Hvorfor vurdere en mer produktorientert tilnærming?
En mer produktorientert måte å jobbe på kan svare på noen utfordringer ved at dagens styring og organisering ikke henger godt nok sammen med brukerbehovene som skal løses.
Flere offentlige virksomheter opplever at dagens styring og organisering ikke henger godt nok sammen med brukerbehovene de skal løse. Utviklingsarbeid skjer i et komplekst landskap med stramme rammer, mange interessenter og økende krav til sammenhengende tjenester. Tradisjonelle beslutningslinjer og silostrukturer med «innebygd treghet» strekker ofte ikke til når behov og omgivelser er i rask endring.
Flere kjenner seg igjen i typiske utfordringer:
- Det går lang tid fra behov oppdages til endringer faktisk tas i bruk.
- Låsning til langvarige planer, fremfor å legge til rette for kontinuerlig læring og justering av kurs.
- Løsninger fra prosjekter utvikles i liten grad etter prosjektfasen, selv om behovene endrer seg.
- Et stadig mer sammensatt aktørlandskap, kombinert med økt forventing og ønske om tettere samarbeid og mer verdiskapning.
- Tjenester treffer ikke godt nok på reelle brukerbehov, eller er vanskelige å ta i bruk.
- Det pågår flere initiativ parallelt, noe som bygger overlappende funksjonalitet uten å utnytte felles plattformer og felleskomponenter.
- Utviklingsmiljøer blir ofte dratt mellom mange oppgaver og initiativ, med hyppige avbrudd og uklar prioritering over tid.
- Ulike miljøer trekker i hver sin retning: Utviklings- og teknologimiljøer ønsker gjerne å jobbe kontinuerlig med metoder og praksiser som gir mest mulig fleksibilitet i å møte behov, men kan møte styring og rammer som i praksis presser arbeidet inn i prosjektlogikk og periodiske leveranser.
Produktteam og produktområder kan etableres basert på flere ulike behov. For offentlige virksomheter vil politiske oppdrag, reformer, moderniseringsbehov e.l. også kunne danne bakgrunn for behov for produktorganisering.
En mer produktorientert og smidig måte å jobbe på kan svare på disse utfordringene
Mange av utfordringene ved dagens utviklings- og styringspraksiser handler om virksomhetens evne til å omstille seg når behov, rammer og føringer endrer seg. Smidige prinsipper er et middel for å bli mer brukerrettet, effektiv og treffsikker gjennom kontinuerlig forbedring. Dette er også en sentral driver for en mer produktorientert tilnærming, selv om smidige arbeidsformer også kan brukes i andre leveranseformer, som prosjekt.
I produktorganisering etableres tverrfaglige team som får ansvar for hele livsløpet til et produkt eller en tjeneste. Teamene jobber nærmere brukerne og prioriterer og justerer basert på effekt og innsikt. Et viktig aspekt i produktorganisering er å flytte fokuset vekk fra de spesifikke elementene som utvikles, og over til de reelle brukereffektene og verdiene som skapes. Slik blir det kortere vei fra behov til endring, og det blir lettere å levere riktig forbedring til riktig tid – innenfor offentlige rammebetingelser.
Etablering av tverrfaglige team satt sammen av ulike fagretninger kan føre til økt verdiskapning og synergieffekter på tvers av virksomheten ved å blant annet sikre et bredere perspektiv i problemløsningen, løfte forståelsen på tvers av organisasjonen og øke nysgjerrigheten mellom fagområder.
For å lykkes med produktorganisering må tverrfaglighet fungere både i teamene og på tvers av virksomheten. Ledelse, fagnettverk og støttefunksjoner bør gi felles retning og bidra til flyt, slik at teamene ikke blir stående alene med "hver sin" kompleksitet. Det er avgjørende at produktteam og produktområder ikke blir nye siloer. Der tjenester henger sammen i brukerreiser – også på tvers av virksomheter – må ansvar, prioriteringer og avhengigheter håndteres slik at helheten fungerer for brukeren. God styring må støtte at teamene jobber tett på kjerneoppdrag («forretningen»), og at prioriteringer bygger på forståelse for brukereffekt, risiko og gjennomførbarhet.