Hopp til hovedinnhold

Utenriksdepartementet (UD) skal anskaffe et nytt søknads- og saksbehandlingssystem innenfor eksportkontroll som er tilpasset den raske utviklingen innenfor fagfeltet. Støtte: 7 548 409 kroner.

Nytt eLisens er et nytt søknads- og saksbehandlingssystem for eksportkontroll. Prosjektet ble etablert for å møte økende saksmengder og mer komplekse eksportkontrollsaker, samt sikre bedre kvalitet, sporbarhet og effektivitet i saksbehandlingen. Prosjektet var også en del av oppfølgingen av anbefalingene fra Riksrevisjonen om å styrke eksportkontrollforvaltningen.

Tidligere systemer var ikke tilpasset den raske utviklingen innen eksportkontrollområdet. Antall saker øker, flere virksomheter omfattes av regelverket, og kravene til dokumentasjon, kontroll og samhandling er blitt større. Målet med prosjektet var derfor å etablere et moderne system som understøtter framtidens eksportkontroll og gir et bedre verktøy både for myndighetene og næringslivets brukere.

Gjennom prosjektet er det utviklet og innført:

  • Ny løsning for søknadsinnsending, dialog med eksportkontrollmyndighetene og lovpålagt rapportering.
  • Ny modul for saksbehandling, oppfølging av vedtak og informasjonsforvaltning.
  • Nye løsninger for intern rapportering og rapportering til Stortinget.
  • Ny løsning som støtter operativ eksportkontroll.

Løsningen ble satt i produksjon og tatt i bruk i september 2025 etter at forvaltningsansvaret for eksportkontroll var overført fra Utenriksdepartementet til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA).

Prosjektet er avsluttet.

Suksessfaktorer i prosjektgjennomføringen

Klare roller for systemeier, produkteier, prosjektleder og fagressurser bidro til effektiv beslutningstaking og god fremdrift. Selv om organisasjonen manglet etablerte forvaltningsprosesser ved oppstart, reduserte tidlig avklaring av ansvar og mandat risikoen for uklarheter og forsinkelser.

Samarbeidet med leverandøren var preget av tilgjengelighet, åpenhet og løsningsorientering. Løpende dialog om prioriteringer, endringer og konsekvenser var avgjørende for å håndtere tekniske og funksjonelle avklaringer i et prosjekt med høy regulatorisk og sikkerhetsmessig kompleksitet.

Interne saksbehandlere og brukerrepresentanter ble involvert gjennom arbeidsmøter, demonstrasjoner og testing. Dette bidro til bedre kvalitet i leveransene, tidlig identifisering av behov og økt eierskap til den ferdige løsningen.

Prosjektet tok høyde for at krav og behov ville utvikle seg underveis. Samtidig ble det gjort nødvendige prioriteringer for å holde omfang og kostnader innenfor rammene. Enkelte behov ble derfor bevisst utsatt til forvaltnings- og videreutviklingsfasen.

Viktige læringspunkter fra prosjektet

Forvaltnings- og driftsprinsipper bør etableres tidlig i prosjektet, selv når hovedvekten ligger på utvikling og innføring. Dette gir bedre beslutningsgrunnlag, tydeligere eierskap og en smidigere overgang til ordinær drift.

I komplekse og regelverksnære systemer er endringer uunngåelige. Det er derfor viktig å ha realistiske forventninger til endringsbehov og etablere gode mekanismer for prioritering og kostnadsstyring.

Aktiv involvering av sluttbrukere gir betydelig merverdi, men krever tilstrekkelig tid og tilgjengelighet. Prosjektet erfarte at det må balanseres mellom behovet for brukerinvolvering og kapasiteten i linjeorganisasjonen.

Løpende kommunikasjon om sammenhengen mellom krav, kostnader, tid og kvalitet var viktig for å sikre gode beslutninger. Dette gjaldt særlig i samspillet mellom prosjektet, styringsgruppen og leverandøren.

Prosjekter i nye eller umodne organisasjoner krever ekstra oppmerksomhet på rolleavklaringer, beslutningslinjer og kapasitet. Dette bør tas høyde for både i planlegging og bemanning av prosjektet.