Arbeidet med de sju livshendelsene

Livshendelser og livssituasjoner er et godt utgangspunkt for å sette brukeren i sentrum. Målet er at offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige av brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem.

Hva sier digitaliseringsstrategien om offentlige tjenester? 

Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for brukerne, uavhengig av hvilke offentlige virksomheter som tilbyr dem. Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter må samarbeide på tvers av forvaltningsnivåer, sektorer og med næringslivet og frivillige organisasjoner for å lykkes med denne ambisjonen. Brukerne er innbyggere, frivillig sektor og offentlige og private virksomheter.

Det offentlige skal ikke la seg stoppe av tradisjonelle sektorgrenser, tungvinn organisering, tekniske utfordringer, eller juridiske hindre. Møter man på slike utfordringer når man skal lage gode innbyggerrettede tjenester, må det offentlige sørge for å løse disse.

Regjeringens digitaliseringsstrategi trekker frem syv livshendelser som skal prioriteres i arbeidet med å lage brukervennlige og sammenhengende tjenester. Disse er:

  1. Få barn
  2. Alvorlig sykt barn
  3. Miste og finne jobb
  4. Ny i Norge
  5. Starte og drive en bedrift
  6. Dødsfall og arv
  7. Starte og drive en frivillig organisasjon
Sju livshendelser i digitaliseringsstrategien

Formålet med arbeidet er en enklere hverdag for innbyggere, næringsliv og frivilligheten. Brukerne skal oppleve møtene med offentlig sektor som sammenhengende og effektive. Tjenestene skal utvikles slik at brukerne får enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp.

Hva er en sammenhengende tjeneste?

Digitaliseringsstrategien beskriver hva en sammenhengende tjeneste er og hva som er målet med å lage sammenhengende tjenester:

En sammenhengende tjeneste er ikke nødvendigvis én tjeneste eller én prosess. Det er et mål å utvikle løsninger som gjør at når privatpersoner er pålogget en kommunal, fylkeskommunal eller statlig løsning eller nettside, blir relevant informasjon, meldinger og tjenester fra andre offentlige virksomheter gjort tilgjengelige samtidig.

Brukerne skal få enkel tilgang til sine data, relevant informasjon og hjelp. Dette kan gjøres gjennom systematisk tilrettelegging av informasjon for at brukeren skal ha data om seg selv tilgjengelig i ulike kontekster i dialogen med offentlig sektor. Dette krever ikke nye sentrale portaler, men kan innebære utvikling av funksjonalitet som kan inngå i offentlige løsninger.

Digitaliseringsdirektoratet og KS jobber sammen

Digitaliseringsdirektoratet har ansvar for å etablere faglige fora og tverrgående grupper med de involverte direktoratene og KS. Digitaliseringsdirektorat og KS skal utvikle metoder og samle kunnskap om brukerorientering, organisering og koordinering i utviklingen og drift av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer.

Handlingsplan for regjeringens digitaliseringsstrategi og status for tiltak

KS, Skate og Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for 2020 basert på regjeringens digitaliseringsstrategi "Én digital offentlig sektor". Den inneholder flere innsatsområder, og for hvert innsatsområde er det flere initiativer. Du finner status for arbeidet med de syv livshendelsene på handlingsplanens nettsider,

Samarbeid i det offentlige og med private er krevende, blant annet fordi offentlig sektor er omfattende og fordi sektorprinsippet fremdeles står sterkt i norsk forvaltning. Det er krevende å få gjennom omstillingsforslag som favner flere sektorer og departementsområder, selv om løsningene er bedre for brukerne. Les om dette i masteroppgaven Å løse floker i offentlig sektor fra 2019 - En casestudie av prosjektet «Vilkår for førerett» og bruk av systemorienterte metoder i offentlig samarbeidsinnovasjon.

Syv utvalgte livshendelser

Viktige situasjoner og livshendelser skal velges som utgangspunkt for utvikling av sammenhengende tjenester, står det i Digitaliseringsstrategien. Livet er fullt av ulike livshendelser på ulike nivåer. Flere av de syv utvalgte livshendelsene inngår i EUs målinger av digitalisering i offentlig sektor i Europa. Dette gir oss mulighet til å sammenligne digitaliseringsarbeidet i Norge med digitalisering i andre europeiske land. Les mer om EUs målinger av livshendelser.

De syv livshendelsene som er trukket frem i Digitaliseringsstrategien, vil følges opp av regjeringen, men utelukker ikke at det offentlige også jobber med andre livshendelser. For å fokusere arbeidet er likevel disse sju livshendelsene prioritert. Dette betyr blant annet at flere av de offentlige finansieringsordningene prioriterer prosjekter som adresserer de syv utvalgte livshendelsene. Ved å prioritere syv kan vi fokusere ekstra godt på disse og få viktige erfaringer og kunnskap med samarbeid og utvikling på tvers for nye livshendelser.

Er livshendelser noe «nytt»?

Det er ikke et nytt perspektiv å utvikle offentlige tjenester – og mer spesifikt offentlige digitale tjenester – ut fra et livshendelsesperspektiv. Allerede på 90-tallet var livshendelser et begrep. I prosjektet «Livs-IT» fra 2002-2003 fra brukte man Livshendelser som innfallsvinkel. Siden den gang har livshendelser blitt benyttet for å gi innbyggere og næringsliv en enklere inngang til offentlige tjenester. Eksempler på dette finner vi på Norge.no, Altinn.no, helsenorge.no og skatteetaten.no.

Forsiden til Norge.no viser bruk av livshendelser som måte å sortere tjenester

Hvordan jobbes det med å komme i gang?

Ansvaret for livshendelsene er lagt til departementene. Seks departementer er ansvarlige for de syv livshendelsene.

Hvert enkelt departement skal være ansvarlig for å trekke inn andre fagansvarlige departementer, KS og andre aktuelle samarbeidspartnere i behovskartleggingen og utviklingen av en sammenhengende tjeneste. Digitaliseringsministeren skal bidra til å sikre helhet, effektiv ressursbruk og sammenheng i arbeidet med realisering av IKT-tiltak for sammenhengende tjenester. 

Disse departementene er ansvarlige for livshendelsene:
Få barn Alvorlig sykt barn Miste og finne jobb Ny i Norge Starte og drive bedrift Dødsfall og arv Starte og drive en frivillig organisasjon
Arbeids- og sosial-departementet (ASD) Helse- og omsorgs-departementet (HOD) Arbeids- og sosial-departementet (ASD) Kunnskaps-departementet (KD) Nærings- og fiskeri-departementet (NFD) Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD) Kultur-departementet (KUD)

 

Arbeidet med de syv livshendelsene skjer på flere nivåer

Det er nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe med representanter fra alle departementer som har ansvar for livshendelser. Gruppen skal følge opp og samordne arbeidet på departementsnivå. Gruppen bestå av deltakere fra ASD, HOD, KD, KUD, NFD, KMD, BFD og KS.  

Arbeidsgruppen møtes jevnlig for erfaringsdeling og for å løse praktiske spørsmål. Gruppen skal ha oversikt over gjennomføringen av tiltak og prosjekter og hjelpe til med å løse utfordringer med å jobbe på tvers av departementer og sektorområder. Eksempler på utfordringer er eierskap og finansiering av tjenester på tvers, behov for endringer i regelverk og deling av data.  Digitaliseringsdirektoratet er sekretariat for denne interdepartementale gruppen for sammenhengende tjenester.

For å få til sammenheng på tvers i offentlig sektor må stat, kommuner og fylkeskommuner jobbe sammen. Digitaliseringsdirektoratet og KS skal sammen etablere faglige fora og tverrgående grupper for aktører i livshendelsene. Digitaliseringsdirektorat og KS skal blant annet:

  • utvikle metode
  • samle kunnskap om brukerorientering
  • samle kunnskap om organisering og koordinering i utvikling og drift,

av sammenhengende tjenester på tvers av fagsektorer og forvaltningsnivåer.

Det konkrete arbeidet med å utvikle tjenestene og å skape sammenheng skjer i både statlige, fylkeskommunale og kommunale virksomheter. Mange tjenester finnes allerede, noen tjenester må utvikles fra bunnen av, mens andre må fornyes slik at de passer inn i en sammenhengende tjenestekjede. Livshendelsene skaper rammen for utvikling og utforming for hvordan dette skal gjøres. Arbeidet er omfattende og kontinuerlig. Det betyr at det hele tiden vil komme nye tjenester, nye elementer og nye koblinger som skal inn i livshendelsene. Regelverk og deling av data og brukerinvolvering er kjerneaktiviteter i dette arbeidet.

Flere virksomheter er i gang med å utvikle nye tjenester. Eksempelvis er man gang med å lage en ny løsning for oppgjør etter dødsfall. Dette er et samarbeid som har blitt igangsatt gjennom DSOP-samarbeidet. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring holder på med å lage et tilskuddsregister for frivillige organisasjoner, slik at det blir enklere å finne statlige tilskuddsordninger for frivillig sektor. NAV har tegnet ut brukerreiser for livshendelsene «Å få barn» og «Miste og finne jobb». Helsedirektoratet og direktoratet for eHelse har laget et kunnskapsunderlag for livshendelsen «Alvorlig sykt barn». Dette er bare noen eksempler på hvordan arbeidet har startet. Mange av livshendelsene går over i hverandre og krever at virksomhetene arbeider sammen og ikke løser livshendelser på hver sin tue. Et eksempel på dette er livshendelsene «Å få barn» som ASD har ansvar for og «Alvorlig sykt barn» som HOD har ansvar for. Svært mange av tjenestene som inngår i livshendelsene leveres gjennom kommunen. Dette krever at KS og kommunene er aktive aktører i arbeidet med livshendelsene.

Hva er viktig fremover i arbeidet med livshendelser?

  • Utvikle godt samarbeid på tvers
  • Ha brukeren i sentrum i alt arbeid
  • Samle, dele og gjenbruke data på trygge måter
  • Dele erfaringer og lære av egne og andres feil

Har du spørsmål, ta kontakt:

Mona Hovland Jakobsen

Mona Hovland Jakobsen

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet

Mona har lang erfaring med forskning og rådgiving innen brukerorientering og teknologiutvikling fra Telenors forskningsavdeling. I Digitaliseringsdirektoratet har hun jobbet med brukerorientering og brukerinnsikt i en rekke offentlige digitaliseringsprosjekter. Nå arbeider Mona spesielt med tverrsektoriell tjenesteutvikling og innovasjon innenfor sammenhengende tjenester på de syv livshendelsene som er valgt ut i digitaliseringsstrategien for offentlig sektor. I tillegg til hovedfag i Medier og kommunikasjon har hun mastergrad i Fremtidsrettede organisasjoner, strategier og ledelsesformer fra Handelshøyskolen BI, samt masteremne i Digital transformasjon fra OsloMet.

Telefon
+47 918 77 642

Hans Gøran Nilsson

Seniorrådgiver
Digitaliseringsdirektoratet
Telefon
+47 902 71 793