Arbeidet med de sju livshendelsene
Livshendelser og livssituasjoner er et godt utgangspunkt for å sette brukeren i sentrum. Målet er at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.
Det offentlige skal ikke la seg stoppe av tradisjonelle sektorgrenser, tungvinn organisering, tekniske utfordringer, eller juridiske hindre. Møter man på slike utfordringer når man skal lage gode innbyggerrettede tjenester, må det offentlige sørge for å løse disse sammen.
Dette sier digitaliseringsstrategien om offentlige tjenester
Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og med næringslivet og frivillige organisasjoner for å lykkes med denne ambisjonen. Brukerne er innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.
Regjeringen og KS sin digitaliseringsstrategi trekker frem syv livshendelser som skal prioriteres i arbeidet med å lage brukervennlige og sammenhengende tjenester. Disse er:
- Få barn
- Alvorlig sykt barn
- Miste og finne jobb
- Ny i Norge
- Starte og drive en bedrift
- Dødsfall og arv
- Starte og drive en frivillig organisasjon

Formålet med arbeidet er en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivilligheten. Brukerne skal oppleve møtene med offentlig sektor som sammenhengende og effektive. Tjenestene skal utvikles slik at brukerne får enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp.
Hva er en sammenhengende tjeneste?
Digitaliseringsstrategien beskriver hva en sammenhengende tjeneste er og hva som er målet med å lage sammenhengende tjenester:
En sammenhengende tjeneste er ikke nødvendigvis én tjeneste eller én prosess. Det er et mål å utvikle løsninger som gjør at når privatpersoner er pålogget en kommunal, fylkeskommunal eller statlig løsning eller nettside, blir relevant informasjon, meldinger og tjenester fra andre offentlige virksomheter gjort tilgjengelige samtidig.
Brukerne skal få enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp. Dette kan gjøres gjennom systematisk tilrettelegging av informasjon for at brukeren skal ha data om seg selv tilgjengelig i ulike kontekster i dialogen med offentlig sektor. Dette krever ikke nye sentrale portaler, men kan innebære utvikling av funksjonalitet som kan inngå i offentlige løsninger.
Hva er sammenhengende tjenester?
Digitaliseringsdirektoratet og KS jobber sammen
Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for å etablere faglige fora og tverrgående grupper med de involverte direktoratene og KS. Digitaliseringsdirektorat og KS skal utvikle metoder og samle kunnskap om brukerorientering, organisering og koordinering i utviklingen og drift av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer.
Handlingsplan for regjeringens digitaliseringsstrategi med status på initiativer
KS, Skate og Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en handlingsplan basert på regjeringen og KS sin digitaliseringsstrategi "Én digital offentlig sektor". Den inneholder flere innsatsområder, og for hvert innsatsområde er det flere initiativer. Du finner status for arbeidet med de syv livshendelsene på handlingsplanens nettsider.
Samarbeid innad det offentlige og mellom offentlig og privat sektor er krevende. Årsakene er flere, blant annet at offentlig sektor er omfattende og at sektorprinsippet fremdeles står sterkt i norsk forvaltning. Det er krevende å få gjennom omstillingsforslag som omfatter flere sektorer og departementsområder. Les om dette i masteroppgaven Å løse floker i offentlig sektor fra 2019 - En casestudie av prosjektet «Vilkår for førerett» og bruk av systemorienterte metoder i offentlig samarbeidsinnovasjon.
Syv utvalgte livshendelser
Det er mange land som jobber med digitalisering fra et livshendelsesperspektiv. Danmark, New Zealand, USA, Australia, Frankrike og Estonia bruker livshendelser som tilnærming for å brukerrette de offentlige digitale tjenestene. I Norge ble dette perspektivet tatt frem som tilnærming i regjeringens digitaliseringsstrategi "Én offentlig sektor".

I digitaliseringsstrategiens kapittel tre står det: "Viktige situasjoner og livshendelser skal velges som utgangspunkt for utvikling av sammenhengende tjenester". Flere av de syv utvalgte livshendelsene inngår i EUs målinger av digitalisering i offentlig sektor i Europa. Dette gir oss mulighet til å sammenligne digitaliseringsarbeidet i Norge med digitalisering i andre europeiske land. Les mer om EUs målinger av livshendelser.
De syv livshendelsene som er trukket frem i digitaliseringsstrategien, vil følges opp av regjeringen, men utelukker ikke at det offentlige også jobber med andre livshendelser. For å fokusere arbeidet er likevel disse sju livshendelsene prioritert. Dette betyr blant annet at flere av de offentlige finansieringsordningene prioriterer prosjekter som adresserer de syv utvalgte livshendelsene. Ved å prioritere syv kan vi fokusere ekstra godt på disse og få viktige erfaringer og kunnskap med samarbeid og utvikling på tvers for nye livshendelser.
Bli kjent med hvordan det offentlige jobber for å realisere livshendelsene
Er livshendelser noe «nytt»?
Det er ikke et nytt perspektiv å utvikle offentlige tjenester – og mer spesifikt offentlige digitale tjenester – ut fra et livshendelsesperspektiv. Allerede på 90-tallet var livshendelser et begrep. I prosjektet «Livs-IT» fra 2002 til 2003 fra brukte man livshendelser som innfallsvinkel. Siden den gang har livshendelser blitt benyttet for å gi innbyggere og næringsliv en enklere inngang til offentlige tjenester. Eksempler på dette finner vi på Norge.no, Altinn.no, helsenorge.no og skatteetaten.no.

Hvordan jobbes det med å komme i gang?
Ansvaret for livshendelsene er lagt til departementene. Seks departementer er ansvarlige for de syv livshendelsene.
Hvert enkelt departement skal være ansvarlig for å trekke inn andre fagansvarlige departementer, KS og andre aktuelle samarbeidspartnere i behovskartleggingen og utviklingen av en sammenhengende tjeneste. Digitaliseringsministeren skal bidra til å sikre helhet, effektiv ressursbruk og sammenheng i arbeidet med realisering av IKT-tiltak for sammenhengende tjenester.
Få barn | Arbeids- og sosial-departementet (ASD) |
---|---|
Alvorlig sykt barn | Helse- og omsorgs-departementet (HOD) |
Miste og finne jobb | Arbeids- og sosial-departementet (ASD) |
Ny i Norge | Kunnskaps-departementet (KD) |
Starte og drive bedrift | Nærings- og fiskeri-departementet (NFD) |
Dødsfall og arv | Kommunal- og distrikts-departementet (KDD) |
Starte og drive en frivillig organisasjon | Kultur-departementet (KUD) |
Arbeidet med de syv livshendelsene skjer på flere nivåer
Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra alle departementer som har ansvar for livshendelser. Gruppen skal følge opp og samordne arbeidet på departementsnivå. Gruppen bestå av deltakere fra ASD, HOD, KD, KUD, NFD, KMD, BFD og KS.
Arbeidsgruppen møtes jevnlig for erfaringsdeling og for å løse praktiske spørsmål. Gruppen skal ha oversikt over gjennomføringen av tiltak og prosjekter og hjelpe til med å løse utfordringer med å jobbe på tvers av departementer og sektorområder. Eksempler på utfordringer er eierskap og finansiering av tjenester på tvers, behov for endringer i regelverk og deling av data.
For å få til sammenheng på tvers i offentlig sektor må stat, kommuner og fylkeskommuner jobbe sammen. Digitaliseringsdirektoratet og KS skal sammen etablere faglige fora og tverrgående grupper for aktører i livshendelsene. Digitaliseringsdirektorat og KS skal blant annet:
- utvikle metode
- samle kunnskap om brukerorientering
- samle kunnskap om organisering og koordinering i utvikling og drift,
av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer.
Under nettsidene til handlingsplanen finner du kontaktinfo til hvem som kan gi mer informasjon om de ulike livshendelsene.
Det konkrete arbeidet med å utvikle tjenestene og å skape sammenheng skjer i både statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Mange tjenester finnes allerede, noen tjenester må utvikles fra bunnen av, mens andre må fornyes slik at de passer inn i en sammenhengende tjenestekjede. Livshendelsene skaper rammen for utvikling og utforming for hvordan dette skal gjøres. Arbeidet er omfattende og kontinuerlig. Det betyr at det hele tiden vil komme nye tjenester, nye elementer og nye koblinger som skal inn i livshendelsene. Regelverk og deling av data og brukerinvolvering er kjerneaktiviteter i dette arbeidet.
Flere virksomheter er i gang med å utvikle nye tjenester. Du kan lese om hvor de ulike livshendelse står på nettsidene til handlingsplanen. Svært mange av tjenestene som inngår i livshendelsene leveres gjennom kommunen. Dette krever at KS og kommunene er aktive aktører i arbeidet med livshendelsene. KS involverer kommunene og har pilotkommuner som deltakere i de ulike livshendelsene.
Hva er viktig fremover i arbeidet med livshendelser?
- Utvikle godt samarbeid på tvers
- Ha brukeren i sentrum i alt arbeid
- Samle, dele og gjenbruke data på trygge måter
- Dele erfaringer og lære av egne og andres feil
Meld inn behov
Digdir har som ansvar å bistå livshendelsene, og særlig å løse behov som gjelder flere livshendelser.
De som arbeider med livshendelsene kan nå melde inn behov til Digdir via en enkel spørreskjemafunksjon.