Å stå stille er også et valg – vi velger ansvarlig KI

Dette er en lengre versjon av debattinnlegg som sto på trykk i Morgenbladet 20.juni 2025.

I forrige ukes digitaliseringsrundskriv fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet slås det fast at «alle statlige virksomheter bør ta i bruk kunstig intelligens innen 2030». Morgenbladets kulturredaktør omtaler dette som et halsbrekkende sprang inn i en usikker KI-fremtid – og den bekymringen er forståelig: Ingen ønsker å rulle ut risikofylt teknologi uten sikkerhetsnett. Men bildet er mer nyansert og, etter vårt syn, mer betryggende.

Vi ser at forvaltningen blir stadig mer bevisste på både risiko og muligheter ved KI. I motsetning til det Ellefsen tror, møter vi ikke teknologien med blåøyd entusiasme eller ukritisk ambisjon, men med et målrettet arbeid for å sikre at den tjener fellesskapet, i tråd med norske demokratiske verdier. Vi later ikke som om alt er på plass, eller at alle beveger seg i samme tempo med samme nivå av bevissthet – det ville vært urealistisk. Men vi står på solide fundamenter: tillit, god styring og lang erfaring, og disse styrkes for hver dag som går.

Teknologien løper raskere enn byråkratiet, men i Norge er vi innstilt på å jobbe på en ansvarlig måte. Oppgaven er kompleks og krever følgelig bred og tverrfaglig innsats: samfunnsvitenskap, juss, etikk, domenekompetanse – og, ja, robust teknologi. Det forutsetter samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsmiljøene, og det må forankres i innbyggernes forventninger. Uten det risikerer vi å bygge systemer som gjør mer skade enn nytte, eller som helt bommer på målet.

Å tenke offentlig sektor på nytt

Kulturredaktør Ellefsen harselerer med plassen begrepet effektivitet har i det offentlige. Vi anerkjenner at debatten om KI i staten ofte starter med ordet effektivitet, men det er ikke hele historien. KI gir oss en sjelden sjanse til å tenke nytt rundt hvordan tjenester utformes og leveres slik at innbyggernes behov kommer først.

KI er allerede i arbeid enkelte steder i offentlig sektor. Vestre Viken har tatt i bruk KI ved røntgenanalyse av brudd. I løpet av det første året er ventetiden redusert med over 300 døgn totalt, noe som kan frigjøre rundt 5 500 legekonsultasjoner årlig. Dermed kan tiden brukes på de pasientene som trenger det mest.

Dette handler altså ikke bare om effektivitet. Det handler om bedre tjenester og konkrete forbedringer i menneskers hverdag – akkurat det ansvarlig KI-bruk bør sikte mot.

Lære før vi skalerer

For å støtte ansvarlig utvikling har Digdir opprettet en egen KI R&D Lab. Laben lanserer ikke løsninger; den utforsker og tester dem. Vi jobber praktisk med modeller og prototyper for å se hvordan KI faktisk oppfører seg i den komplekse virkeligheten i offentlig sektor.

Men vi ser også langt utover den tekniske funksjonaliteten. En ansvarlig tilnærming til KI innebærer å stille de vanskelige spørsmålene hele veien – for eksempel: Hvilke antakelser ligger innebygd i systemene vi utvikler? Hvem kan bli skadelidende? Forsterker vi eksisterende forskjeller, eller bidrar vi til et mer rettferdig samfunn?

Fra regulering til koordinering

Morgenbladet hevder videre at staten mangler oppdatert regulering. Andre, som USAs visepresident JD Vance, hevdet under AI Action Summit at EU snarere over- enn underregulerer KI-feltet.

Han refererte til EUs KI-forordning, som vil innlemmes i norsk lov i 2026, og er verdens første helhetlige regelverk for KI. Målet er å balansere innovasjon med grunnleggende rettigheter og demokratisk kontroll. Rundskrivet ber virksomhetene forberede seg på lovens konsekvenser, og støtteverket er allerede under oppbygging: et nytt KI-tilsyn i NKOM, nye nasjonale forskningssentre finansiert av KI-milliarden og KI Norge – en nasjonal arena som skal være pådriver, veiviser og brobygger mellom sektorer. KI Norge vil også huse en regulatorisk sandkasse, slik at nye løsninger kan testes trygt under kontrollerte forhold.

2030 – en lang horisont i KI

Målet er bred bruk av KI innen 2030. I et felt der teknologiske sprang skjer på få måneder, er fem år god tid til å bygge kompetanse, styrke kapasiteten og skape offentlig verdi - men bare hvis vi starter nå. Her har rundskrivet en viktig rolle. Det omtales som et KI-påbud, men er i realiteten en invitasjon til å lære, teste og styre, ikke et krav om å ta i bruk KI for enhver pris. Å gjøre ingenting er også et valg, et valg som kan sette offentlige tjenester på etterskudd, øke avhengigheten av Big Tech og svekke demokratisk kontroll.

Staten skal ikke følge utviklingen blindt, men være et åpent og ansvarlig forbilde. Feil vil skje, og ikke alt vil lykkes. Men vi begynner ikke med blanke ark, og vi overser ikke risikoen.