EU-kommisjonens midtveisevaluering av DIGITAL Europa-programmet

Midtveisevalueringen viser hvilke resultater DIGITAL Europa-programmet har levert i perioden 2021-2024, på tvers av programmets satsingsområder. Evalueringen dokumenterer hvordan programmet har bidratt til å gjøre avansert digital teknologi mer tilgjengelig for næringsliv, offentlig sektor og Europas borgere. I tillegg fremhever evalueringen DIGITALs strategiske rolle i gjennomføringen av EUs digitale politikk, og programmets evne til å møte nye utfordringer i det digitale domenet.

Superdatamaskiner i verdensklasse

DIGITAL-programmet har styrket Europas superdatakapsitet gjennom investeringer i verdensledende infrastruktur. Superdatamaskiner muliggjør ekstremt raske beregninger og analyser av store datamengder, som er avgjørende for blant annet KI, klima- og helseforskning. Programmet har finansiert EUs første exascale‑superdatamaskin, JUPITER, som er blant verdens raskeste og mest energieffektive. Videre har programmet etablert 19 KI‑fabrikker og lansert Destination Earth – en digital tvilling av jordkloden som muliggjør avanserte simuleringer.

Stor satsing på KI og data

DIGITAL-programmet har styrket bruken og utviklingen av datadrevne løsninger gjennom etableringen av fire store test- og eksperimenteringsfasiliteter (TEFs) for KI. Programmet har videre utviklet felles europeiske dataområder som muliggjør sikker og regelbasert datadeling på tvers av landegrenser. Plattformene AI on Demand og EU Cloud Marketplace gir næringsliv og offentlig sektor enkel tilgang til pålitelige KI‑verktøy og skytjenester, og bidrar til raskere og bredere innføring av avansert digital teknologi i Europa.

Europas digitale forsvarslinje

Innen cybersikkerhet har DIGITAL-programmet styrket kapasiteten gjennom etableringen av 26 CyberHubs og et nettverk av 27 nasjonale cybersikkerhetssentre. I Norge har vi et slikt senter, Nasjonalt koordineringssenter for forskning og innovasjon innen cybersikkerhet NCC-NO. Programmet har også levert avanserte cybersikkerhetsverktøy for sårbarhetsskanning, forebygging av phishing og håndtering av DDoS‑angrep (Distributed Denial of Service) – angrep som oversvømmer nettsider, servere eller tjenester med enorme mengder trafikk. Samlet bidrar disse tiltakene til å forebygge, oppdage og håndtere store digitale trusler på tvers av Europa.

Fremtidens digitale ferdigheter

DIGITAL-programmet har økt tilgangen til spesialisert digital kompetanse gjennom etableringen av 50 nye masterprogrammer, og 530 kurs og praksisordninger innen blant annet KI, cybersikkerhet, robotikk og halvledere. Mange av disse ligger på EUs «Digital Skills and Jobs Platform». Programmet har også bygget et nettverk med over 430 universiteter og utdanningsinstitusjoner, som legger til rette for grensekryssende akkreditering, mobilitet, og tettere samarbeid med industrien.

Digital transformasjon

DIGITAL Europa-programmet har fremmet digital transformasjon i både næringsliv og offentlig sektor gjennom etableringen av over 150 «European Digital Innovation Hubs» (EDIH). I Norge finnes to slike; Nemonoor som fokuserer på anvendt KI, og Oceanopolis som retter seg mot hav og kyst. EDIHene fungerer som «one-stop shops» og tilbyr støtte til digital omstilling, blant annet gjennom «test‑before‑invest‑tjenester» og kompetanseheving. DIGITAL har også bidratt til utviklingen av EUs digitale identitetslommebok og styrket interoperabilitet i offentlig sektor gjennom GovTech4All‑samarbeidet. I tillegg er det etablert et nettverk av «Safer Internet Centres» som skal sikre et tryggere digitalt miljø for barn og unge.

Europas halvlederløft

DIGITAL-programmet har styrket Europas posisjon innen halvledere gjennom etableringen av moderne fasiliteter under «Chips for Europe Initiative», hvor aktører kan teste, eksperimentere og validere avansert halvlederteknologi. I tillegg er det opprettet 30 nasjonale kompetansesentre for halvledere, som gir tilgang til ekspertise, opplæring og kritisk infrastruktur. I Norge er det CCnorChip som utgjør det norske, nasjonale koordineringssenteret for halvledere. Satsingen bidrar til å redusere Europas avhengighet av globale leverandører og fremmer utviklingen av en konkurransedyktig europeisk halvlederindustri.

Hvor står vi nå, og hvor går vi?

Midtveisevalueringen viser at DIGITAL-programmet har levert betydelige resultater, bidratt til å styrke Europas digitale kapasitet og muliggjort store digitale infrastrukturprosjekter på tvers av kontinentet. Samtidig – særlig i lys av den teknologiske og geopolitiske utviklingen de siste årene – understreker evalueringen et økt behov for mer investeringer innen det digitale domenet. Dette er avgjørende for å styrke EUs strategiske autonomi og for å redusere kritiske avhengigheter.

Funnene fra evalueringen er reflektert i utformingen av det foreslåtte Konkurranseevnefondet (EKF) i EUs neste langtidsbudsjett.

Evalueringen kan lastes ned på EU-kommisjonens nettsider.