"De ti oljebud" fra 1971 ble retningsgivende for hvordan Norge forvaltet en ny naturressurs slik at det kom hele samfunnet til gode. Slik klarte Norge å bygge økt velstand for en hel nasjon. I dag står Norge overfor en ny ressurs: data og kunstig intelligens (KI).
En ekspertgruppe på 15 fagfolk nedsatt av tankesmien Langsikt har utarbeidet ti KI-bud for å lykkes med å hente ut og fordele verdiene som KI kan gi.
Digdirs fagdirektør, og leder av R&D/KI-laben i Digdir, Heather Broomfield, har sittet i ekspertgruppa sammen med kronikkforfatter Silvija Seres.
Broomield er også fagansvarlig i prosjektgruppa som nå etablerer KI Norge — for å styrke innovativ og ansvarlig utvikling og bruk av KI i Norge, til alles beste.
"Ti bud for KI" sto først på trykk i Dagens Næringsliv 22. oktober 2025.
I dag står vi overfor en ny ressurs og en ny kraft: data og kunstig intelligens (KI). Hverken data eller KI er stedbundne naturressurser, men de har til felles med oljen at de er kapitalintensive og kan skape enorme verdier.
I dag er det et fåtall globale aktører som driver KI-utviklingen, primært i USA og Kina. Disse miljøene kontrollerer ikke bare teknologien, men også infrastrukturen, dataene og standardene som resten av verden må forholde seg til.
Det gjør oss sårbare.
Norge kan ikke konkurrere på volum eller kapital, men vi kan finne styrke i våre særegenheter: høy digital modenhet, pålitelig dataforvaltning, høy tillit i befolkningen og tilgang på rimelig, fornybar energi.
Norge kan ikke konkurrere på volum eller kapital, men vi kan finne styrke i våre særegenheter: høy digital modenhet, pålitelig dataforvaltning, høy tillit i befolkningen og tilgang på rimelig, fornybar energi. Ved å utnytte disse særegenhetene kan Norge bli et foregangsland for styrbar, tillitsbasert KI, slik vi tidligere har vært for energi og digital forvaltning.
Derfor trenger vi prinsipper – eller bud – som gir retning for politikerne, slik oljebudene ga retning for oljepolitikken. Dette er spesielt viktig når teknologien utvikles raskere enn regelverk og institusjoner.
Derfor trenger vi prinsipper – eller bud – som gir retning for politikerne, slik oljebudene ga retning for oljepolitikken. Dette er spesielt viktig når teknologien utvikles raskere enn regelverk og institusjoner.
Budene favner bredt, for KI er ikke bare nærings- eller digitaliseringspolitikk. Det er også utenrikspolitikk, sikkerhets- og beredskapspolitikk, og velferds- og fordelingspolitikk.
De ti KI-budene er:
- KI og data skal styrke den norske samfunnsmodellen.
Norge må tilpasse velferdsordninger, skatter og eierskapsstrukturer slik at gevinstene fra transformativ KI deles bredt.
- Norge skal ha en aktiv utenrikspolitikk på KI.
Denne skal sikre at norske interesser, verdier og forpliktelser blir tatt hensyn til.
- En effektiv forvaltning skal skape trygghet og tillit til KI.
Myndighetene må veilede fremfor å kontrollere.
- Staten skal sørge for en sikker, effektiv og bærekraftig fysisk grunnmur for KI og data.
Kraft, nett og datasentre må planlegges i tråd med nasjonal sikkerhet.
- Data skal brukes til kunnskapsutvikling og verdiskaping.
Staten må investere mer i innsamling, forvaltning og deling av prioriterte datasett fra både offentlige og private virksomheter.
- Offentlige organer skal forvalte sikre og pålitelige KI-modeller for hele samfunnet.
Åpne modeller trent på norske data skal være tilgjengelig for alle.
- Norge skal ha ledende internasjonale fagmiljøer innen KI.
Det krever økte investeringer i forskning og høyere utdannelse.
- Staten skal legge til rette for et konkurransedyktig KI-drevet næringsliv.
Privat sektor trenger gode rammevilkår og tilgang på kapital, og utenlandske investeringer må bidra til verdiskaping også nasjonalt.
- KI skal gjøre offentlige tjenester bedre og mer effektive.
Innovativ og ansvarlig bruk av KI og data er nødvendig for å sikre en bærekraftig velferdsstat.
- KI skal gi folk mening og mestring i jobb og fritid.
Teknologien må sette mennesket i sentrum, og brukes på en måte som ivaretar menneskelig dømmekraft, selvstendighet og helse.
Norge lyktes med å forvalte olje til fellesskapets beste ved å kombinere realisme og ambisjon, bygge kompetanse og institusjoner, og tenke langsiktig. Vi må nå gjøre det samme med data og KI om også dette skal komme hele samfunnet til gode.
Langsikts ekspertutvalg for KI
Silvija Seres (Langsikt)
Laxmi Akkaraju (Cognite)
Heather Broomfield (Digdir)
Paul Chaffey (Halogen)
Morten Goodwin (UiA)
Marianne Marthinsen (tidl. stortingsrepresentant)
Klas Pettersen (Simulamet)
Isabelle Ringnes (gründer)
Niels Schia (Nupi)
Eskil Sivertsen (FFI)
Aksel Sterri (Langsikt)
Camilla Stoltenberg (NORCE)
Ellen Strålberg (Teknologirådet)
Christer Tryggestad (McKinsey)
Torgeir Waterhouse (tidl. IKT-Norge)
Silvija Seres
Seres er spesialrådgiver i Langsikt og leder av Langsikts KI-utvalgteknolog. Hun er investor, matematiker og styremedlem med bakgrunn fra Oxford, Microsoft og en rekke styrer i næringslivet. Hun har doktorgrad i algoritmisk informatikk og jobber i dag i skjæringspunktet mellom teknologi, strategi og samfunnsutvikling.
Forfatter
