Hopp til hovedinnhold
29. mars 2023
2 minutter å lese

Åpenhet og innsyn i den offentlige forvaltningen er et prinsipp som står sterkt i Norge. Men visste du at den offentlige digitale postjournalen er 30 år?

Illustrasjon av Stortinget laget av dokumenter

Et godt fungerende demokrati forutsetter at innbyggere og media har mulighet til innsyn i hva den offentlige forvaltningen foretar seg. Åpne postjournaler er et viktig ledd i dette. I tillegg til at alle kan se listene over hvilke saker og offentlige dokumenter som behandles, kan postjournalene være en gullgruve for journalister som er på jakt etter «den gode saken».

Nils E. Øy som i mange år var generalsekretær i Norsk redaktørforening, omtalte i sin tid den norske digitale postjournalen som «verdens mest avanserte verktøy for innsyn i en sentralforvaltning». – Det er noe vi alle kan være stolte av, sa han under lanseringen av Offentlig elektronisk postjournal i 2010.

På det tidspunktet hadde pressen vært med på prøveprosjektet «Elektronisk postjournal» (EPJ) som startet allerede i 1993.

– Så helt siden den gangen har vi pressefolk vært stolte av å ha et så avansert verktøy for offentlighet i dette landet, tilføyde Øy.

Podkast: 30 år med digitalt innsyn

Samtale med Tron Strand, journalist og leder av Pressens offentlighetsutvalg, Jon Håkon Odd og Stein

Lett tilgjengelig

Før postlistene ble digitale, måtte journalister og andre møte opp i den enkelte kommunen eller etaten og be om å få bla i permene med postlister. Journalistene fikk gjerne listene tilsendt på telefaks, og ringte eller fakset tilbake en bestilling av dokumentene de ville se nærmere på.

I dag kan alle få tilgang til millioner av offentlige dokumenter fra sin egen mobil eller pc. Postjournalene blir lagt ut på nettsidene til den enkelte kommune og offentlige etat, eller på eInnsyn.no der postlistene fra hele 130 statlige og kommunale virksomheter er samlet.

Fra EPJ til OEP til eInnsyn

EPJ som startet i 1993 er omtalt som Norge lengste prøveprosjekt der utvalgte departementer og virksomheter publiserte postjournalene. Et par hundre journalister hadde tilgang til den lukkede løsningen.

I 2010 ble EPJ avløst av Offentlig elektronisk postjournal (OEP) som for første gang ble tilgjengelig for alle. Det var etter at Offentlighetsloven var erstattet av Offentleglova og en forskrift som ga hjemmel til etableringen av OEP. Og åtte år senere ble OEP erstattet av en forbedret løsning, eInnsyn, som alle offentlige virksomheter kan ta i bruk.

Forankret i Grunnloven

Så enten du sitter i en redaksjon i Oslo, er på hytta på Sørlandet eller befinner deg på Svalbard, har du den samme tilgangen. I Norge tar vi dette som en selvfølge, men det er ingen andre land som har åpnet for innsyn i forvaltningen på samme måte.

Så hvorfor står prinsippet om åpenhet og innsyn så sterkt i Norge? Retten til innsyn ble nedfelt allerede i 1814 – i Grunnlovens paragraf 100 om ytringfrihet, der ordlyden lød: «Enhver har Ret til Indsyn i Statens og Kommunernes Akter og til at følge Forhandlingerne i Retsmøder og folkevalgte Organer.»

Ikke nok med det. Da OEP ble åpnet 18. mars i 2010, påpekte den nevnte Nils E. Øy at vi egentlig har den dansknorske kongen Cristian VI å takke for innsynsretten. Den reformivrige kongen innførte de første reglene om journalplikt på 1740-tallet.

60 millioner dokumenter

I dag er nesten 60 millioner dokumenter tilgjengelige på den nasjonale fellesløsningen eInnsyn som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Stadig flere av virksomhetene som bruker løsningen velger også å publisere dokumentene i fulltekst med en gang, slik at journalister og andre ikke trenger å be om å få innsyn i dokumenter som det ikke er hjemmel for å unnta offentlighet.

Bakgrunn

  • 1993: Prøveprosjektet Elektronisk postjournal (EPJ) starter. Et begrenset antall departementer og virksomheter deler postlistene digitalt. En passordbeskyttet tjeneste som blir testet av et begrenset antall brukere i forvaltningen og pressen.
  • 2010: Offentlig elektronisk postjournal (OEP) blir lansert og er den første tjenesten i sitt slag som gjøres åpent tilgjengelig for alle.
  • 2018: Innsynsløsningen eInnsyn blir lansert. Tjenesten er utviklet av Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) i samarbeid med Oslo kommune. Forvaltes og videreutvikles i dag av Digdir.
Jon Håkon Odd
Seksjonssjef, Digitaliseringsdirektoratet

Jon Håkon Odd

Odd er seksjonssjef strategi og forretningsutvikling i Digdir. Han har jobbet med digitale fellesløsninger i en årrekke, blant annet Norge.no, Offentlig elektronisk postjournal og eInnsyn gjennom ulike stillinger i Difi (Direktoratet for forvalting og ikt). I en fireårsperiode var han også ordfører i Leikanger. Odd er utdannet ved Universitetet i Bergen.

Author

Jon Håkon Odd
Jon Håkon Odd
Seksjonssjef, Digitaliseringsdirektoratet

Kommenter

Felt merket med en rød stjerne (*) er obligatoriske.

Innholdet i dette feltet blir holdt privat og vil ikke bli vist offentlig.
Er du et menneske?
6 + 0 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.