Nesten hele befolkningen bruker digitale tjenester i hverdagen, men forskjeller i kompetanse består. Alder, utdanning og arbeid spiller en avgjørende rolle for hvem som mestrer det digitale samfunnet.
Digdir har gjennomført en ny befolkningsundersøkelse om digital kompetanse 2025, i samarbeid med Verian. Undersøkelsen viser at den digitale kompetansen i Norge samlet sett er høy og stabil. Samtidig peker funnene på tydelige forskjeller i befolkningen, og et økende behov for mer målrettet innsats.
– Nesten hele befolkningen er nå digitale brukere. 98 prosent bruker internett og digitale verktøy i hverdagen, og digital deltakelse er i dag i praksis universell blant dem som har deltatt i vår undersøkelse, sier Frode Danielsen, direktør i Digdir.
Når alle er påkoblet, oppstår forskjellene på et annet nivå.
– Vi ser at utfordringen ikke lenger er om folk deltar digitalt, men hvordan de mestrer deltakelsen. Det er særlig de mer avanserte og vurderingskrevende ferdighetene som skaper forskjeller, sier Danielsen.
Stabil utvikling – men økte krav
Undersøkelsen viser at befolkningens digitale kompetanse har vært stabil siden 2020, til tross for at kravene til hva som regnes som digital kompetanse har økt. Dette tyder på at mange har klart å følge den teknologiske utviklingen. Samtidig skjuler stabiliteten klare forskjeller.
– Regjeringens mål er et digitalt Norge der alle kan delta trygt og aktivt. Denne rapporten viser at vi har kommet langt, men også at det fortsatt er hull i kompetansen – spesielt når det gjelder sikkerhet, kildevurdering og nye teknologier som kunstig intelligens, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung.
Tydelige forskjeller mellom grupper
Undersøkelsen peker på tre hovedfaktorer som forklarer forskjeller i digital kompetanse:
• Alder – yngre og middelaldrende har høyest kompetanse
• Utdanning – høyere utdanning gir høyere kompetanse
• Arbeid – arbeidslivet er en viktig læringsarena
Blant personer med jobber som krever digitale ferdigheter, er nivået betydelig høyere enn i resten av befolkningen.
Samtidig viser funnene at høy bruk av digitale tjenester ikke nødvendigvis leder til høy kompetanse. Mange brukere mangler kunnskap om blant annet digital sikkerhet og kildevurdering.
Nye gap kan øke svindel
Mens nordmenn scorer høyt på grunnleggende ferdigheter som e-post og informasjonssøk, er kompetansen lavere på nyere områder. KI- og sikkerhet peker seg ut med lavere nivå av kompetanse.
Dette gir et mer sammensatt bilde av digital sårbarhet. Økt digital sårbarhet kan gi svindlere større spillerom i samfunnet.
Flertallet i befolkningen opplever behov for å styrke sine digitale ferdigheter. Samtidig har mange ikke tilgang til relevante opplæringstilbud – særlig blant de som trenger det mest.
– Dette viser at vi må jobbe smartere med hvordan vi når fram med tilbudene. Det holder ikke å bare tilby kurs – vi må sørge for at de faktisk treffer dem som trenger det mest, sier Frode Danielsen.
Behov for bedre samspill
Digdir følger opp regjeringens digitaliseringsstrategi og har en sentral rolle i arbeidet med å styrke digital kompetanse i befolkningen.
– Denne kartleggingen gir oss et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet videre, sier Danielsen.
Han peker særlig på behovet for bedre samspill på tvers av forvaltningsnivåer.
– Skal vi lykkes med digital inkludering, må vi jobbe sammen. Kommunene spiller en helt avgjørende rolle i å tilby opplæring og veiledning der folk bor. Det er der mange møter det offentlige i praksis.
Undersøkelsen konkluderer med at en generell tilnærming til digital kompetanse ikke er nok. Tiltak må i større grad tilpasses ulike målgrupper og behov.