  • Ta utgangspunkt i brukerbehovet eller samfunnsutfordringen som gir deltakerne et felles formål.
  • Bygg tillit over tid gjennom åpen kommunikasjon, involvering og deling av kunnskap.
  • Hold organiseringen enkel og sørg for løpende kobling til virksomhetenes ledelse og beslutningsstrukturer.
  • Evaluer jevnlig om nettverket fortsatt skaper verdi, og om enkelte tiltak trenger en mer forpliktende organisering.

  • Formålet er å dele erfaringer, kunnskap og kompetanse
  • Det er ønskelig eller behov for å bygge relasjoner og tillit mellom aktørene
  • Problemstillingen eller brukerbehov ikke er godt nok forstått
  • Relevant kunnskap finnes hos mange ulike aktører
  • Aktørbildet er åpent og kan endre seg
  • Dere vil utforske en samfunnsutfordring før dere bestemmer konkrete tiltak
  • Dere vil involvere aktører utenfor offentlig sektor

Frivillig deltakelse og begrenset beslutningsmyndighet kan gjøre det vanskelig å sikre fremdrift og felles leveranser. Nettverket bør derfor ikke være den eneste styringsformen når partene har forpliktet seg til en bestemt leveranse, investering eller tidsfrister.