Begreper i produktorganisering

Den eller de som benytter seg av, konsumerer og/eller påvirkes av produktet, og som produktet er ment å skape verdi for. I offentlig sektor kan dette være alt fra innbyggeren som mottar en tjeneste, til en saksbehandler som bruker et internt system, eller en samarbeidende virksomhet.

Aktiv innhenting av brukernes faktiske behov, forventinger og erfaringer. Dette benyttes i et kontinuerlig oppdatert kunnskapsgrunnlag for det gitte problemet som skal løses, og produktet som utvikles.

I kontekst av produktorganisering menes det med domenekunnskap at produktteamet har god forståelse av fagområdet de jobber i, ikke bare teknologien.

Det handler for eksempel om å kjenne til:

• regelverk, ordninger og prosesser på området
• typiske brukerbehov og situasjoner
• hvordan dagens tjenester faktisk fungerer i praksis (inkl. unntak, snarveier, «sånn vi egentlig gjør det»)

Et produktteam innen for eksempel byggesøknader, sykepenger eller førerkort trenger domenekunnskap om akkurat dette området, slik at de ikke bare lager «riktig teknisk løsning», men løser de faktiske faglige og brukerrelaterte problemene på en god måte.

Praksis der man støtter og hjelper mennesker og organisasjonen med å tilpasse seg nye måter å jobbe på, slik at omstilling og endring gir ønsket positiv effekt.

Graden av sammenheng og framdrift i arbeidet med å utvikle og forbedre produkter, med mål om forutsigbare leveranser uten unødvendig ventetid, stans eller sløsing av tid. Flyt skapes ved en jevn og kontinuerlig strøm av arbeid gjennom ulike mennesker, roller, team, regelverk, styringsrammer og teknologi. Flyt omfatter både hvor effektivt et produktteam kan utvikle, forbedre og forvalte produktet over tid, samt hvor godt ulike produkter og tjenester henger sammen til én sammenhengende brukeropplevelse.

En regelmessig evaluering av teamets trivsel, samarbeid og arbeidsforhold. Teamet vurderer ulike områder som motivasjon, kommunikasjon, kvalitet og flyt, for å avdekke utfordringer tidlig og iverksette forbedringstiltak. Helsesjekker bidrar til å opprettholde et sunt og effektivt team over tid.

En iterasjon er en runde eller gjennomkjøring hvor et inkrement (en ferdigprodusert del av den totale løsningen) leveres. En iterasjon består av planlegging, gjennomføring og ferdigstilling av et inkrement. Neste iterasjon fortsetter med å planlegge, gjennomføre og ferdigstille et nytt inkrement.

Et inkrement kan ses på som en legokloss som bidrar til å bygger en hel løsning. Et inkrement skal være ferdig når iterasjonen avsluttes, og om arbeidet avsluttes før alt er ferdig har brukeren fått noen ferdige, fungerende enkelt-inkrementer.

Tilnærming til utvikling der man benytter den minste første versjonen av et produkt, som er god nok til å tas i bruk slik det er tenkt, selv om det ikke er komplett eller ferdig utviklet. En MVP muliggjør tidlig uttesting og innhenting av erfaringer og tilbakemeldinger fra brukere.

På norsk kan første akseptable løsning (FAL) benyttes.

Nyttestyring er en kontinuerlig praksis for å utrede, planlegge, gjennomføre og følge opp tiltak, slik at offentlige midler brukes til beste for samfunnet (i denne sammenhengen kan tiltak eksempelvis være et enkelt produkt, et produktormråde eller en tjeneste). Det innebærer å vurdere nytte- og kostnadsvirkninger av alternative tiltak og bruke vurderingen av tiltakets samfunnsøkonomiske lønnsomhet når tiltak utredes og ved evaluering av tiltaket underveis og i etterkant.

Nyttestyring handler om:

• å utrede i forkant for å velge det beste tiltaket (gjerne i samsvar med utredningsinstruksen)
• å planlegge gjennomføringen og oppfølgingen av tiltaket som er besluttet, slik at målene nås og nytten realiseres
• å gjennomføre tiltaket i henhold til planen, og vurdere endringer i planen i takt med ny kunnskap og endrede omgivelser
• å følge opp med løpende målinger og underveisevalueringer, for å utnytte muligheter underveis og justere kurs hvis nødvendig
• å etterevaluere for å vurdere om tiltaket bør justeres eller avsluttes og sørge for læring til framtidige tiltak

Et rammeverk for målstyring som kobler ambisiøse mål (Objectives) til målbare nøkkelresultater (Key Results).

Et produkt utvikles og forbedres over tid for å løse et behov eller et problem. Det kan være en digital løsning, en tjeneste, en fysisk vare eller kunnskap/støtte som brukes i tjenester, eller en kombinasjon av disse. Produktet består av funksjoner og egenskaper som gir verdi for brukerne og bidrar til ønskede samfunnseffekter. Når vi sier «produkt», mener vi hele livsløpet – fra utvikling til drift, videreutvikling og løpende forbedringer. Et produkt kan være en del av en større tjeneste, eller være en tjeneste i seg selv.

En prioritert liste over alt teamet ønsker å utvikle eller forbedre. Herunder funksjoner, forbedringer, feil som skal rettes, og andre oppgaver knyttet til produktet. Køen er et levende dokument som endres etter hvert som prioriteringer justeres. Produktkø omtales ofte som "backlog" eller "produktbacklog".

En samling av relaterte og tilgrensede produkter og produktteam under felles strategisk retning og ledelse. Et produktområde består som regel av 2-9 produktteam, og ledes gjerne av en produktområdeeier som har overordnet ansvar for området. Produktområder kan også omtales ved andre begreper, som eksempelvis produktkategorier eller produktfamilier.

Tverrfaglig organisering av utvikling og forvaltning rundt et produkt, eller tjeneste, istedenfor funksjonelle avdelinger eller midlertidige strukturer som prosjekter. Denne måten å organisere på er inspirert av smidig arbeidsform, tverrfaglighet og sterkt brukerfokus.

Hele eller deler av virksomheten organiseres slik at struktur, styring, ledelse, kultur, kompetanse og arbeidsprosesser tilrettelegger for kontinuerlig produktutvikling. Produktorganisering skifter fokus fra funksjonelle siloer og midlertidige prosjekter til varige, autonome produktteam som trinnvis forbedrer helhetlige produkter basert på brukernes tilbakemeldinger. Først og fremst kjennetegnes produktorganisering av selvstendige og tverrfaglige produktområder og produktteam som har eierskap til hele produktets livssyklus.

En kulturell og strategisk holdning der virksomheten tenker og handler ut fra produkter og den verdien de skaper over tid. Det innebærer et langsiktig og helhetlig ansvar for brukernes behov og problemene som skal løses, basert på innsikt og læring.

En tverrfaglig og autonom gruppe satt sammen av de fagfeltene og rollene man trenger for å løse et gitt problem, ut fra hyppig utprøving og evaluering. Produktteamet har ansvar for å finne den beste løsningen innenfor gjeldende rammer på et behov, inkludert å både utvikle og drifte produktet eller produktene som gir dette. Dette inkluderer blant annet utforsking, drift, forvaltning og kontinuerlig forbedring, for å sikre kontinuerlig opplevd brukerverdi og relevans.

Et produktteam bør normalt dekke minst tre perspektiver: fag/forvaltning, brukeropplevelse/design og teknologi/data. Disse omtales ofte som en produkttrio. I offentlig tjenesteutvikling er det ofte også behov for juridisk kompetanse, slik at regelverks- og etterlevelsesspørsmål avklares tidlig. Når dette perspektivet legges til, omtales det noen ganger som en produktkvartett.

En øvelse der teamet ser tilbake på en gjennomført arbeidsperiode (for eksempel slutten av en sprint) for å vurdere hva som fungerte bra og hva som kan forbedres. Hensikten er å skape en kultur for kontinuerlig læring og forbedring, ved at teamet identifiserer konkrete tiltak de vil prøve i neste arbeidsperiode.

Viljen til å ta risiko for å oppnå verdiskaping. En tydeliggjøring av hvor mye risiko virksomheten tolererer i jakten på resultater.

Praktiske måter å planlegge og gjennomføre arbeid på i små, håndterbare steg, slik at dere kan lære underveis og justere kursen raskt. De kjennetegnes ofte av korte arbeidsperioder, tett samarbeid på tvers av fag, hyppige leveranser, kontinuerlig prioritering og jevnlig innhenting av tilbakemeldinger fra brukere og drift. Målet er å redusere risiko og treffe bedre, ved å teste, forbedre og levere litt og ofte – i stedet for å vente lenge på «alt er ferdig».

I hvilken grad virksomheten evner å jobbe smidig i praksis av styring, ledelse og samarbeid, ikke kun i enkeltteam. En virksomhet med høy smidig modenhet klarer å prioritere etter mål og effekt, ta beslutninger raskt, lære av data og brukerinnsikt og tilpasse seg endrede behov uten store omkamper. Lav smidig modenhet betyr ofte at smidige tiltak stoppes av uklar styring, mange avhengigheter, tung rapportering, lite handlingsrom eller kultur som belønner etterlevelse av planer mer enn læring og forbedring.

En måte å lede og prioritere utviklingsarbeid på der en styrer etter mål og effekt, fremfor detaljerte planer og milepæler. Målet er å få bedre flyt, raskere forbedringer og mer kontroll gjennom hyppig oppfølging og brukerinnsikt– i stedet for låsing til detaljerte styringsdokumenter og planer, som fort blir utdatert.

En smidig arbeidsmetodikk der man jobber rytmisk i faste sykluser. Hver sprint har en definert varighet (f.eks. 2-4 uker), og målet er at teamet leverer noe konkret (en del av produktet) i løpet av sprinten. Ved slutten av hver sprint evalueres arbeidet, og brukere involveres ideelt sett via for eksempel brukertesting eller demo, slik at teamet får innsikt i hvordan produktet oppleves.

Vedlikeholdsetterslep som oppstår over tid dersom man ikke setter av nok tid og ressurser til å forbedre og rydde opp i den tekniske løsningen fortløpende. Teknisk gjeld gjør det gradvis vanskeligere og dyrere å endre eller videreutvikle produktet. For å unngå oppbygging av teknisk gjeld bør kvalitet bygges inn fra start, og områder som universell utforming, informasjonssikkerhet og driftsstabilitet tas hensyn til underveis i utviklingen – ikke som noe som legges på i etterkant.

Ledelsespraksis som veksler mellom en stram fase med tydelige mål og retning (tight), en løs fase preget av autonomi i gjennomføringen (loose), og igjen en stram fase med tett oppfølging, evaluering og læring (tight).

En ytelse, eller et sett av ytelser, som gir verdi til bruker eller mottaker, enten gjennom direkte kontakt eller digitale løsninger. Offentlige tjenester har formål om å bidra til å oppfylle samfunnsoppdrag, lovpålagte oppgaver og/eller politiske mål. Tjenester kan bestå av flere underliggende produkter, prosesser og former for kompetanse som sammen muliggjør leveransen av en helhetlig opplevelse eller funksjon.