Ved å bruke Designsystemet kan en virksomhet bruke rundt 25 prosent mindre tid på deler av arbeidet med å bygge digitale tjenester, samtidig som tjenestene blir mer tilgjengelige og enklere å forstå for brukerne. Det viser en nylig gjennomført samfunnsøkonomisk analyse.
Analysen viser at Designsystemet gir tydelig samfunnsøkonomisk verdi. Både i form av frigjort tid i virksomhetene og gjennom viktige, langsiktige kvalitetsgevinster for samfunnet.
Den prissatte gevinsten i analysen er tid spart i design- og utviklingsarbeid:
Frigjort tid i virksomhetene
I analysen er det lagt til grunn et konservativt anslag på 25 prosent tidsbesparelse i design- og utviklingsarbeid for virksomheter som tar Designsystemet i bruk. Virksomheter som bygger eget designsystem basert på Designsystemet, kan oppnå ytterligere gevinster. I tillegg kommer spart tid fordi oppdateringer, feilretting, sikkerhetsforbedringer og tilpasninger til nye krav i større grad kan håndteres felles.
I tillegg ser vi klare, ikke-prissatte gevinster som kommer brukerne av offentlige, digitale tjenester til gode.
Gevinster som ikke kan prises, men som betyr mye
Noen av de viktigste effektene lar seg ikke tallfeste i kroner, men er avgjørende for kvaliteten i offentlige tjenester.
Spart tid for innbyggerne
Gjenkjennelige interaksjonsmønstre gjør at brukerne raskere forstår løsningene, bruker mindre tid på å orientere seg og slipper å “lære systemet på nytt” hver gang de møter en ny offentlig tjeneste. Dette reduserer både tidsbruk og kognitiv belastning, og bidrar til mer effektive møter mellom innbygger og forvaltning.
Mindre digitalt utenforskap
Økt rettighets- og pliktoppfyllelse: Når løsninger blir mer tilgjengelige og forståelige, kan flere digitalt sårbare få reell tilgang til informasjon og tjenester som er nødvendige for å ivareta egne rettigheter og oppfylle plikter overfor offentlig sektor. Dette kan bidra til økt selvstendighet og redusert behov for bistand i møte med digitale tjenester.
Økt etterlevelse av regelverk
Når flere løsninger bygger på samme tilgjengelige komponenter og mønstre, øker etterlevelsen av krav til universell utforming og klarspråk. Det anslås at et godt designsystem kan bidra til økt etterlevelse av mellom 30 og 50 prosent av kravene i WCAG (retningslinjer for universell utforming av nettløsninger), forutsatt at det brukes riktig.
Slik kan hver enkelt virksomhet regne ut gevinst
Vil du dykke dypere?
Om Designsystemet
- Designsystemet er en gratis, felles verktøykasse med gjenbrukbare komponenter, interaksjonsmønstre og retningslinjer som gjør det enklere å lage brukervennlige digitale tjenester.
- Gjenkjennelige interaksjonsmønstre gjør at brukerne raskere forstår løsningene, bruker mindre tid på å orientere seg og slipper å “lære systemet på nytt” hver gang de møter en ny offentlig tjeneste.
- Designsystemet forvaltes av Digdir, bygger på samarbeid i offentlig sektor og er tilgjengelig som åpen kildekode, slik at både offentlige og private aktører kan bruke og videreutvikle det.
- Designsystemet brukes av blant annet: Mattilsynet, Brønnøysundregistrene, Utdanningsdirektoratet, KS Digital, Enova, Tolletaten, Avinor, Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen, Kystverket, Innovasjon Norge og flere kommuner.