Oversikt over digitaliseringstiltak i staten 2019

Difi gjennomførte høsten 2019 en kartlegging av digitaliseringstiltak i staten og laget en oversikt over tiltakene og hva som kjennetegner disse.

Difi-notat 2019:10
11. Mar 2020

Innhold

    Det er innhentet informasjon om 432 digitaliseringstiltak fra 67 statlige virksomheter fordelt på 13 departementsområder.

    Hovedfunn

    Resultatene fra kartleggingen er fremstilt tematisk etter hva de handler om, hva antatt gjennomføringskostnad er, hvorvidt de er nyskapende og tar i bruk ny teknologi, og hvor tverrgående de er.

    Vi ser for eksempel at flest tiltak i oversikten har til hensikt å øke kvaliteten på virksomhetens tjenester og effektivisere intern drift. Vi ser også at omtrent en tredjedel av tiltakene er såkalt tverrgående på den måten at de berører andre statlige virksomheter utenfor egen sektor eller kommunal sektor.

    Flest tiltak handler om økt kvalitet på tjenester og effektivisering

    Ikke overraskende er størst fokus også i år på å bedre kvalitet på tjenester og effektivisere arbeidsprosesser (saksbehandling, fagsystemer o.l.).

    Vi ser at flest tiltak handler om å øke kvaliteten på virksomhetens tjenester (276 av 432) og effektivisere virksomhetens oppgaveløsning (255 av 432). En stor andel av tiltakene har til hensikt å få til mer helhetlige og sammenhengende tjenester til sluttbrukere (134 av 432). Dette er et sentralt mål i regjeringens Digitaliseringsstrategi (2019). Med sluttbrukere menes det her innbyggere og/eller privat næringsliv.

    Figuren viser hvordan tiltakene fordeler seg etter hvilke effekter og gevinster som forventes av tiltaket. Virksomhetene fikk valget mellom 10 «gevinstkategorier» og kunne velge inntil tre gevinster. Antall N=432

      Fordelingen av tiltak vist som bokser som gjenspeiler andel

      • Økt kvalitet på virksomhetens tjenester: 64 %
      • Effektivisering: 59 %
      • Omlegging og forenkling av arbeidsrutiner: 38 %
      • Sammenhengende tjenester til sluttbrukere (innbyggere og næringsliv): 31 %
      • Bedre beslutningsstøtte: 25 %
      • Etablere nye tjenester: 21 %
      • Kostnadseffektivisering: 18 %
      • Mer robust og sikker infrastruktur: 16 %
      • Driftsoptimalisering: 8 %
      • Redusert miljøbelastning: 3 %

      Flertallet av tiltak er små og flere har finansiering enn tidligere

      I år som i fjor viser kartleggingen at flertallet av tiltakene oppgis å ha en antatt kostnadsramme på under 50 mnok, og den største andelen er tiltak på under 10 mnok. Flertallet av tiltakene har finansiering, og vi ser en økning i antall finansierte tiltak sammenlignet med 2018.

      Hva koster tiltaket?

      Figuren viser andel tiltak per kostnadsramme i 2018 og 2019. Med kostnadsramme mener vi her eksterne kostnader for å gjennomføre prosjektet. Dette inkluderer bruk av konsulenter, kjøp av tjenester og utstyr mv. Det skilles mellom fire kategorier som er "over 100 mnok", "mellom 50-100 mnok", "mellom 10-50 mnok" og "under 10 mnok". Antall N=431 (2019), Antall N=412 (2018).

      Kakediagram som viser fordelingen av kostnader for tiltakene

      2018:

      • Under 10 millioner: 60 %
      • 10–50 millioner: 26 %
      • 50–100 millioner: 9 %
      • Over 100 millioner: 5 %

      2019:

      • Under 10 millioner: 56 %
      • 10–50 millioner: 26 %
      • 50–100 millioner: 6 %
      • Over 100 millioner: 12 %

      Som figuren viser, har den største andelen tiltak en antatt kostnadsramme på under 10 mill. kroner. Dette beskrives i denne sammenheng som små tiltak. En fjerdedel av tiltakene ligger på mellom 10 og 50 mill. kroner, og er såkalt mellomstore. De store tiltakene, dvs. de som ligger over 50 mill. kroner (6 prosent) og 100 mill. kroner (12 prosent), er det forholdsvis få av i 2019. Figuren viser også at bildet er nokså likt i 2019 som det var i 2018, med en liten økning i antall store prosjekter.

      Har tiltaket finansering?

      Figuren viser antall tiltak som har finansering, mangler delvis finansiering eller mangler finansiering i 2018 og 2019. Antall N (2019)=432, antall N (2018)=412.

      Kakediagram som viser andelen tiltak som har eller ikke har finansiering

      2018:

      • Ja: 58 %
      • Nei: 19 %
      • Delvis: 23 %

      2019:

      • Ja: 72 %
      • Nei: 15 %
      • Delvis: 13 %

      Vi ser av figuren at 72 prosent av tiltakene, uavhengig av kostnadsstørrelse og prosjektfase, har finansiering. Dette er en betydelig økning fra 2018. Hvorvidt dette indikerer en trend eller har andre naturlige forklaringer kan vi først begynne å se konturene av ved neste års undersøkelse. Det er likevel en positiv utvikling, som muligens kan forklares ved at for eksempel finansieringsordninger brukes i tråd med sin hensikt. Det er likevel en del tiltak som mangler delvis finansiering eller mangler finansiering, dette gjelder i 2019 hhv. 56 og 61 tiltak.

      Flertallet av tiltak anses å være nyskapende og tar i bruk ny teknologi

      Nytt i årets undersøkelse er at vi har spurt virksomhetene om tiltakene anses å være nyskapende, hvorvidt de tar i bruk ny teknologi og bidrar til økt deling av data.

      Figuren viser at tilnærmet 70 prosent av tiltakene anses å være nyskapende i noen eller høy grad. Halvparten av tiltakene oppgis å være nyskapende i noen grad. Rundt en femtedel av tiltakene anses å være nyskapende i høy grad.

      Kakediagram som viser andeler nyskapende tiltak

      • I liten grad: 26 %
      • I noen grad: 47 %
      • I stor grad: 22 %
      • Ikke svart: 5 %

      Mange virksomheter skal ta i bruk skytjenester, 35 prosent, men virksomhetene har et potensial når det gjelder å ta i bruk andre teknologier som robotteknologi, kunstig intelligens og Internet of Things (IoT).

      Videre viser kartleggingen at svært mange tiltak, 379 av 432 tiltak, skal utvikle eller gjenbruke en teknisk løsning som enten skal brukes av andre virksomheter eller som allerede brukes av andre. Dette kan indikere at virksomhetene er oppmerksomme på gjenbrukspotensialet i løsningene og «tenker» tverrgående.

      En tredjedel av statlige digitaliseringstiltak er tverrgående

      Kartleggingen viser at omtrent en tredjedel av de statlige digitaliseringstiltakene er tverrgående, altså at de enten involverer virksomheter i andre statlige sektorer eller i kommunal sektor. Med involvering menes i denne sammenheng at virksomheter har en rolle i tiltaket, for eksempel ved å sitte i styringsgrupper, referansegrupper, prosjekt- eller arbeidsgrupper eller andre type prosesser tilknyttet tiltaket.

      Figuren viser antall statlige digitaliseringstiltak som involverer andre virksomheter. Antall N=218, resterende tiltak er virksomhetsinterne.

      Søylediagram som viser andel tiltak som involverer andre virksomheter

      • Virksomheter i egen sektor: 51
      • Virksomheter i andre statlige sektorer: 67
      • Virksomheter i andre forvaltningsnivåer (kommune, fylkeskommune): 17
      • Virksomheter i både andre statlige sektorer og forvaltningsnivåer: 56
      • Annet: 27

      Vi ser at mange (140 av 432) statlige digitaliseringstiltak er tverrgående jf. Difis definisjon. Dette omfatter tiltak som involverer virksomheter i andre statlige sektorer (67), virksomheter i andre forvaltningsnivåer (17), og virksomheter i både andre statlige sektorer og forvaltningsnivåer (56).

      Som vist i figuren, er det i år som i fjor slik at flesteparten av statlige digitaliseringstiltak ikke involverer kommunalt nivå, det gjelder kun 73 av 432 tiltak. Dette kan ha sammenheng med hensikten til de innmeldte tiltakene, nemlig at flertallet dreier seg om interne effektiviseringstiltak og økt kvalitet på tjenester. Andelen er riktignok noe lav sett opp mot hvor mange tiltak som retter seg mot innbyggere (181 av 432 tiltak) og at kommunal sektor tilbyr tjenester til sluttbruker.

      Ifølge digitaliseringsrundskrivet for 2017 skal statlige virksomheter drøfte tiltak som berører kommunal sektor med KS på et tidlig tidspunkt i prosjektforløpet. I forbindelse med kartleggingen ble de statlige virksomhetene spurt om det hadde vært formell kontakt til KS for å informere om tiltaket. Årets undersøkelse viser at 55 av 73 tiltak er blitt drøftet i KS.

      Kontakt